Kvinneleg opprør og mannleg undertrykking er gjennomgangstema for den britiskfødde surrealisten Leonora Carrington (1917–2011), men korkje novellene eller bildekunsten hennar er politisk i vanleg forstand. Her finn vi mangetydige, fantastiske skapningar som sender tankane til mytologi og Arthur-legender, så vel som til Swifts Gulliver-satire og Carrolls burleske nonsenslitteratur. Kunstinntrykka frå barndommen sette seg i henne, fortel biografane, men tradisjonsreferansane ber alltid i seg Carringtons særmerkte tolking av maktkampen mellom det mannlege og det kvinnelege.