Klassekampen.no
Torsdag 7. desember 2017
Ikke for alle: Den japanske kosten med mye fisk går for å være sunn, men ikke alle reagerer like godt på den. Her en tunfisk. Foto: Roslan Rahman, AFP/NTB scanpix
Superdietten finnes ikke
Biff er dårlig, brokkoli er bra, tror vi. Men så enkelt er det ikke. Genene avgjør hva som er sunt for nettopp deg.

ernæring

Glem det meste du har hørt eller lest om dietter. I hvert fall dersom det hevdes at den ene eller andre dietten er den «beste».

Hvordan dietter fungerer er nemlig helt avhengig av genene dine. Derfor vil ulike folkegrupper og ulike individer respondere forskjellig på maten de spiser. Som jeg har skrevet tidligere, vil for eksempel mange indere leve godt med en vegetarisk diett, mens det kan volde problemer for mange europeere (ikke minst fordøyelsesmessig).

Biff, rødvin eller grønn te

Grunnen til dette er at genene våre over tid er blitt tilpasset det miljøet vi lever i, og den maten vi har til rådighet. Det mest kjente eksempelet på dette er hvordan mange folkegrupper har utviklet forlenget toleranse for melkesukker, og dermed kan ha kumelk på menyen selv i voksen alder. Mens andre, som øst-asiatene, ikke kan fordøye melkesukker (i vanlig, ugjæret form) etter spedbarnsalderen.

At dette gjelder flere av de mest kjente diett-typene, er nå vist i en undersøkelse gjort ved Texas A & M University, og publisert i Genetics. Her testet de fire vanlige dietter: En var den typisk amerikanske, med masse fett, biffer og raffinerte karbohydrater. En annen var det som er blitt kalt Middelhavsdietten, med olivenolje, skalldyr, tomater – og ikke glem rødvinen! En tredje var japansk (ris, grønn te, fisk) og den fjerde den mye omtalte Atkins-dietten. med mye fett og proteiner, og minst mulig karbohydrater.

En diett for enhver

Disse diettene ble testet ut på individer med ulike gener. Som ventet, falt den amerikanske dietten dårlig ut for mange. Men ikke for alle. Mer overraskende var at de «sunne» diettene ikke var like sunne for alle. Noen reagerte svært dårlig på den japanske, og det fantes også folk som la på seg av (den vanligvis slankende) Middelhavsdietten.

Forskerne klarte altså ikke å finne den «ene» dietten som var bra for alle. Lærdommen var at hver av oss må finne den dietten som passer best for oss, eller for genene våre. Etter hvert kan vi nok få kostråd basert på en gentest, men inntil dess er det ikke annet å gjøre enn å prøve seg fram på egen hånd (eller mage).

viten@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 21. desember 2017 kl. 13.47

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk