Mandag 4. desember 2017
Kenneth: For kids i Groruddalen er han det Joachim Nilsen var for en eldre generasjon i samme dalføre. Foto: André Holden
Kjeften fra Stovner
Kenneth Engebretsens albumdebut gir deg den hardbarkede, desperate og sårbare sannheten om Oslos gater.

album

Kenneth Engebretsen

«Sønn av Kjell»

Groruddalen Records

HHHHHJ

I 2011 ga Kenneth Engebretsen ut mikstapen «Baksiden av medaljen», og siden lenge før det igjen har navnet hans vært uløselig knyttet til Groruddalen. Du finner spor av rapperen i alt fra det intense refrenget på årets hit «Bæng-shot» av Linda Vidala og KingSkurkOne til den hardkokte gaterealismen fra unge Stovner- og Ellingsrud-rekrutter som Hkeem, Nalband og Jonas Benyoub. Så når debutalbumet til veteranen fra Stovner og Haugenstua endelig er her, gjør det ikke så mye at noen av sporene er opp mot et par år gamle: Dette er et av årets desidert viktigste norske rapalbum – for så vel rap-kjennere som for ungdommene som henger på lokale kjøpesentre rundt om i Oslo øst.

Den nye singelen «Unge Engebretsen» går inn blant de hardeste og mest gripende oppvekstskildringene norsk musikk har kunnet tilby. Og tidligere i år har vi hørt bangeren «Skuddår» med Chirag og OnklP, samt den bekmørke balladen «Gule Lys» med Ando Woltmann. Låter med mange motsetninger, men som fører sammen folk som vanligvis ikke har så mye til felles. Noe som egentlig skinner gjennom hele albumet, med bidrag fra både Lars Vaular, Magnus Moriarty, Per Vigmostad, Silje Huleboer, Jesse Jones, Ivar Winther, Raymond Teigen Hauger og Kjetil Møster. Det ække hvor du er ifra, men hvor du skal, bro, som det heter i «Skuddår». Det at Staten hater oss, som Kenneth rapper i «Gule lys», er nok litt for sant til å ikke være forjævlig, idet vi er i gang med fire nye år med FrP i regjering.

Kenneth roper med store bokstaver mens han rapper, men det kommer rett fra levra og rett fra hjertet. Måten han bruker stemmen minner om Geto Boys’ Willie D. Det høres brutalt ut, og desperasjonen i stavelsene er det som gjør Kenneth Engebretsen til den rapperen han er. Flowen er riktignok ganske monoton og innholdet beveger seg sjelden utover Oslo øst, uten at dette blir stående i veien for oppriktigheten han viser. Han er ikke kjent for avanserte ordspill eller tåkete metaforer, heller en no-nonsense flow ispedd effektiv østkantlingvistikk. Personligheten oser gatekredibilitet, noe som bare forsterkes i sårbarheten han viser i den saksofon-bluesy «Døden», en hyllest til alle hans døde homies og familiemedlemmer.

Produsentduoen khat/hashish (Martin Bjørnersen og Bjørnar Krogh) gjør funken sterk på «Sønn av Kjell». Gjennom størstedelen av albumet hører man boblete, sleazy analoge synther side om side med dyp bass, og trommer så harde at det knaser i betonggulvet. Produsentene rekontekstualiserer og inverterer Dr. Dres solfylte kaliforniske g-funk til kjølige Groruddalen en regntung seinhøstdag.

Khat/hashish viderefører mørket fra Dres vestkystrivaler Above the Law anno «Black Mafia Life» (1993), samtidig som Kenneth på emosjonelle «Aleine» rapper over et synthlandskap som kunne vært tatt fra vintage Kraftwerk eller La Düsseldorf. Trommene på låta er imidlertid av mer moderne rap/trap-tapning. Andre ikke-rap-relaterte allusjoner viser seg overalt. Introen på «Store Bokstaver» høres ut som den er snytt ut av bass/gitar-rytmen på den iranske divaen Googooshs «Talagh». Noe som heller ikke er usannsynlig hvis du kjenner det brede referansegrunnlaget til produsentene khat/hashish. Disse lekne påfunnene til tross, så er kanskje ikke lydbildet veldig nyskapende.

Produksjonen låter likevel oppdatert og samtidig, musikken speiler en tradisjon som fortsatt utvikles i de mest lugubre delene av L.A., The Bay Area og Houston. Groruddalen er fjernt fra disse stedene, men Kenneth får vist at det finnes et gangsterproletariat og en HARDTarbeiderklasse, som Kenneth kaller det, også på Stovner og Haugenstua.

I Norge er det Opaque sin Tommy Tee-produserte «Gourmet Garbage» (2001) som er den nærmeste referansen til «Sønn av Kjell», særlig når det gjelder produksjonen.

Også rappinga om livet i dalen har likhetstrekk, selv om Kenneth er mindre innadvendt. I tillegg er de jamrende refrengene på «Gourmet Garbage», sunget av The Loudmouf Choir, her byttet ut med Kenneths egne beinharde hooks. Begge albumene er resultater av 90-tallets hiphopmiljø og virkeligheten i Groruddalen.

musikk@klassekampen.no

Siden Musikkmagasinets Martin Bjørnersen er sentral bidragsyter på denne plata, er den anmeldt av Endre Dalen – journalist, kritiker og redaksjonssekretær i tidsskriftet Samora.

Artikkelen er oppdatert: 6. desember 2017 kl. 12.21
Mandag 11. desember 2017
Global strømmeopptur der ute, med nok et hiphop-gjennombrudd her hjemme – på godt norsk, dessuten.
Mandag 4. desember 2017
Kenneth Engebretsens albumdebut gir deg den hardbarkede, desperate og sårbare sannheten om Oslos gater.
Mandag 27. november 2017
Björks utopiske lydlandskaper, møysommelig skåret ut i skjærings­punktet ­mellom natur og kultur, er ikke et ­manifest. Men en manifestasjon.
Mandag 20. november 2017
Han synger om henne, til henne og for henne. Og framført på en scene føles Phil Elverums sanger om å miste kona både sterkere og tettere på livet.
Mandag 20. november 2017
Årets bestselger «Reputation» er ikke like rett-fram som man skulle tro, laget av en popstjerne som leker seg med identitet – nye Taylor eller gamle?
Mandag 13. november 2017
Når Anja Garbarek nå er tilbake, er det med et musikkdramatisk bestillingsverk til Festspillene 2018, i samarbeid med koreograf/regissør Jo Strømgren.
Mandag 6. november 2017
Karin Dreijers andre plate som Fever Ray er en mektig triumf; en plate som ikke bare sier mye, men som også låter makeløst.
Mandag 30. oktober 2017
77-årige Calypso Rose er ambassadør for musikken fra Trinidad og Tobago. Tirsdag spiller hun på Oslo World.
Mandag 23. oktober 2017
Selv om det er noe lite forfinet ved klaverkomposisjonene til Friedrich Nietzsche, er der en dybde som nesten kan måle seg med de filosofiske verkene hans.
Mandag 16. oktober 2017
Historien om rockebandet X Japan er en fascinerende fortelling om sorg og skygger, kameratskap og kreativitet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk