Fredag 8. desember 2017
FYR OG FLAMME: USAs anerkjenning av Jerusalem som Israels hovedstad har utløst store demonstrasjoner, som her i Gaza by. FOTO: Adel Hana, AP/NTB SCANPIX
Rivaliserende palestinske fraksjoner maner til samhold etter Jerusalem-utspill:
Truer med nytt opprør
Rutinert: Saeb Erekat.
SVAR: USAs anerkjenning av Jerusalem må besvares med palestinsk enhet og en ny intifada, mener Hamas-talsmannen Sharhabil al-Gharib.

Palestina

USAs president Donald Trump anerkjente onsdag Jerusalem som Israels hovedstad, og trosset med dette alle advarsler fra ledere verden over.

Den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu takket Trump for å ha «anerkjent Israels historiske rett til Jerusalem som hovedstad».

Norge, EU, FN, Russland og arabiske land har fordømt Trumps erklæring og advart mot følgene.

Trump har satt sinnene i kok i arabiske land, og den tidligere palestinske sjefforhandleren Saeb Erekat sa i går at tida er inne for en enstatsløsning, med samme politiske og sosiale rettigheter for alle borgere.

– Erklæringen gir Israel grønt lys til å endre demografien i Jerusalem, kaste ut palestinerne og omskrive historien. Dette er dødsstøtet mot enhver løsning for etablering av Palestina. Israel er en okkupasjonsmakt, som vi vil bekjempe inntil det historiske Palestina er gjenopprettet, sier parlamentarisk talsmann for Hamas, Sharhabil al-Gharib, til Klassekampen på telefon fra Gaza.

Den palestinske presidenten Mahmoud Abbas fordømte onsdag Trumps erklæring som «et brudd på folkeretten».

– En hovedstad deles ikke ut av en leder. Trumps anerkjennelse endrer ikke det faktum at Jerusalem er arabisk og hovedstaden i Palestina, sa Abbas.

Fakta

Striden om Jerusalem:

• Etter FNs delingsplan for det britiske Palestina-mandatet fra 1947 skulle Jerusalem, som er en hellig by for flere religioner, være under internasjonal kontroll.

• Planen ble aldri satt ut i livet. Etter krigen i 1948 ble byen delt mellom Israel, som tok Vest-Jerusalem, og Jordan som tok kontroll i øst.

• Israel okkuperte Øst-Jerusalem under seksdagerskrigen i 1967 og har senere annektert området. FNs sikkerhetsråd har slått fast at okkupasjonen er ulovlig.Kilde: NTB

I beredskap

Ismail Haniyeh, lederen for islamistbevegelsen Hamas, ba onsdag palestinerne sette interne uenigheter til side og kjempe sammen mot «aggresjonen» fra USA.

Ifølge al-Gharib savnes en handlingsvilje i Abbas sitt parti Fatah for å samle troppene innad.

– Vi forventet at Abbas skulle fremme en handlingsplan og ikke bare fordømme. Vi forventet at han skulle stanse sikkerhetssamarbeidet med Israel og danne en nasjonal samlingsregjering. Hamas er i full beredskap. Tida for motstandskamp er inne, sier al-Gharib. Han sier videre at «forhandlinger i flere tiår ikke har gitt palestinerne noe annet enn enda flere bosettinger på palestinsk land».

Ber om samling

Dala Salama, medlem i Fatahs sentralstyre, er ute og demonstrerer i Nablus på Vestbredden når Klassekampen ringer henne. Hun forteller om store demonstrasjoner i palestinske byer på Vestbredden.

– Vi kjemper videre. Det stemmer ikke at Abbas ikke jobber for nasjonal enhet. Han har sagt at avgjørelser nå skal fattes etter at alle fraksjoner samler seg. Jerusalem er større enn interne splittelser. Han har også gjort det klart at alle palestinerne sammen skal velge strategi framover, sier hun.

Når det gjelder Erekats utspill om en enstatsløsning, understreker hun at alle muligheter er oppe til diskusjon også enstatsløsning.

– Abbas sa tidligere i år til FN at om tostatsløsning går i vasken, slik det nå har gjort, vil palestinerne kjempe for enstatsløsninger med like politiske rettigheter. Trump har med dette gjort USA til en fiende av Palestina, på lik linje med okkupasjonsmakten.

Russland-skandalen

Den amerikanske Kongressen vedtok i 1995 å flytte USAs ambassade til Jerusalem, men samtlige presidenter har siden da utsatt å sette dette ut i livet.

Sayed Shalaby, Egypts tidligere ambassadør i Oslo under den første Oslo-avtalen, sier Trump ønsker å framstå som en «annerledes leder, en som holder ord og tør det andre ikke har turt.

– Jeg tror Trumps anerkjennelse er hans måte å trekke oppmerksomheten vekk fra Russland-skandalen. Avgjørelsen bekrefter for muslimer verden over at USA ikke er interessert i en rettferdig løsning for palestinerne. Han setter sine allierte i en pinlig situasjon foran deres folk, sier han.

– Anerkjennelsen av Jerusalem som Israels hovedstad er en gave til ekstreme krefter i regionen. Jeg tror vi kommer til å se mer terrorisme i tida som kommer.

amalw@klassekampen.no

Tirsdag 16. januar 2018
DRAMATISK: Hvis FN må kutte i tilbudet til millioner palestinske flyktninger, kan resultatet bli katastrofalt, sier FNs Christopher Gunnes.
Mandag 15. januar 2018
KORRUPT: Midtøsten-analytiker Nicholas Noe mener USA og EU finansierer et elitesystem som skaper problemene tunisiere protesterer mot.
Lørdag 13. januar 2018
KOALISJON: Uvissheten og tids­perspektivet for nyvalg i Tyskland tvinger fram en ny storkoalisjon i EU-krisenes tegn.
Fredag 12. januar 2018
PENTAGON-PLAN: Donald Trump og Pentagon utvikler ny atompolitikk. På planen står nye atomvåpen som skal bli enklere å bruke.
Torsdag 11. januar 2018
URO: Én person er drept og minst 200 arrestert i Tunisia. – Regjeringen må møte folk på halvveien før ting kommer ut av kontroll, sier fag­foreningstopp til Klassekampen.
Onsdag 10. januar 2018
MØTES: Familiegjenforening er blant sakene på dagsordenen i den nye kontakten mellom Nord- og Sør-Korea.
Tirsdag 9. januar 2018
SLIPPER IKKE INN: Israel skal stenge tilhengere av boikott ute. – Et klart tegn på at boikottkampanjen virker, sier leder av Palestinakomiteen, Kathrine Jensen.
Mandag 8. januar 2018
MØTES: I går startet de tyske sosialdemokratene og Angela Merkels kristendemokrater nye samtaler om storkoalisjon. Det er ennå mange skjær i sjøen.
Lørdag 6. januar 2018
OL-ÅND: Nord-Korea og Sør-Korea møtes tirsdag for å diskutere OL.
Fredag 5. januar 2018
PRESS UTENFRA: Irans fiender later som de er bekymret for det iranske folket for å presse fram regimeskifte, mener kritikere. USAs trusler mot atomavtalen øker usikkerheten som driver protestene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk