Klassekampen.no
Mandag 4. desember 2017
Göteborg 2001–2017

Forrige gang det var EU-toppmøte i Göteborg, i 2001, var jeg 15 år gammel. Jeg fikk bare lov til å bli med Natur og Ungdom dit om jeg hadde tillatelse fra mine foreldre, noe jeg ikke fikk. I stedet sa faren min, en gammel Alta-aktivist, at vi kunne reise sammen. Jeg husker det som litt flaut, men mest veldig hyggelig, men da han ikke fikk fri fra jobben likevel, ble vi begge hjemme.

Da tv-bildene av voldelige opptøyer og rapporter om aktivister som hadde blitt skutt begynte å komme, var nok foreldrene mine glade for den avgjørelsen. Selv kjente jeg på følelsen av å ikke være i begivenhetens sentrum med vennene mine. Det har likevel vært nok av anledninger til å demonstrere siden, og noen år senere fikk også jeg kjenne tåregassen rive i lungene og følelsen av å bli slengt på glattcelle, om det var det som var målet.

I år var det EU-toppmøte i Göteborg igjen. Juncker, Macron og May var angivelig i byen, og selv befant jeg meg i en småby langs västkusten så nærme Göteborg at jeg hoppet på bussen og reiste inn til det alternative toppmøtet, uten følge av pappa eller noen andre.

Møtet ble avholdt i Arbetarrörelsens Folkhögskola, en av de mest folkhemske bygningene i hele denne folkhemske byen, og det var nok ikke like fint som EU sitt. Det florerte av obskure trykksaker, bøker på eget forlag, gamle menn som snakket for mye om seg selv framfor den fredsbevegelsen de egentlig representerte, folk som ble sure om tiden ikke ble overholdt, folk som ble sure om tiden ble overholdt og de ikke fikk snakke, en sørgelig vegetarlasagne og grusom kaffe.

Det hele kan av og til kjennes litt stusslig, å samles på denne måten framfor for eksempel på et sted med god kaffe. Men så blir man plutselig minnet på hvor radikalt det faktisk er at folk møtes, snakker fritt og skolerer hverandre. Den unge aktivisten Lora Verheecke fra organisasjonen Corporate Europe Observatory fortalte under en debatt om storselskapenes makt over EU at et møte som dette aldri kunne avholdes i Brussel hvor hun bor. Det nye der er ifølge henne å angripe organisasjonen hennes for å være medløpere til Trump fordi de kritiserer handelsavtaler.

Det var ikke lett å holde motsamlinger i Göteborg heller forrige gang, selvfølgelig fordi de som protesterte var mange flere. 16 år senere var mobiliseringen mer beskjeden, og vi fikk snakke sammen i fred uten at politiet stormet inn.

ellen.engelstad@gmail.com

Teksten er skrevet i regi av Klassekampen-akademiet.

Artikkelen er oppdatert: 21. desember 2017 kl. 13.29

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk