Klassekampen.no
Lørdag 2. desember 2017
ADVARER: Magne Aasbrenn, leder i Noregs Mållag, frykter stammespråk, selvfølgeligheter og svada kan undergrave verdiden av nye læreplaner i skolefagene. Foto: Anniken C. Mohr
Mållaget advarer mot læreplaner som er tuftet på tåkeprat:
Hveser mot vas
UKLART: Utdanningsdirektoratet skal lage nye læreplaner til alle skolefagene. Noregs Mållag frykter at arbeidet under­graves av høy svada­faktor.

Utdanning

Som et ledd i en storstilt fornying av skolereformen Kunnskapsløftet fra 2006 skal alle skolefag få nye lære­planer innen 2020.

Det er ingen liten oppgave. Læreplanene skal bygges på kjerneelementene i de ulike fagene. Kjerneelementene er definert som «sentrale begreper, metoder, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget», men enn så lenge er man ikke enige om hva det betyr.

Utdanningsdirektoratet har satt ned 15 kjerne­elementgrupper som har fått et år på seg til å finne fagenes kjerne. Etter seks måneders arbeid leverte de nylig sitt andre utkast. Utkastet får Noregs Mållag til å frykte at de nye læreplanene skal bygges på et fundament av tåkeprat.

Fakta:

Fagfornyelse:

• Regjeringen har satt i gang et arbeid for å oppdatere skolereformen Kunnskaps­løftet fra 2006.

• En ny overordnet lærerplan for skolen ble vedtatt i sommer. Nye læreplaner i alle skolefag skal være klare til 2020.

• Alle nye læreplaner skal baseres på fagenes kjerne­elementer og innlemme grunnleggende ferdigheter og de tre temaene bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring.

Selvfølgeligheter

– Det er mange formuleringer som ser og høres fine ut, men som ved ettersyn ikke betyr noe som helst eller sier selvfølgeligheter på en vanskelig måte, sier Magne Aasbrenn, leder i Noregs Mållag.

Han viser til flere eksempler:

Fra samfunnsfag: «Betydning innebærer å kunne vurdere hvorvidt, hvorfor, av og for hvem kunnskap, handlinger, hendelser, situasjoner, systemer og fenomener anses som betydningsfulle.»

Fra Utdanningsvalg: «De syv nevnte bestanddelene, danner til sammen et kompass som elevene skal bruke for å nå kjerneelementene. Lærerne som har faget, må være oppdaterte og ha kompetanse til å hjelpe elevene gjennom ‘terrenget’ og peke retning på ‘kartet’.»

Fra norsk: «I norskfaget lærer elevene å kommunisere med andre, noe som ligger til grunn for det sosiale samspillet mellom mennesker på tvers av land og kulturer.»

Fra musikk: «Vi har valgt å knytte historisk forankring til kulturell kompetanse for å vektlegge at historisk innsikt og kulturell forståelse, så vel som andre danningsdimensjoner, bør ta utgangspunkt i elevenes aktive utøving, skaping og opplevelse av musikk, kort sagt i elevenes erfaringer.»

– Er det så farlig om noe av språket blir litt kronglete?

– Ja, blir læreplanen så generell at det er uforståelig, er det opp til hver lærer å tolke som man vil. Planen mister styringseffekt. Læreplaner bør være tydelige, klare og konkrete, sier Aasbrenn, som selv er lektor i norsk og i en årrekke har undervist i faget Kommunikasjon og kultur.

Arbeidet med kjerneelementene har så langt fått inn nesten 3000 innspill og høringssvar fra organisasjoner og enkeltpersoner. Aasbrenn berømmer direktoratet for å ha lagt opp til en åpen prosess og understreker at gruppene har gjort mye bra arbeid. Kritikken er ment som et konstruktivt innspill.

– Vi vil advare mens det ennå er tid. Så håper vi planverket kommer seg ned på jorda og inn i klasserommet i neste runde av arbeidet, sier Aasbrenn.

Arbeidet med kjerneelementene skal være ferdig sommeren 2018.

Skal jobbe med språk

Tone Mittet, prosjektleder i Utdanningsdirektoratet, er enig i at dokumentet må være tydelig.

– For at elevene skal få den opplæringen de har krav på, er det avgjørende at lærere forstår og kan bruke læreplanene. Språk er derfor noe vi kommer til å jobbe mye med framover, sier hun.

Mittet forteller at de er opptatt av å dele kjernegruppenes arbeid fortløpende for å gi gode muligheter for innspill utenfra.

– Det er mange som har gitt oss tilbakemeldinger på at det er viktig med et forståelig språk som ikke er for akademisk og svevende. Det er vi enige i, sier Mittet.

jos@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 29. desember 2017 kl. 13.30

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk