Klassekampen.no
Lørdag 2. desember 2017
Til scenen: Édouard Louis’ selvbiografiske roman «Voldens historie» blir teater. Forestillingen får premiere på Det Norske Teatret 13. desember. Foto: Christopher Olssøn
Teaterforestillingen «Valdens historie» får snart premiere på Det Norske Teatret:
I de andres vold
Hvilke strukturer muliggjør vold og overgrep? Det er det avgjørende spørsmålet i «Voldens historie» av franske Édouard Louis. Nå tas den kritikerroste romanen til scenen.

TEATER

– Med sårbare kropper på en scene utfordres viljen til å intellektualisere volden. Det forsterker de mer kjøttaktige aspektene ved teksten, sier teaterregissør Kjersti Horn.

Hun har regien når den franske forfatteren Édouard Louis’ kritikerroste roman «Voldens historie» settes opp på Det Norske Teatret i Oslo.

På vei hjem etter en kveld med venner treffer 22 år gamle Édouard en mann ved navn Reda. De ender opp i leiligheten til Édouard. De ligger sammen, og Reda forteller om sin oppvekst preget av rasisme, rus og vold i en arbeiderforstad.

Men stemningen snur i det øyeblikket Édouard beskylder Reda for å ha stjålet mobilen hans. Reda truer Édouard med pistol, voldtar ham og forsøker å kvele ham før han forlater leiligheten.

Tilbake sitter Édouard, fortvilet og sint, men også i villrede: Skal han anmelde?

Fakta:

«Valdens historie»:

• Teaterforestilling på Det Norske Teatret i Oslo.

• Basert på romanen roman «Voldens historie» (2016) av den franske forfatteren Edouard Louis (f. 1992).

• Forestillingen er regissert av Kjersti Horn og spilles av Emil Johnsen og Preben Hodneland. Den får premiere onsdag 13. desember.

– Undertrykkelse er vold

Édouard frykter at han ved å anmelde episoden utsetter Reda, som har blitt ydmyket hele livet, for nok en ydmykelse i møte med et rasistisk politi.

Han frykter at en anmeldelse vil helle bensin på Redas bål av sinne og frustrasjon og få ham til å begå flere overgrep.

Men en anmeldelse vil også kunne hindre Reda i å utsette andre for krenkelser.

Romanen, som er basert på Édouard Louis’ egen opplevelse i 2014, er et dypdykk i omkostningene det har for både offer og overgriper når en overgrepssak anmeldes. Men den er også en refleksjon over voldens natur, over hvordan samfunnets vold mot enkeltindivider avler vold.

– Hva er vold? Undertrykkelse er vold, underordning er vold. Hvordan bryter man ut av disse mønstrene? Vil det å utøve vold mot Reda gjøre noe bedre? sier Horn.

– Men legger man ikke mye ansvar på offeret om det forventes at hen skal drøfte konsekvensene en anmeldelse vil ha for overgriperen?

– Jo, og det kan man ikke kreve av noen. Men jeg tror «Valdens historie» kan skape et refleksjonsrom. Édouard er ikke storsinnet overfor Reda hele tida. Han er også sint. Men han viser en vilje til å ta makta over sin egen historie, som jeg tror kan gi krefter til andre som har vært utsatt for ting de ikke skulle, sier Horn.

Mister eierskapet

Édouard bestemmer seg til slutt for å anmelde det brutale overgrepet. Historien hans noteres i legejournaler og politirapporter, i hukommelsen til venner og familie.

Fra bak en dør overhører Édouard søsteren gjenfortelle historien om den skjebnesvangre kvelden til sin ektemann. Hun forteller den feil, hans historie er ikke lenger hans.

– Hvem eier rettighetene til din historie? Édouard opplever at når hendelsene blir gjenfortalt av andre, gjentas overgrepet. Dette er et aspekt vi har forsøkt å fremheve ved at Edouard selv framstiller de andre karakterene i stykket, slik at de ses gjennom hans blikk, sier Horn.

Samtlige karakterer i forestillingen spilles av Emil Johnsen og Preben Hodneland. Førstnevnte har også spilt Édouard tidligere, da han og Horn satte opp Louis’ debutroman «Farvel til Eddy Belleguelle» på utestedet Jaeger i Oslo for to år siden.

– Jeg opplever at Louis’ tekster har en overraskende appell i Norge. Vi hevder jo at vi ikke har et klassesamfunn, men vår erfaring er at folk kjenner seg veldig igjen, sier Horn.

I «Farvel til Eddy Belleguelle» skildrer Louis sin klassereise fra et tøft arbeiderklassemiljø nord i Frankrike til de akademiske kretsene i Paris.

Boka avlet en opphetet debatt her i Norge etter at Kjartan Fløgstad i Morgenbladet kritiserte Louis for å rakke ned på arbeiderklassen og opphøye middelklassen.

Kjersti Horn forteller at de har vært bevisste på sin framstilling av arbeiderklassen, som Reda blir en representant for i «Valdens historie».

– Teater er tross alt en overklassesport, og da må man alltid tenke nøye gjennom hvordan man fremstiller marginaliserte og utsatte grupper. Hvem er vi, og hvem er de vi fremstiller?

sarah@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 29. desember 2017 kl. 13.49

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk