Torsdag 7. desember 2017
KAN FEIRE: Tor Trolie (fra venstre), Ragnhild Gjefsen, Keld Hyldig og Knut Ove Arntzen kan puste lettet ut. Faget teatervitenskap ved Universitetet i Bergen består. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN
Med knapt flertall stanset fakultetsstyret det planlagte kuttet i teatervitenskap i Bergen:
Reddet teatervitenskap
Undersak

– Robust fag i Trondheim

Mens Teater-Norge har mobilisert for å bevare teaterfagtilbudet ved Universitetet i Bergen (UiB), har dosent i dramaturgi ved NTNU i Trondheim Barbro Rønning ergret seg over at Universitetet i Bergen framstilles som det eneste teatervitenskapelige miljøet i Norge.

– Vi har sittet stille i båten mens de har kjempet sin kamp, men nå, etter at de vant fram, synes jeg det er riktig å påpeke at vi har et stort drama- og teatervitenskapelig miljø ved NTNU i Trondheim, med studenter på alle nivåer, fra bachelor til doktorgrad, og sju vitenskapelige stillinger, sier hun.

Programmet i drama og teater ved NTNU er mer praktisk innrettet enn Bergen, men har også en klassisk, teatervitenskapelig komponent.

– Fortellingen om at UiB er enerådende i feltet ekskluderer ikke bare miljøet her ved NTNU, men også kollegaer ved HiOA, Universitet i Agder, Høgskolen på Vestlandet med flere som forsker og underviser på det teatervitenskapelige området.

– Frykter dere også kutt?

– NTNU er i en fase med sterke endringsprosesser, og det stilles hele tida nye krav til legitimering. Derfor vet vi aldri helt hvordan det vil gå framover. Men sammenliknet med de andre miljøene er vi et stort fagmiljø, og den praktiske komponenten i faget bidrar også til at vi står sterkt, sier Rønning.

Full mobilisering fra teaterfeltet ga uttelling for teatervitenskap i Bergen. I stedet mister historie en stilling.

Akademia

Etter å ha brukt hver ledige time på å mobilisere for å stanse et planlagt kutt i teatervitenskap ved Universitetet i Bergen, kunne første­amanuensis i teatervitenskap Keld Hyldig vende tilbake til studentene sine og ventende eksamensbunker i går, vel vitende om at fagets tilbud i denne omgang består.

– Vi er enormt glade. Særlig glad er jeg for støtten fra fakultetsstyrerepresentantene som gikk i bresjen for oss. Ingen av dem kommer fra vårt fagfelt, men likevel lyktes de med å forklare medlemmene i fakultetsstyret at teatervitenskap er et viktig fag, også i en samfunnsmessig sammenheng, sier Hyldig.

Tirsdag ble nemlig forslaget om å kutte én av tre stillinger ved teatervitenskap innen 2020 nedstemt i fakultetsstyret til Det humanistiske fakultet. Et knapt flertall på seks mot fem representanter gikk i stedet inn for å erstatte kuttet i teatervitenskap med å kutte en stilling på historie.

Det betyr at mastertilbudet i teatervitenskap fremdeles har en framtid ved Universitetet i Bergen. Hadde én av de tre stillingene forsvunnet, ville det ikke lenger vært mulig å opprettholde masterstudiet.

Fakta

Teatervitenskap:

• Tirsdag gikk fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet på Universitetet i Bergen inn for å stanse det planlagte kuttet av én av tre stillinger på teatervitenskap.

• Teatervitenskap er studien av dagens og fortidas teaterformer. Faget er forholdsvis ungt sammenliknet med mange andre akademiske fag, men har i Norge likevel en sterk tradisjon fra de siste 60 år.

• Ved Universitetet i Oslo satte man inntaksstopp for studenter i teatervitenskap høsten 2012, før faget ble nedlagt.

Småfagene kuttes

Stillingskuttet er en del av en større innsparing. Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen sliter med økonomien og må dekke opp for et underskudd på cirka 16 millioner kroner.

I tillegg til det vedtatte kuttet i historie, mister fagene tysk, italiensk, nordisk, russisk, spansk, lingvistikk, litteraturvitenskap og historie hver sin vitenskapelige stilling fram mot 2020.

Dekan Jørgen Sejersted er tilfreds med at kuttplanen i all hovedsak ble vedtatt, men skulle helst sett at historiefaget ble forskånet for kutt.

– Vi synes det er uheldig at historie må gå ned med en stilling. Dette sentrale forskningsfaget har et stort studenttrykk, og faget spiller en viktig rolle i lektorutdanningen ved universitetet.

– Kan teatervitenskap vente seg nye omganger med kuttforslag etter dette?

– Vi er veldig usikre på den økonomiske utviklingen ved fakultetet framover – den kan bli verre enn det vi har planlagt for. Gitt at forutsetningene ikke endrer seg, vil de to stillingene med avgang fornyes. Men ved teatervitenskap er det ventet en ytterligere avgang få år etter, så problemstillingen vil kunne dukke opp igjen.

– Men nå har teatervitenskap i alle fall fått en mulighet til fagfornyelse og til å utvikle seg.

– Hva slags fagfornyelse tenker du på?

– Jeg skal ikke blande meg opp i deres faglige prioriteringer, men det vil nok være mange muligheter for dette faget framover.

– Hvorfor har fakultetet så dårlig økonomi?

– Det er flere uheldige omstendigheter som spiller inn. Vi har hatt svake resultater i 2016, både når det gjelder produksjon av studiepoeng og evnen til å skaffe eksterne prosjektmidler. Veldig mange av Forskningsrådets prosjektmidler har gått til Trondheim og Oslo. I konkurransen om disse midlene må vi rett og slett skjerpe oss. Det handler også om indre prioriteringer i sektoren og ved institusjonen.

Lovet å ta ansvar

Siden det ble kjent at ledelsen ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen ønsket å kutte en stilling i fagtilbudet er det blitt mobilisert kraftig blant teatervitere. Etter at teatervitenskap ble faset ut ved Universitetet i Oslo i 2012, tok Universitetet i Bergen nasjonalt ansvar for faget.

Derfor har protestene kommet fra et samlet teatermiljø i hele Norge. Også representanter for teatervitenskap ved Københavns Universitet sendte brev til fakultetsstyret i Bergen med bønn om å stanse kuttet.

En av dem som har bidratt i mobiliseringen, er teaterviter og stipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus Ine Therese Berg. Hun er glad for avgjørelsen til fakultetsstyret, men puster på ingen måte lettet ut.

– Selv om faget foreløpig er reddet i Bergen, er teatervitenskap fremdeles et marginalisert fag, særlig etter at det ble nedlagt i Oslo, sier Berg.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Fredag 17. august 2018
Flere forskere mener pressen har spekulert for mye i Sandberg-saken. – Spekulasjoner hører hjemme i private samtaler, sier Elisabeth Eide.
Torsdag 16. august 2018
Mari Skurdal er ansatt som Klassekampens nye ansvarlige redaktør. Hun varsler at hun vil løfte utenriks- og kommentar­stoffet i avisa.
Onsdag 15. august 2018
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.
Tirsdag 14. august 2018
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.
Mandag 13. august 2018
Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.
Lørdag 11. august 2018
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?
Fredag 10. august 2018
– Pengemakten må ikke få skyve maktbalansen i samfunnet, advarer Martin Kolberg (Ap). Han frykter at høyresida er i ferd med å vinne kampen om tankene.
Torsdag 9. august 2018
Vektere leid inn til Øyafestivalen har skift på opptil 13 timer flere dager i strekk.
Onsdag 8. august 2018
Tenketanker får mye pressedekning, men blir knapt nevnt på Stortinget. – De rører sjelden ved den politiske virkeligheten, hevder Torgeir Knag Fylkesnes (SV).
Tirsdag 7. august 2018
Mens Civita gjør storeslem i mediene, prøver konkurrentene å øve innflytelse på andre måter. – Ideene er viktigst, sier Manifest-leder Magnus E. Marsdal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk