Mandag 4. desember 2017
Arbeidere frykter arbeidsløshet, de rike frykter innbrudd, og kultureliten frykter klimakrise:
Frykten følger klasseskillene
Undersak

Johannes Bruun, praktikant som tekniker på Bærum Kulturhus

– Jeg er bekymret for uforutsigbarheten når det gjelder Nord-Korea. Jeg vet ikke om det blir krig, fordi Kim Jong-un har en maktposisjon han ikke vil miste. Men han har jo de rakettene sine.

– På en skala fra én til ti, hvor bekymret er du for å bli arbeidsløs?

– Én. Jeg fikk nettopp forlenget kontrakten. Det jeg er bekymret for er om jeg får jobb i framtida.

– Hva med klimaendringene?

– Fem. Jeg ignorerer det aktivt. Det er som når du er hjemme, så ligger det en haug med skittentøy du burde gjøre noe med, men du tråkker bare over den.

Hans Melby, IT-konsulent

– Jeg har det egentlig ganske greit. Det er ingenting som holder meg våken om natta.

– På en skala fra én til ti, hvor bekymret er du for å bli arbeidsløs?

– To.

– Hva med klimaendringene?

– Sju.

Faruk Ustamjic, jobber i Statens Pensjonskasse

– Jeg er egentlig ikke bekymret for noe. Jeg vokste opp i krigen, etter det er jeg ikke bekymret.

– På en skala fra én til ti, hvor bekymret er du for å bli arbeidsløs?

– Fem.

– Hva med klimaendringene?

– Seks.

Aase Bjorli, regnskapsfører, eget firma

– Jeg bekymrer meg for miljøet. Særlig matproduksjonen. Denne uka så jeg et program om sprøytemidler. Det var en stor konferanse på Sri Lanka, der de viste hvordan Roundup virker. Nå har Norge nettopp fulgt EU i å skulle bruke det samme i fem år til.

– På en skala fra én til ti, hvor bekymret er du for å bli arbeidsløs?

– Null.

– Hva med klimaendringene?

– Ni eller ti.

ULIKHET: Klasseskiller henger sammen med hva du bekymrer deg for, og hvor mye. Arbeiderklassen er de som har flest bekymringer.

Klasse

Er det en sammenheng mellom hvilken klasse du tilhører, og hva du er redd for? Ja, er svaret i en ny forskningsartikkel i «Sociological Review». Forskerne tok for seg norske undersøkelser om folks bekymringer, og koblet det til økonomisk og kulturell status.

– Omtrent alle bekymringer, angster og frykter er mer utbredt i nedre del av klassesystemet, sier Magne Paalgard Flemmen til Klassekampen.

Flemmen er postdoktor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, og har vært med på analysen.

– De som har lite kapital, bekymrer seg mye for ting, enten det er arbeidsløshet, økonomiske problemer, moralsk forfall, krig, terror eller å bli dårlig behandlet av det offentlige, sier han.

Men det er ett unntak:

– De som bekymrer seg mye for klimaødeleggelser, er de med mye kapital, og da særlig kulturell kapital.

Fakta

Studie om klasser:

• Artikkelen «Social class, symbolic domination, and Angst: The example of the Norwegian social space» er skrevet av Andreas Schmidtz (Universitetet i Bonn), Magne Flemmen (Universitetet i Oslo) og Lennart Rosenlund (Universitetet i Stavanger), og trykket i The Sociological Review.

• Forskerne tar utgangspunkt i undersøkelsen Norsk Monitor fra 2011, og analyserer deler av svarene koblet opp mot deltakernes økonomiske situasjon og kulturelle bakgrunn.

Urolige arbeidere

Det finnes ulike måter å analysere klasse på. Flemmen og hans kolleger tar utgangspunkt i den franske sosiologen Pierre Bourdieu sine teorier. Hans klasseskjema har to akser.

Den første måler hvor mye kapital man har tilgang til, fra topp til bunn.

Den andre aksen måler hva slags kapital man har mest av: økonomisk kapital (penger og eiendom), eller kulturell kapital (utdanning og kunnskap av ulike typer).

Forskerne tok utgangspunkt i en Norsk Monitor, en omfattende spørreundersøkelse med 3980 deltakere, der man ble stilt en rekke spørsmål, inkludert hvor bekymret og redd man er for en rekke ulike fenomener: Klimaendringer, terror, arbeidsledighet, teknologiske endringer, ran og innbrudd, sykdom, og så videre.

De som har gjennomsnittlig eller under gjennomsnittlig kapital, er i snitt mer bekymret og redde for de aller fleste ting. Det er to unntak: De med høy kapital er mer redde for klimaendringer og miljøødeleggelse enn andre. Særlig gjelder det de man kan kalle «kultureliten», de med aller mest kulturell kapital.

Den økonomiske eliten er generelt lite bekymret. Blant de få tingene de uroer seg for, er innbrudd.

Grunn til bekymring

Flemmen peker på at en del av mønstrene i bekymring gjenspeiler det han med Sigmund Freud kaller «realangst».

– Det vil si de tingene de med lite kapital er mest bekymret for, men som de også faktisk er mer utsatt for å oppleve, som arbeidsløshet eller økonomiske problemer, sier han.

Det gjelder særlig de med minst økonomisk kapital. De med minst kulturell kapital er spesielt bekymret for terror og kulturelle endringer.

– Hvor store er klasseforskjellene i frykt?

– De fleste fryktene er ikke delt av et flertall, verken i folket generelt, eller blant en spesiell gruppe. Det vi snakker om, er at det er hyppigere i noen grupper. Blant de med aller minst kapital sier 15,5 prosent at de er ganske redd for å bli arbeidsløse, blant de med mest økonomisk kapital er det en forsvinnende liten del, 3,2 prosent. Klimabekymring er speilvendt. Nesten 20 prosent av de med høy kapital uttrykker sterk bekymring, mens 5,5 prosent av de med lite økonomisk kapital er bekymret for det.

– Er dette et særnorsk fenomen?

– Ikke så vidt vi vet. Dette er lite undersøkt, men en av kollegene mine har undersøkt tyske studier og funnet tilsvarende ulikheter. Vi er også i gang med å se på engelske data. Det vil kunne si oss mer.

– Hvorfor er det viktig å vite noe om hvordan klasse og frykt henger sammen?

– Jeg tror det kan være et steg til dypere forståelse av kraften i klasseskillene. Det har vært en tendens til å forstå klasser bare som økonomisk og materielle spørsmål. Det er det, men disse spørsmålene viser hvordan det speiles i veldig grunnleggende for oss som mennesker – hva vi føler og hvordan vi opplever verden.

paalh@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 4. desember 2017 kl. 12.43
Onsdag 13. desember 2017
Bokhandelkjeden Norli har nesten sluttet å kjøpe inn bøker i store volum. – Dette er dramatisk, mener litteratur­sosiolog Cecilie Naper.
Onsdag 13. desember 2017
SOSIALUTGIFTER: 16 OECD-land bruker en større andel av BNP på offentlig velferd enn Norge. Inkluderes private ordninger, er vi nede på 21. plass.
Onsdag 13. desember 2017
• Statsminister Erna Solberg (H) har fått kritikk for at hun ikke klappet under nobelseremonien. Det er det ingen grunn til å kritisere henne for. Den norske regjeringen har både fratatt prisvinnerne i Ican økonomisk støtte og har konsekvent...
Onsdag 13. desember 2017
UTENFOR: EU har satt av 15 milliarder i året til utvikling av forsvarsindustrien. Norge vil ikke få penger fra programmet.
Tirsdag 12. desember 2017
SPLITTA HERSK: Frps landsstyre er meir samla om at Venstre skal gå i regjeringsforhandlingar enn kva Venstres landsstyre er.
Tirsdag 12. desember 2017
NRK har mistet hver femte daglige radiolytter etter slukkingen av FM-nettet.
Tirsdag 12. desember 2017
STRAFF: Venezuelas president Nicolás Maduro sier partier som boikottet lokalvalget ikke får stille i neste års presidentvalg.
Tirsdag 12. desember 2017
• Venstre-leder Trine Skei Grande går inn i regjeringsforhandlinger med Høyre og Frp med et splittet parti i ryggen. Elleve av landsstyremedlemmene stemte mot regjeringsforhandlinger, mens 24 stemte for. NRK melder at én av stemmene var...
Mandag 11. desember 2017
Global strømmeopptur der ute, med nok et hiphop-gjennombrudd her hjemme – på godt norsk, dessuten.
Mandag 11. desember 2017
JA OG NEI: Halvparten av ordførarane til Venstre seier ja til regjering. Fleire meiner det er ein myte at Distrikts-Venstre er regjeringsmotstandarar.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk