Onsdag 6. desember 2017
PROTEST: Walid al-Kubaisi (bildet), Nina Karin Monsen, Mette Tronvoll og Erik Dammann er blant dem som har skrevet under på et opprop mot kulturminister Linda Hofstad Helleland. Foto: Tom Henning Bratlie og Christopher Olssøn
Statsstipendiatenes forening med opprop mot kulturminister Linda Hofstad Helleland:
– Kulturfiendtlig signal
Foreningen for statsstipendiater protesterer mot at Høyres kulturminister Helleland (H) ikke vil utnevne nye statsstipender i år. Den ber Stortinget sørge for at regjeringen snur.

Stipend

For første gang på 17 år har regjeringen latt være å innstille på nye statsstipendiater. Nå tar statsstipendiatenes egen forening et oppgjør med regjeringens kulturpolitikk, eller mangel på sådan.

– At vår kulturminister ikke vil utnevne nye stipendiater, er et kulturfiendtlig signal og vitner om manglende forståelse for hva denne ordningen har betydd for Norge som kulturnasjon. Dette er enda at tegn på at denne regjeringen ikke vil at kulturen skal tilgodeses, sier den pensjonerte statsstipendiaten og folkemusikeren Dagne Groven Myhren.

I alt 26 kunstnere og forskere mottar i dag statsstipend på 437.000 kroner fram til fylte 67 år. Ordningen ble innført allerede på 1800-tallet for personer innen kultur- og samfunnsliv som utfører en særdeles samfunnsnyttig innsats, men som av ulike årsaker ikke har fast stilling eller annen stabil inntekt.

Fakta

Kutter i statsstipend:

• Kulturdepartementet har for første gang siden år 2000 valgt å ikke utnevne nye stats­stipendiater.

• Ordningen med ble innført i 1876 og skal støtte opp om uavhengig, fri virksomhet innen kultur, samfunn og vitenskap.

• 26 personer mottar i dag 436.900 kroner i årlig stats­stipend fram til fylte 67 år.

– Jobber svært hardt

I et åpent brev til kulturminister Helleland i dagens Klassekampen (se debatt, side 21), slår statsstipendiatene tilbake mot det de mener er en manglende interesse og forståelse for ordningen, som Norge trolig er alene om i Europa.

«I budsjettet for 2018 er det ikke foreslått en eneste ny statsstipendiat. Det er et skuffende, urovekkende, ja, et kulturfiendtlig signal», heter det blant annet i oppropet, som ble vedtatt på årsmøtet for statsstipendiatenes forening i forrige uke.

– I en tid da mange faste stillinger forsvinner fra kulturinstitusjoner, er det desto viktigere å opprettholde denne ordningen. Statsstipendiatene jeg kjenner, jobber svært hardt så lenge de kan og gir mye mer tilbake enn det i form av forskning og kunst enn dette stipendet koster for staten, mener Myhren.

16 nåværende og pensjonerte stipendiater har skrevet under på oppropet, blant dem poeten Jan Erik Vold, miljøfilosofen Erik Dammann, filosofen Nina Karin Monsen, forfatteren Walid al-Kubaisi og bildekunstneren Mette Tronvoll. Siden 1960-tallet har Stortinget hatt for vane å utnevne to nye stipendiater hvert år og ofte enda flere.

Ibsen og nynorsk

I en e-post til Klassekampen skriver dramatiker og statsstipendiat Jon Fosse:

«Det er for ille at det ikkje vart delt ut statsstipend i år. Det er ei klok ordning, som har hatt mykje å seia for mange. Alt heilt frå Ivar Aasen og Henrik Ibsen, som vart tildelte det som den gong tilsvarte det som no vert kalla for statsstipend.»

Fosse mener den historiske stipendordningen trolig var avgjørende for framveksten av nynorsk, og at den ga Henrik Ibsen mulighet til å dikte.

«Det kan vel knapt tenkjast offentlege kulturpengar nytta betre enn til å gje Ibsen økonomisk fundament for eiga dikting», skriver Fosse.

For den nå pensjonerte statsstipendiaten Elisabeth Aasen var stipendet helt avgjørende for at hun fikk gjennomført det store løftet med å skrive seks bind om kvinner i kulturhistorien, som mottok Brageprisens hederspris i 2016.

– Vi vet jo at krefter i Frp har vært sterkt kritiske til ordningen og framstilt stipendiatene nærmest som arbeidssky individer som ikke gjør det grann for å leve på statens regning. Det sier litt om hvor kunnskapsløse de er, mener hun.

I alt 23 av dagens 26 statsstipendiater er medlemmer av Forskerforbundet. Frank Anthun, som er spesialrådgiver i forbundet, mener den blåblå regjeringen har vært mindre opptatt av statsstipendiatordningen enn de rødgrønne. Mens Forskerforbundet tidligere ble invitert til departementet til et årlig møte om ordningen, er samtlige henvendelser blitt avvist under kulturminister Helleland og hennes forgjenger Thorhild Widvey (H).

– Tidligere oppfattet jeg at regjeringen vurderte statsstipendiatordningen som verdifull. Nå er det ikke snakk om at de ønsker å møte oss engang.

Forsvarer kuttet

Statssekretær Bård Folke Fredriksen i Kulturdepartementet avviser at departementet har til hensikt å avvikle hele ordningen, men kan heller ikke love at det blir utnevnt nye stipendiater til neste år.

– Ordningen som sådan blir videreført. Men om det blir utnevnt nye neste år, vil vi først vurdere når budsjettet for 2019 skal behandles. Det trenger ikke å være automatikk i at vi utnevner nye hvert år. Det er helt greit med et år eller to uten nye, sier Fredriksen.

Han mener likevel at behovet for statsstipendiatordningen er blitt mindre med årene.

– Det er mye godt å si om ordningen, som jeg tror kan fungere som en god sikkerhetsventil. Men siden Ibsens tid er det blitt etablert mange ordninger med kunststipender og arbeidsstipender i Norge, samtidig som vi har hatt en kraftig vekst i faste stillinger ved universiteter, høyskoler og kulturinstitusjoner.

I oppropet tar statsstipendiatene også opp sin kamp for å få utvidet pensjonsgrensa fra dagens 67 år til det som i dag er normal pensjonsalder innen staten, 70 år.

Fredriksen ser ingen grunn til å utvide pensjonsgrensen og viser til et svar Kulturdepartementet ga Forsker­forbundet om dette i 2015.

– Det å være statsstipendiat er ikke det samme som å være arbeidstaker i staten og er derfor ikke omsluttet av vanlige regler for arbeidsforhold og tjenestelov. Statsstipendiater mottar et stipend, uten at staten påtar seg et ansvar som arbeidsgiver, sier Fredriksen.

jonas.braekke@klassekampen.no

Mandag 19. februar 2018
Bibliotekene vil tilby digitale lyd­bøker, men hevder at forlag nekter dem å kjøpe. Nå ber de kulturministeren gripe inn.
Lørdag 17. februar 2018
Åsne Seierstad skal skrive bok om ­hvordan metoo-kampanjen traff Trond Giske, Jonas Gahr Støre og resten av ­Arbeiderpartiet.
Fredag 16. februar 2018
Kinobesøket gikk ned i både Norge og EU i fjor. Hvis trenden fortsetter, er det stor grunn til bekymring, ifølge eksperter.
Torsdag 15. februar 2018
Jakten på bestselgerforfattere gjør forlagene likere hverandre, mener forlagsveteran Janneken Øverland.
Onsdag 14. februar 2018
Verken politikere eller kritikere av Kunstsilo-prosjektet har fått innsyn i hvilke verker Nicolai Tangen har lovet bort til det nye kunstmuseet i Kristiansand.
Tirsdag 13. februar 2018
Det er umulig å si hvor stor plass kunstsamlingen til Nicolai Tangen vil få i kunstsiloen i Kristiansand, hevder museet og Tangen selv. Men i 2016 ble det lagt til grunn at den vil fylle halve museet.
Mandag 12. februar 2018
– Det ekstreme viser oss det vi er blinde for i kvardagskulturen, seier stjernefotograf Laureen Greenfield, som no opnar utstilling på Nobels Fredssenter.
Lørdag 10. februar 2018
Kunstsiloen i ­Kristiansand vil bli Norges dyreste kunstmuseum å besøke med den planlagte billettprisen på 168 kroner.
Fredag 9. februar 2018
Sørlandets Kunstmuseum vil bygge et nytt museum for finansmannen Nicolai Tangens private kunstsamling. Men avtalen får hard medfart av flere. – Museet blir privatisert, mener høyskolelektor.
Torsdag 8. februar 2018
Nedprioritering av kulturbistand ­vekker reaksjoner. – En politisk styrt utvikling, hevder flere involverte.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk