Mandag 4. desember 2017
INGEN SAK? Kritiske røster mener forrige og nåværende regjering har behandlet små humaniorafag stemoderlig. Men kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil ikke gå inn i debatten om hvorvidt et mastertilbud i teatervitenskap bør eksistere. FOTO: Tom Henning Bratlie
• Master i teatervitenskap og italiensk avvikles i Bergen • Ministeren sier ansvaret for småfag ligger hos institusjonene
Styrking ble til svekking
Undersak

– Vil ikke overstyre

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil ikke legge seg opp i hvorvidt masterstudiet i teatervitenskap eller italiensk forsvinner ut av norsk akademia.

«Som statsråd har jeg ikke og kommer ikke til å gå inn og overstyre institusjonenes mulighet til å styre egne fag», svarer han i en epost.

Tidligere i vår la Isaksen fram humaniorameldingen. Den fastslår at «det er behov for å sikre små og utsatte fag gjennom arbeidsdeling på nasjonalt eller nordisk nivå eller gjennom mekanismer for særfinansiering».

Men å styre universitetenes ulike (ned)prioriteringer av de små og utsatte humaniorafagene, vil være «å svekke den norske universitetstradisjonen», mener kunnskapsministeren.

«Samtidig er denne saken kanskje et godt eksempel på problemstillingen vi tok opp i humaniorameldingen: Det er noen fag vi som nasjon ønsker, men som ikke er sterke nok til å overleve på flere institusjoner», skriver han videre.

Over nyttår inviterer han universiteter og høyskoler til et forsinket møte om humaniorameldingen, hvor «sikring av små og utsatte fag blir et viktig tema».

SAK-satsingen skulle hindre fragmentering av fagfelt på universitets- og høyskolenivå. Men for noen fag førte samarbeid til nedbygging. – Jeg kan ikke detaljstyre universtitetene, svarer kunnskapsministeren.

UTDANNING

– Hvis intensjonen var å styrke teatervitenskap nasjonalt, er dette et glanseksempel på at alt som kan gå galt, har gått galt.

Jon Nygaard, professor emeritus ved Senter for Ibsen-studier ved Universitetet i Oslo (UiO), er krystallklar i sin dom over den tidligere SAK-satsingen – initiativet som skulle tilrettelegge for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) for fagområder i høyere utdanningsinstitusjoner (se faktaboks).

Satsingen har vært unødvendig fatal for mindre humaniorafag som teatervitenskap, mener Nygaard.

– Det som skulle være en styrking av faget, ble en stor svekking, sier teaterviteren.

Fakta

SAK i humaniora:

• «Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon», forkortet SAK, var en satsing opprettet av Kunnskapsdepartementet i 2010. Bakgrunnen var blant annet rapporten fra Stjernø-utvalget som foreslo sammenslåinger i utiversitetssektoren.

• SAK la seg på en frivillighetslinje der midler ble utdelt for å motvirke fragmentering av fag og ledelse.

• Enkelte fagmiljøer ble særlig oppfordret til å søke milder, som teatervitenskap og «store, europeiske språk i nedgang».

• I andre skandinaviske land har prosessene i større grad vært styrt ovenfra. I Sverige og Danmark får universiteter som tar nasjonalt ansvar for småfag, et direkte offentlig tilskudd.

Kutter i teater og italiensk

Torsdag skrev Klassekampen om planene ved Universitetet i Bergen (UiB), der ledelsen ved Det humanistiske fakultet (HF) foreslår å kutte én av tre vitenskapelige stillinger ved teatervitenskap i 2019.

Det vil i praksis bety at masterprogrammet i teatervitenskap må legges ned. Ansatte og studenter frykter nå at faget er i ferd med å forsvinne helt ut av norsk akademia.

Da studentopptaket til teatervitenskap ved UiO ble stanset i 2012, og faget senere ble lagt ned i hovedstaden, var en av forutsetningene for avviklingen at UiB påtok seg et nasjonalt ansvar for faget.

Ansvaret ble imidlertid datostemplet av UiB til å kun gjelde fram til 2019/2020, samme år som en av fagets vitenskapelige ansatte går av med pensjon. Det ble heller aldri gjort en formell avtale mellom universitetene vedrørende det nasjonale ansvaret. Det ble kun vedtatt på fakultetsnivå ved UiB.

Ifølge notatet «Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i teatervitenskap» skulle arbeidsdelingen tilrettelegge for å «styrke og bevare teatervitenskapen nasjonalt». Men Nygaard mener SAK er skyldige i at teatervitenskapen i Norge har blitt bygget kraftig ned.

– Avviklingen i Oslo ble ikke igangsatt for å styrke teatervitenskap. Det ble en legitimering for å bli kvitt faget i Oslo, sier Nygaard, som mener det samme nå skjer i Bergen.

Klassekampen får også bekreftet fra UiBs dekan ved HF at italienskfaget er i samme situasjon: Én av tre vitenskapelige stillinger foreslås nå å kuttes, med nedlegging av masteren som en direkte konsekvens.

– Alle egg i én kurv

Espen Solberg, forskningsleder ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, har studert SAK-satsingen. Han mener det kan virke hensiktsmessig å konsentrere små fagtilbud.

– Utfordringen er at man da legger alle egg i én kurv, og at én institusjon får et nasjonalt ansvar. SAK-politikken har så langt ikke vært god nok til å klargjøre dette ansvaret, noe som også framgår i regjeringens humanioramelding.

Jon Nygaard stemmer i.

– Ideen om å konsentrere og samarbeide er helt i orden. Men om en ikke har noen form for kontrollinstans, ender det med at små fag legges ned. Da kan hele fagområder forsvinne fra norsk akademia uten noen reell debatt.

– Autonomi trumfer alt

Også Peter Maassen, professor i utdanningsvitenskap ved UiO, har forsket på SAK-satsingen, som startet med den rødgrønne regjeringen og senere ble fulgt opp med strukturmeldingen og etter hvert humaniorameldingen.

Maassen mener SAK har vært vellykket på flere områder, men at satsingen har manglet politiske rammebetingelser og fått uheldige konsekvenser for noen fag.

– Myndighetene skulle kanskje hatt en sterkere rolle i styringsprosessen for å ivareta småfag, sier han.

Et viktig prinsipp i norsk utdanningspolitikk er universitetenes og høyskolenes autonomi. Men Maassen problematiserer at fordelingen av et nasjonalt fagansvar overlates til lærestedene selv.

– Autonomi er svært viktig, men her burde man kanskje forvente litt mer styring av staten. Som eier burde kanskje ikke staten legge hele prosessen til institusjonene.

Også Nasjonalt fakultetsmøte for humanistiske fags egen SAK-rapport fra 2014, etterlyser styring fra høyere hold. «Reell faglig konsentrasjon krever langsiktige prosesser», heter det i rapporten, som fastslår at det har «vært lite konkret oppfølging fra rektor- og institusjonsnivå på tross av at dette er strategisk viktige prosesser» og at det kreves «et sterkere trykk» fra Kunnskapsdepartementet for å «nå de ambisiøse målene».

yngvildt@klassekampen.no

Lørdag 23. juni 2018
Minst én av fire elever ved St. Sunniva skole går på kulturskolen, mens andelen er 0 ved andre skoler i Oslo. – Vi må ta skeivfordelingen på alvor, sier Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd.
Lørdag 23. juni 2018
• Torsdag ble det klart at regjeringen overkjører finnmarkingenes krav om stopp i sammenslåings­prosessen med Troms. I stedet setter kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) ned en fellesnemnd for Troms og Finnmark, der...
Lørdag 23. juni 2018
ÅPNER OPP: Denne helga vedtar etter all sannsynlighet både Sosialistisk Ungdom og Unge Høyre å åpne for statlig salg av hasj. Det sikrer flertall for ­legalisering blant ungdomspartiene.
Lørdag 23. juni 2018
STRID: Motsetningene i flyktning­politikken skjerper seg foran neste ukes toppmøte i EU. Kommisjonen kaller inn til krisemøte søndag.
Lørdag 23. juni 2018
Norsk syke? Øystein Noreng er kritisk til Norges næringspolitikk og petroleumsøkonomi.
Fredag 22. juni 2018
I bydel Sagene i Oslo går rundt én av fire elever på kultur­skolen. På Stovner er andelen én av tjue.
Fredag 22. juni 2018
SPILL: USA har lagt an en hardere tone overfor Russland i Syria, rettet mot president Bashar al-Assad.
Fredag 22. juni 2018
VIL PRØVE: Varaordføreren i Oslo mener Arbeiderpartiet bør støtte regulert salg av cannabis for å hindre at organiserte kriminelle håver inn millioner.
Torsdag 21. juni 2018
SNUR: I månedsvis har hele Sverige snakket om innvandringen. Stefan ­Löfven også. Men nå vil statsministeren vinne valget ved å love folk jobb, hjem og velferd.
Torsdag 21. juni 2018
Pedagogikkforsker Kirsten Sivesind mener de nye læreplanene i norsk skole er altfor ­opptatt av å teste elevene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk