Klassekampen.no
Mandag 4. desember 2017
Hvem er inne, hvem er ute? Vi kan ikke ha en bostøtteordning som sorterer de «verdige» fra de «uverdige» mottakerne hver tredje måned, skriver forfatterne. Her en høyblokk på Grorud i Oslo. Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB Scanpix
Når bostøtten kan komme og gå fra måned til måned, må folk leve i konstant frykt og bekymring.
Treffsikkerhetens pris

Kronikk

Den statlige bostøtteordningen er gjerrig. Det ble ikke bedre av at den fra 2017 er basert på månedlige inntektsopplysninger i stedet for årsinntekt. Vi skrev om det i en kronikk 17.oktober. Vi har lært mye av kommentarene vi fikk. Dagens «treffsikre» stønadsordninger er preget av overklassens menneskesyn. De fattige er umoralske og må disiplineres. Solidariske stønadsordninger er alternativet for det flertallet som vet at en ublid skjebne kan ramme oss alle. Deg i dag, meg i morgen.

Husbanken, som håndterer den statlige bostøtten, forsvarer lojalt stortingsflertallets sosialpolitikk, slik de er forpliktet til. De svarte oss og bekreftet sin gjerrighet: «Færre mottar bostøtte i dag enn tidligere». Men vi hadde misforstått en ting. Det var ikke nødvendig å søke hver måned: «Det er først når søker har fått avslag tre måneder på rad, at de må søke på nytt.» (Klassekampen 24.10.)

Med litt skiftende inntekter kan man altså få bostøtte i én måned, ikke støtte i den neste, og så igjen den tredje. Etter tre måneder med for høy inntekt, strykes man av rullene og må søke på nytt. Husbanken kaller denne nyordningen «brukervennlig», og med større «treffsikkerhet»: «søkere får bostøtte de månedene de faktisk trenger det».

Det gjør oss ikke gladere. Hva hjelper det at man ikke må søke på nytt før etter tre avslag?

I kronikken gjenfortalte vi det vi hadde hørt. Om eneforsørgeren med full kommunal jobb og 17.000 kroner utbetalt, 14.000 i kommunal husleie og 6.000 i bostøtte, som mistet bostøtten fordi hun tjente for mye. Om trygdemottakeren som mistet bostøtten etter en økning i trygdeutbetalingen. Hun måtte flytte fra byen og sitt lille sosiale nettverk. Husbanken mente det måtte være andre grunner til det enn avslag på bostøtte. Kanskje det. Men de som trenger bostøtte har ikke bare Husbankens regler å forholde seg til, men også kommunale regelverk for bostøtte og sosialhjelp. De vet ikke alltid om stønaden er statlig eller kommunal, de merker bare at de mister den. Og vi tenker at mindre gjerrige inntektsgrenser i Husbanken ville ha hjulpet begge disse, uansett.

Uførepensjonister på minstetrygd er blant dem som kan trenge bostøtte. Etter trygdeomleggingen i 2015, blir uførepensjonen skattet som lønnsinntekt. Selv minstetrygden kan nå gi bruttoinntekt over grensen for statlig bostøtte. Noen følger heldigvis med der ute. Medlemmer av FO-Hordaland oppfordret under valgkampen partiene til å sørge for at uførepensjonistene beholder samme rett til statlig bostøtte som før. Hvem tok utfordringen?

Husbankens statlige bostøtte er en rettighet, så man beholder litt av verdigheten. Den kommunale bostøtten og sosialhjelpen varierer mellom kommunene og er behovsprøvd som gamle dagers fattighjelp. For å få sosialhjelp hvis bostøtten blir borte en måned, kan du få krav om å kvitte deg med fjernsynet og internettforbindelsen som for eksempel skolene tar for gitt at ungene har hjemme.

Før sto det i reglene at de som fikk bostøtte fra Husbanken, måtte melde fra hvis inntekt eller formue endret seg vesentlig i stønadsåret. Hvis ikke, fikk de tilbakebetalingskrav året etter.

Peder Martin Lysestøl fortalte 30.oktober her i avisa om hvordan tilbakebetalingskravet virket fram til 2017: Flyktningvennen hans fikk bostøtte fordi han hadde så dyr kommunal bolig at det ikke ble penger igjen av lønna til mat. Han mistet bostøtten fra juli 2016 fordi han fikk litt mer i lønn. Men dermed ble økonomien ganske dårlig igjen. Ett år etter fikk han krav om å betale tilbake de 22.000 kronene han hadde fått i 2016.

Fra 2017 følger Husbanken selv med hos Skatteetaten, måned for måned, så ingen som passerer inntektsgrensen får støtte. Husbanken mener endringen beskytter bostøttemottakerne mot krav om etterbetaling. Beskyttelsen består altså i å ta fra dem bostøtten automatisk hver måned de har for høy inntekt i stedet for å komme med etterbetalingskrav et år etterpå. De skriver i en pressemelding at det nå er langt færre utbetalinger av «urettmessig støtte», og derfor færre krav om tilbakebetaling.

Treffsikkerhet er et moteord blant dagens sosialpolitikere. Det betyr at man bare skal hjelpe de aller fattigste – «de som virkelig trenger det». Slik snakket fattigkommisjonene for 150 år siden også. Samtidig passer man nidkjært på at ingen av de nesten like fattige får «urettmessig støtte». Teorien er – som for 150 år siden – at strenge regler hjelper og motiverer dem til å finne seg jobb. Det er den moderne og hardhendte vrien på å sortere de «verdige» fra de «uverdige».

De som trenger bostøtte trenger forutsigbarhet som alle andre – ja mer enn dem som har en tryggere økonomi. Når bostøtten kommer og går fra måned til måned, må folk leve i stadig frykt og bekymring. Det er ikke vanskelig å gi statlig bostøtte for et år av gangen, for eksempel ut fra inntekten de siste tolv månedene før søknaden. Men da måtte man være villig til å la dem som fikk litt mer inntekt enn beregnet, beholde stønaden ut stønadsåret likevel. Bostøttebrukerne har trang økonomi uansett. De blir ikke superrike fra en måned til den neste, eller fra ett år til det neste.

I 2016 hadde mindre enn ti prosent av mottakerne fått det Husbanken kaller «urettmessig støtte». De fikk 186 millioner «for mye», vel 20.000 hver i gjennomsnitt. Store tall, til vi sammenlikner med hva en enkelt kommune som Oslo tar i utbytte fra sine kommunale leiligheter. I 2016 var det 390 millioner.

Vi holder fast ved at tilsagn om bostøtte må gis for et år om gangen, at retten til statlig bostøtte må utvides ved at inntekts- og utgiftsgrenser følger utviklingen i samfunnet, og at kommunene må slutte å ta markedsleie for de kommunale boligene. Som FO-medlemmene i Hordaland utfordrer vi partiene til solidaritet framfor treffsikkerhet.

ebba-we@online.no

Artikkelen er oppdatert: 21. desember 2017 kl. 13.27