Fredag 8. desember 2017
KONSULENTENES VENN: Linda Hofstad Helleland og hennes forgjenger Thorhild Widvey har satt ut 15 saker til utredning siden 2013, mot fem i Stoltenberg-regjeringens siste periode. 8Foto: Anniken C. Mohr
Kulturdepartementet bruker mer penger på eksterne konsulenter etter at Høyre inntok kontorene:
Tredobler konsulentbruken
Undersak

Tjener på vekst i kulturutredninger

Flere konsulentselskaper har spesialisert seg på samfunnsøkonomiske analyser av kulturbransjene de siste årene. Et av disse er Menon Economics, som har vunnet tre større anbud siden regjeringsskiftet i 2013. Så seint som denne uka ble selskapet tildelt en større utredning av musikkfeltets økonomi, til en verdi av to millioner kroner.

– Generelt har jeg inntrykk av at markedet for eksterne utredninger er i jevn vekst, men takten har ikke økt med denne regjeringen. Det er i hvert fall ikke alle departementer som har samme utvikling som Kulturdepartementet, uten at jeg tør si hva som er årsaken. Dette kan jo også være avhengig av den enkelte statsråd, sier Leo A. Grünfeld, partner og styreleder i Menon Economics.

I fjor solgte Menon Economics tjenester for 49 millioner kroner og satt igjen med et overskudd før skatt på 9,4 millioner kroner.

– Vår vekst og lønnsomhet har liten sammenheng med oppdragene vi har fått fra Kulturdepartementet. Vi har en rekke andre oppdragsgivere på andre områder. Men vi synes det er spennende at Kulturdepartementet har et ønske om at flere eksterne kan bidra med utredningsarbeid, sier Grünfeld.

I likhet med de fleste av sine ansatte, er Grünfeld utdannet samfunnsøkonom. Kostnadseffektivitet og samfunnsøkonomisk lønnsomhet er blitt stadig viktigere kriterier innen offentlig forvaltning og politikkutforming.

– Men samfunnsøkonomiske vurderinger handler ikke bare om kostnadseffektivitet, men vel så mye om å verdsette ulike behov i samfunnet, noe som ikke minst er viktig på kulturfeltet, påpeker Grünfeld.

Masud Gharahkhani
Konsulentbruken har skutt i været siden Høyre overtok Kulturdepartementet. Arbeiderpartiet etterlyser økt politisk handle­kraft framfor flere utredninger.

Kultur- politikk

«Utredning av økonomi og pengestrømmer i musikkbransjen.» «Fremtidsanalyser tilknyttet arbeidet med Kulturmeldingen».

Dette er noen av de eksterne konsulentrapportene og utredningene som Kultur­departementet har bestilt siden Høyre overtok statsrådsposten i 2013 (se sidesak).

Masud Gharahkhani, Arbeiderpartiets kulturpolitiske talsperson på Stortinget, mener Kulturdepartementets utredningsiver ikke står i stil med evnen til å gjennomføre konkret politikk.

– Vi har fått en kulturminister som er verdensmester på å utrede og reise rundt i Norge for å invitere til samrådsmøter. Men når det kommer til statsbudsjettet, er det kutt over hele linja. Problemet er at hun mangler gjennomslag i sin egen regjering, sier han.

Fakta

Utreder kulturfeltet:

• Kulturdepartementet har under Høyres ledelse satt ut 15 større utredningsoppdrag på anbud til en prislapp på 500.000 kroner eller mer.

• I halvparten av utredningene står samfunnsøkonomiske spørsmål om kostnadseffektivitet, konkurranse og pengestrømmer sentralt.

• Den rødgrønne regjeringen brukte 2,7 millioner på liknende oppdrag innen kultur- og mediefeltet i sin siste fireårsperiode, fire ganger mindre enn dagens regjering.

• Utredningene danner som regel grunnlag for seinere politiske tiltak.

– Skyldes høye ambisjoner

Klassekampen har bedt Kulturdepartementet om en oversikt over samtlige utlysninger av eksterne konsulentoppdrag med en prislapp på 500.000 kroner eller høyere de siste åtte årene.

Oversikten viser at den rødgrønne regjeringen satte ut fem slike større oppdrag på kultur- og mediefeltet i sin siste fireårsperiode. Etter den blåblå valgseieren høsten 2013 og fram til i dag er antallet tredoblet. I alt 15 utredninger i denne kategorien er bestilt via det offentlige anbudstorget Doffin siden regjeringsskiftet.

For disse har Kulturdepartementet betalt 12,3 millioner kroner, som i hovedsak er gått til private konsulentselskaper i Oslo.

Blant gjengangerne på lista er Menon Economics, Oslo Economics og ideas2evidence. Dette er private konsulentfirmaer som har profilert seg på samfunnsøkonomiske analyser i kultur- og mediefeltet.

Kulturminister Linda Hofstad Hellelands statssekretær Bård Folke Fredriksen tror økningen har en naturlig forklaring.

– I den grad dette skyldes noe annet enn tilfeldigheter, så er økningen et resultat av denne regjeringens store ambisjoner på en rekke områder innen kulturfeltet. Det er heller ikke unaturlig at ambisjonsnivået har vært større for en ny regjering, sammenliknet med den forrige i sin siste periode, sier Fredriksen.

Han mener de eksterne utredningene har vært både nødvendige og nyttige som grunnlag for flere av stortingsmeldingene de siste årene, om blant annet pengespill, finansiering av NRK og kommersiell allmennkringkasting. To nye store meldinger er under arbeid, om frivillighet og kultur.

– Dette er store og omfattende saker som krever at vi følger statens utredningsinstruks og at vi har et godt kunnskapsgrunnlag før vi legger fram forslag for Stortinget, sier Fredriksen.

Lukrativ bransje

Gharahkhani fra Ap trekker fram filmbransjen som et eksempel på et område som har vært mye utredet de siste årene, men hvor det fortsatt mangler konkrete tiltak for å sikre inntektene til norsk filmbransje i konkurranse med strømmetjenester som Netflix og HBO.

I 2014 bestilte daværende kulturminister Thorhild Widvey «Utredning om økonomi og pengestrømmer i filmbransjen» til 1,4 millioner kroner fra konsulentfirmaet ideas2evidence. I år har kulturminister Helleland satt ut en ny utredning med nesten likelydende problemstilling: «Utredning av pengestrømmene i verdikjeden for norske filmer og serier».

Denne gangen er det Menon i samarbeid BI Centre for Creative industries som skal besvare ministerens spørsmål. Prislappen er den samme som for den første utredningen, 1,4 millioner kroner.

– Det virker som det er blitt lukrativt å drive med slike konsulenttjenester med den kulturministeren vi har i dag, sier Gharahkhani.

I forrige uke deltok han på en demonstrasjon mot Kulturdepartementets kutt i budsjettet til Norsk Filmfond med til sammen 16 millioner kroner.

– Samtidig som regjeringen bestiller den ene rapporten etter den andre for å analysere inntektssvikten i norsk filmbransje, så kutter de kraftig i pengestøtten som er avgjørende for at norsk film skal lykkes i utlandet. Dette viser at vi har nok rapporter og utredninger nå. Det vi trenger, er handling, sier han.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 23. juni 2018
Minst én av fire elever ved St. Sunniva skole går på kulturskolen, mens andelen er 0 ved andre skoler i Oslo. – Vi må ta skeivfordelingen på alvor, sier Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd.
Fredag 22. juni 2018
I bydel Sagene i Oslo går rundt én av fire elever på kultur­skolen. På Stovner er andelen én av tjue.
Torsdag 21. juni 2018
Pedagogikkforsker Kirsten Sivesind mener de nye læreplanene i norsk skole er altfor ­opptatt av å teste elevene.
Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk