Klassekampen.no
Lørdag 2. desember 2017
Cecilie Løveid
Diktning intervenerer kollektive minner før de har falt til ro.
Kunst og terror

For tiden er tre film- og tv-produksjoner i gang om 22. juli-terroren i Norge, ved regissører som Paul Greengrass, Sara Johnsen og Erik Poppe. Debatten går: Kan man lage kunst av terror, kort tid etter hendelsene?

Diskusjonene om minnesmerkene ved Utøya og i regjeringskvartalet viser at spørsmålet ikke har enkle svar. Med regjeringens avvisning av Jonas Dahlbergs minnesmerke «Memory Wound» i sommer starter hele prosessen på nytt.

Årets vinner av Brageprisen for lyrikk, Cecilie Løveid, bruker en betydelig del av «Vandreutstillinger» til refleksjon over forholdet mellom kunst og terror, også med dikt om Dahlbergs «Memory Wound». I omtalen (Bokmagasinet, 11. november) nærmet jeg meg bokas spørsmål om hva kunstens arbeid består i. Hvordan behandler billedkunst og diktning sårene etter terrorhendelser? Hvor lang tid tar det?

Noen dilemmaer blir stående. De seks første diktene i «Vandreutstillinger» skildrer, slik tittelen antyder, bilder som vakte stor oppsikt på slutten av 1980-tallet. Gerhard Richters suite av malerier, «18. oktober 1977», bygget på fotografier av Baader-Meinhof-gruppa (RAF), som ble funnet døde i Stammheim-fengslet ved Stuttgart den dagen. Løveids dikt konsentrerer seg om Gudrun Enslinn og Ulrike Meinhof (sistnevnte tok livet sitt i 1976).

I seks dikt følger Løveid de 15 maleriene fra utstillingen i Neue Nationalgalleri, Berlin, til Museum of Modern Art, New York. MoMA kjøpte dem i 1995, og bidro dermed til å gjøre suiten til et hovedverk i etterkrigskunsten. Ved offentliggjøringen la museet vekt på hvordan flere kunstnere bearbeider hendelser i nær, tysk fortid. Mens Anselm Kiefer og Sigmar Polke gikk bakover i historien, med særlig henblikk på nazismen, konfronterte Gerhard Richter publikum med RAF og hendelser som lå atskillig nærmere i tid. Hva gjør Cecilie Løveids dikt? Også de går rett på: «Jeg ville se Gudrun. / Å være nær og rammes inn, å være nær og rammes.»

Diktet innser at hun «kunne vært meg». Sverre Mallings reaksjon var ikke helt ulik da han tegnet Anders Behring Breivik for Klassekampen under 22. juli-rettssaken. Malling og Breivik er begge født på slutten av 1970-tallet, de kan ha vært på samme utesteder, opplevd lignende ting i Oslo.

Løveids dikt tar opp et ømtålig tema: opphøyelsen av Gudrun Enslinn til «en helgen». Emnet blir ikke mindre ladet om man tenker på at også Breivik ønsket – og får – heltestatus i enkelte miljøer. Løveids dikt beveger seg fram og tilbake foran bildene, veksler mellom nærhet og avstand, med undring, spørsmål: «Hva veier bildene og hva veide hun?/ Helbreder de?/ Gråter bilder? Pipler det blod?»

Ambivalens, flertydighet, likevel med en insistering på å minnes – det var noen av MoMAs begrunnelser for innkjøpet av Richters bilder. Kunst intervener kollektive minner før de har falt til ro. Enslinn og Meinhof blir gjennom maleriene sett som mennesker, som jente, som kvinne, fra forskjellige vinkler, til forskjellige tidspunkter. Maleriene, formidlet gjennom Løveids dikt, sier oss noe om kunstens rolle, om arbeidet kunst utfører i et samfunn.

Helte- eller helgen-roller er ikke noe terrorister eller andre drapsmenn tildeler seg selv. Statusen kan bli dem til del som følge av massemedienes motsetningsfulle apoteose av terrorister: De opphøyes, tilskrives viktighet, i en samfunnsform som vår, hvor økt polarisering i tillegg bidrar til at terrorister blir monstre for noen, helgener for andre.Kunst minner oss om slike paradokser. Å dikte er å holde minnet bevegelig, levende. Arbeidet foregår i Richters og Løveids bilder og tekster – og slutter ikke der.

tom.egil.hverven@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 29. desember 2017 kl. 13.51
Lørdag 12. mai 2018
Metoo setter institusjoner på prøve. I Norge viser prosessene i ulike politiske partier at varsler må behandles innen en viss tid. Organisasjoner bør gjøre seg opp selvstendige meninger om følgene av seksuell trakassering, til dels uavhengig av sakens...
Lørdag 5. mai 2018
«Fleirtalskulturen i Noreg har sine fire store, og nynorskkulturen har sine tre, Aasen, Vinje og Garborg», skriv Stephen Walton i tekstsamlinga «Litt laust, mest fast». Det er på den sida av målstreken ein finn diktaren og bladmannen Aasmund Olavsson...
Lørdag 5. mai 2018
«Å, gode Horatio, jeg satser tusen pund på gjenferdets ord», sier Hamlet til sin venn. Gjenferdet har manet Hamlet til å styrte den utspekulerte onkelen som har tilranet seg tronen. Stykket ender i forferdelse, og i fire hundre år har både gjenferdet...
Lørdag 21. april 2018
Ikke rent sjelden beskyldes forlagsbransjen for å tenke for mye butikk og for lite på litteraturen. Av og til har jeg imidlertid lurt på om storforlagene noen ganger tenker for lite på nettopp forretningsdelen av driften. Et eksempel er den famøse...
Lørdag 14. april 2018
«Katharina Blums tapte ære», heter Heinrich Bölls roman fra 1974. Undertittelen lød «hvordan vold oppstår og hva den kan føre til». Emnet var et fatalt vekselspill mellom en kvinne, en terrorgruppe og tysk skandalepresse. Slik krisen i Svenska...
Lørdag 7. april 2018
For nokre veker sidan kom det eit nytt og omforma nummer av det fem år gamle kulturtidsskriftet Fanfare. Det er gledeleg å sjå at grunnleggar Synne Øverland Knudsen, pådrivar for ei rekke kreative prosjekt og alternative pust på kulturfeltet, er...
Lørdag 17. mars 2018
Poeten og samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali har fortalt om kvifor ho skreiv sitt første debattinnlegg (i Aftenposten i 2016). Ho hadde vore i London og sett folk som såg ut som henne på plakatar, i magasin, på TV: «Å se mennesker som er lik en...
Lørdag 10. mars 2018
I det siste har eg tenkt mykje på negativitet og positivitet: Når er det på sin plass å kome med kritikk, og når bør ein halde tann for tunge? Samlivsforskaren John Gottman har funne at ektepar som har låg terskel for negativitet, slik at dei raskt...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk