Onsdag 6. desember 2017
PROTEST: Walid al-Kubaisi (bildet), Nina Karin Monsen, Mette Tronvoll og Erik Dammann er blant dem som har skrevet under på et opprop mot kulturminister Linda Hofstad Helleland. Foto: Tom Henning Bratlie og Christopher Olssøn
Statsstipendiatenes forening med opprop mot kulturminister Linda Hofstad Helleland:
– Kulturfiendtlig signal
Foreningen for statsstipendiater protesterer mot at Høyres kulturminister Helleland (H) ikke vil utnevne nye statsstipender i år. Den ber Stortinget sørge for at regjeringen snur.

Stipend

For første gang på 17 år har regjeringen latt være å innstille på nye statsstipendiater. Nå tar statsstipendiatenes egen forening et oppgjør med regjeringens kulturpolitikk, eller mangel på sådan.

– At vår kulturminister ikke vil utnevne nye stipendiater, er et kulturfiendtlig signal og vitner om manglende forståelse for hva denne ordningen har betydd for Norge som kulturnasjon. Dette er enda at tegn på at denne regjeringen ikke vil at kulturen skal tilgodeses, sier den pensjonerte statsstipendiaten og folkemusikeren Dagne Groven Myhren.

I alt 26 kunstnere og forskere mottar i dag statsstipend på 437.000 kroner fram til fylte 67 år. Ordningen ble innført allerede på 1800-tallet for personer innen kultur- og samfunnsliv som utfører en særdeles samfunnsnyttig innsats, men som av ulike årsaker ikke har fast stilling eller annen stabil inntekt.

Fakta

Kutter i statsstipend:

• Kulturdepartementet har for første gang siden år 2000 valgt å ikke utnevne nye stats­stipendiater.

• Ordningen med ble innført i 1876 og skal støtte opp om uavhengig, fri virksomhet innen kultur, samfunn og vitenskap.

• 26 personer mottar i dag 436.900 kroner i årlig stats­stipend fram til fylte 67 år.

– Jobber svært hardt

I et åpent brev til kulturminister Helleland i dagens Klassekampen (se debatt, side 21), slår statsstipendiatene tilbake mot det de mener er en manglende interesse og forståelse for ordningen, som Norge trolig er alene om i Europa.

«I budsjettet for 2018 er det ikke foreslått en eneste ny statsstipendiat. Det er et skuffende, urovekkende, ja, et kulturfiendtlig signal», heter det blant annet i oppropet, som ble vedtatt på årsmøtet for statsstipendiatenes forening i forrige uke.

– I en tid da mange faste stillinger forsvinner fra kulturinstitusjoner, er det desto viktigere å opprettholde denne ordningen. Statsstipendiatene jeg kjenner, jobber svært hardt så lenge de kan og gir mye mer tilbake enn det i form av forskning og kunst enn dette stipendet koster for staten, mener Myhren.

16 nåværende og pensjonerte stipendiater har skrevet under på oppropet, blant dem poeten Jan Erik Vold, miljøfilosofen Erik Dammann, filosofen Nina Karin Monsen, forfatteren Walid al-Kubaisi og bildekunstneren Mette Tronvoll. Siden 1960-tallet har Stortinget hatt for vane å utnevne to nye stipendiater hvert år og ofte enda flere.

Ibsen og nynorsk

I en e-post til Klassekampen skriver dramatiker og statsstipendiat Jon Fosse:

«Det er for ille at det ikkje vart delt ut statsstipend i år. Det er ei klok ordning, som har hatt mykje å seia for mange. Alt heilt frå Ivar Aasen og Henrik Ibsen, som vart tildelte det som den gong tilsvarte det som no vert kalla for statsstipend.»

Fosse mener den historiske stipendordningen trolig var avgjørende for framveksten av nynorsk, og at den ga Henrik Ibsen mulighet til å dikte.

«Det kan vel knapt tenkjast offentlege kulturpengar nytta betre enn til å gje Ibsen økonomisk fundament for eiga dikting», skriver Fosse.

For den nå pensjonerte statsstipendiaten Elisabeth Aasen var stipendet helt avgjørende for at hun fikk gjennomført det store løftet med å skrive seks bind om kvinner i kulturhistorien, som mottok Brageprisens hederspris i 2016.

– Vi vet jo at krefter i Frp har vært sterkt kritiske til ordningen og framstilt stipendiatene nærmest som arbeidssky individer som ikke gjør det grann for å leve på statens regning. Det sier litt om hvor kunnskapsløse de er, mener hun.

I alt 23 av dagens 26 statsstipendiater er medlemmer av Forskerforbundet. Frank Anthun, som er spesialrådgiver i forbundet, mener den blåblå regjeringen har vært mindre opptatt av statsstipendiatordningen enn de rødgrønne. Mens Forskerforbundet tidligere ble invitert til departementet til et årlig møte om ordningen, er samtlige henvendelser blitt avvist under kulturminister Helleland og hennes forgjenger Thorhild Widvey (H).

– Tidligere oppfattet jeg at regjeringen vurderte statsstipendiatordningen som verdifull. Nå er det ikke snakk om at de ønsker å møte oss engang.

Forsvarer kuttet

Statssekretær Bård Folke Fredriksen i Kulturdepartementet avviser at departementet har til hensikt å avvikle hele ordningen, men kan heller ikke love at det blir utnevnt nye stipendiater til neste år.

– Ordningen som sådan blir videreført. Men om det blir utnevnt nye neste år, vil vi først vurdere når budsjettet for 2019 skal behandles. Det trenger ikke å være automatikk i at vi utnevner nye hvert år. Det er helt greit med et år eller to uten nye, sier Fredriksen.

Han mener likevel at behovet for statsstipendiatordningen er blitt mindre med årene.

– Det er mye godt å si om ordningen, som jeg tror kan fungere som en god sikkerhetsventil. Men siden Ibsens tid er det blitt etablert mange ordninger med kunststipender og arbeidsstipender i Norge, samtidig som vi har hatt en kraftig vekst i faste stillinger ved universiteter, høyskoler og kulturinstitusjoner.

I oppropet tar statsstipendiatene også opp sin kamp for å få utvidet pensjonsgrensa fra dagens 67 år til det som i dag er normal pensjonsalder innen staten, 70 år.

Fredriksen ser ingen grunn til å utvide pensjonsgrensen og viser til et svar Kulturdepartementet ga Forsker­forbundet om dette i 2015.

– Det å være statsstipendiat er ikke det samme som å være arbeidstaker i staten og er derfor ikke omsluttet av vanlige regler for arbeidsforhold og tjenestelov. Statsstipendiater mottar et stipend, uten at staten påtar seg et ansvar som arbeidsgiver, sier Fredriksen.

jonas.braekke@klassekampen.no

Onsdag 13. desember 2017
Bokhandelkjeden Norli har nesten sluttet å kjøpe inn bøker i store volum. – Dette er dramatisk, mener litteratur­sosiolog Cecilie Naper.
Tirsdag 12. desember 2017
NRK har mistet hver femte daglige radiolytter etter slukkingen av FM-nettet.
Mandag 11. desember 2017
Norsk-amerikansk litteraturfestival har betalt opptil 50.000 kroner i honorar til utenlandske deltakere. – Det må bli slutt på dugnadsånden i Festival-Norge, mener arrangør Frode Saugestad.
Lørdag 9. desember 2017
John Leirvaag i Norsk Tjenestemannslag mener Kulturdepartementet bør stole mer på egne byråkrater framfor å øke ­bruken av private konsulenter.
Fredag 8. desember 2017
Konsulentbruken har skutt i været siden Høyre overtok Kulturdepartementet. Arbeiderpartiet etterlyser økt politisk handle­kraft framfor flere utredninger.
Torsdag 7. desember 2017
Full mobilisering fra teaterfeltet ga uttelling for teatervitenskap i Bergen. I stedet mister historie en stilling.
Onsdag 6. desember 2017
Foreningen for statsstipendiater protesterer mot at Høyres kulturminister Helleland (H) ikke vil utnevne nye statsstipender i år. Den ber Stortinget sørge for at regjeringen snur.
Tirsdag 5. desember 2017
Norske medie­bedrifter anklager Altibox og andre tv-distributører for å innkassere flere hundre millioner kroner i moms­fritak som de ikke skulle hatt. Men Finansdepartementet ønsker ikke engang å utrede saken.
Mandag 4. desember 2017
SAK-satsingen skulle hindre fragmentering av fagfelt på universitets- og høyskolenivå. Men for noen fag førte samarbeid til nedbygging. – Jeg kan ikke detaljstyre universtitetene, svarer kunnskapsministeren.
Lørdag 2. desember 2017
Menn som trakasserer kvinner, er gjerne­ autoritære og har machiavelliske trekk, viser forskning. Er det på tide å ta #metoo til divanen?

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk