Tirsdag 5. desember 2017
OPPGITT: Torry Pedersen i Schibsted mener Finansdepartementet tar grundig feil når det hevder at momsfritak ikke er «et målrettet virkemiddel» for å støtte journalistikk. Foto: John Trygve Tollefsen
Finansdepartementet mener momsfritak er et lite egnet virkemiddel for å støtte digitale medier:
Oppgitt over momssvar
Undersak

Ap: Fritaket var ment for mediene

Arbeiderpartiets mediepolitiske talsperson på Stortinget, Masud Gharahkhani, mener det er avgjørende at momsfritaket virker etter hensikten.

– Momsfritaket for digitale medier har vist seg som et viktig bidrag for å opprettholde mediemangfoldet. Skal det ha nødvendig legitimitet, er det også viktig at det virker etter hensikten, sier Gharahkhani.

Før Stortinget tar juleferie, vil Ap be kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) om en ny utredning om konsekvensene ved å inkludere fagpressen i ordningen med digital nullmoms. Gharahkhani vil i samme forbindelse be departementet om å utrede spørsmålet om tv-distributører som Finansdepartementet ikke har villet svare på.

– Et av spørsmålene det er naturlig å stille, er hvorvidt avgrensningen og innretningen treffer mediehusene i tråd med Stortingets intensjon, sier Gharahkhani.

Han er overrasket over at Finansdepartementet mener nullmoms for digitale medier ikke er et målrettet tiltak.

– Finansdepartementet bør slutte å se så mye på tallene, og heller se mer på hva som skal til for å ta vare på mediemangfoldet. Her virker det som om finansministeren og kulturministeren ikke har snakket sammen, noe de absolutt bør gjøre.

Klassekampen har bedt Lyse, som eier tv-distribusjonsselskapet Altibox, om en kommentar. Konserndirektør Toril Nag viser til tidligere uttalelser til Dagens Næringsliv i mars, hvor hun hevdet at Lyse ikke tjener penger på momsfritaket. I stedet har kundene sluppet en prisøkning. Også Canal Digital har tidligere vist til at kundene tjener på momsavslaget. Kulturdepartementet har ikke svart på Klassekampens forespørsel om intervju.

Randi Øgrey
Norske medie­bedrifter anklager Altibox og andre tv-distributører for å innkassere flere hundre millioner kroner i moms­fritak som de ikke skulle hatt. Men Finansdepartementet ønsker ikke engang å utrede saken.

Medier

Etter flere års kamp lyktes det omsider norsk mediebransje å få momsfritak for nettaviser og tv-nyhetskanaler. Fritaket trådte i kraft i fjor. Fra Stortinget var ordningen ment som en håndsrekning til en hardt presset medie bransje.

Derfor kom det som en overraskelse på mange at tv-distributørene også har benyttet seg av ordningen. Mediebedriftenes Landsforening (MBL) frykter at momsfritaket havner i lommene til distributører som Altibox, Canal Digital og Get.

I et klageskriv til Kulturdepartementet har MBL anslått at distributørene får merinntekter på flere hundre millioner kroner årlig.

I oktober ba derfor Kulturdepartementet om hjelp fra Finansdepartementets eksperter for å få kartlagt hvordan momsfritaket virker, og «vurdere om det er mulig å justere praktiseringen av unntaket slik at formålet med momsfritaket oppnås på en bedre måte».

Men etter halvannen måneds betenkningstid svarer Finansdepartementet at det ikke vil bistå kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) med kartleggingen hun har bedt om.

I svarbrevet som ble sendt i forrige uke, gir Finansdepartementet klart uttrykk for skepsis til ordningen, som «generelt sett ikke [er] et målrettet virkemiddel for å støtte produksjon av f.eks. journalistikk». Ifølge Finansdepartementets eksperter er det «vanskelig å påvirke hvilke aktører som får fordelen av fritaket».

Fakta

Nullmoms for medier:

• Digitale nyhetsmedier og nyhetsbaserte tv-kanaler har hatt momsfritak siden mars i fjor, på lik linje med papir­aviser.

• Finansdepartementet har anslått at statens årlige inntektstap som følge av momsfritaket tilsvarer 350 millioner kroner.

• Mediebedriftenes Landsforening (MBL) protesterer mot at skatteetaten også har gitt tv-distributører som Altibox og Canal Digital rett til moms­fritak.

Digital vekst

Torry Pedersen, direktør for publisistisk virksomhet i Schibsted Norge, mener Finansdepartementet tar grundig feil.

– Det er bare å se på hva som har skjedd i det norske markedet etter at det ble innført digital nullmoms. Antall digitalabonnenter har vokst formidabelt, fordi det ikke lenger er forskjell på moms for papiraviser og digitalabonnementer. Dette er også mye av forklaringen på at Norge er blitt det landet i verden med størst betalingsvilje for digital journalistikk, sier Pedersen.

Han vedgår at en av fordelene med at også tv-distributørene er omfattet av momsfritaket, er at antallet nyhetskanaler i tv-pakkene har skutt i været.

– Vi gir oss ikke

På grunn av EØS-avtalen gjelder fritaket også utenlandske nyhetskanaler som CNN, BBC og Al Jazeera, og ikke bare norske som TV 2 Nyhetskanalen og VGTV.

– På en måte kan man si at momsfritaket også har gitt oss et rikere tilbud av nyhetskanaler på tv. Men etter det jeg forstår, var ikke hensikten med digital nullmoms å støtte tv-distributørene, men å legge til rette for mer norskprodusert digitalt nyhetsinnhold, sier Pedersen.

Administrerende direktør Randi Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening er skuffet over svaret fra Finansdepartementet. Hun hadde håpet at departementet ville bidra til å skaffe en oversikt over hvor stort momsfritak tv-distributørene sitter igjen med.

Ett av spørsmålene MBL har reist, er hvorfor tv-distributørene har fått unntak fra det såkalte «hovedsakelighetskravet» i forskriften til momsloven.

I utgangspunktet er det kun nyhetsmedier med en klar overvekt av nyheter og aktualitetsstoff som faller inn under ordningen. Men tv-distributørene har fått unntak fra dette kravet. Hvis en kanalpakke inneholder for eksempel 30 prosent nyhetskanaler, kan distributøren søke om fritak for moms tilsvarende denne andelen.

– Finansdepartementet svarer ikke engang på vårt spørsmål om hvorfor distributørene har fått et slikt unntak. Men vi gir oss ikke med dette, og vil be departementet om et møte om saken, sier Øgrey.

– Er du overrasket over det avvisende svaret?

– Nå skal vi først skal gå en runde for å finne ut hva som har skjedd. Men når det gjelder nullmomsen for digitale nyhetsmedier, er det i hvert fall ingen tvil om at den virker. Det var jo også finansminister Siv Jensen tydelig på da hun var med på å innføre ordningen.

jonas.braekke@klassekampen.no

Onsdag 13. desember 2017
Bokhandelkjeden Norli har nesten sluttet å kjøpe inn bøker i store volum. – Dette er dramatisk, mener litteratur­sosiolog Cecilie Naper.
Tirsdag 12. desember 2017
NRK har mistet hver femte daglige radiolytter etter slukkingen av FM-nettet.
Mandag 11. desember 2017
Norsk-amerikansk litteraturfestival har betalt opptil 50.000 kroner i honorar til utenlandske deltakere. – Det må bli slutt på dugnadsånden i Festival-Norge, mener arrangør Frode Saugestad.
Lørdag 9. desember 2017
John Leirvaag i Norsk Tjenestemannslag mener Kulturdepartementet bør stole mer på egne byråkrater framfor å øke ­bruken av private konsulenter.
Fredag 8. desember 2017
Konsulentbruken har skutt i været siden Høyre overtok Kulturdepartementet. Arbeiderpartiet etterlyser økt politisk handle­kraft framfor flere utredninger.
Torsdag 7. desember 2017
Full mobilisering fra teaterfeltet ga uttelling for teatervitenskap i Bergen. I stedet mister historie en stilling.
Onsdag 6. desember 2017
Foreningen for statsstipendiater protesterer mot at Høyres kulturminister Helleland (H) ikke vil utnevne nye statsstipender i år. Den ber Stortinget sørge for at regjeringen snur.
Tirsdag 5. desember 2017
Norske medie­bedrifter anklager Altibox og andre tv-distributører for å innkassere flere hundre millioner kroner i moms­fritak som de ikke skulle hatt. Men Finansdepartementet ønsker ikke engang å utrede saken.
Mandag 4. desember 2017
SAK-satsingen skulle hindre fragmentering av fagfelt på universitets- og høyskolenivå. Men for noen fag førte samarbeid til nedbygging. – Jeg kan ikke detaljstyre universtitetene, svarer kunnskapsministeren.
Lørdag 2. desember 2017
Menn som trakasserer kvinner, er gjerne­ autoritære og har machiavelliske trekk, viser forskning. Er det på tide å ta #metoo til divanen?

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk