Klassekampen.no
Lørdag 2. desember 2017
Idéhistorie: Petra Ahne. Foto: fra forlaget
Mytologisk: Petra Ahne har skrevet en smart og varm sosiologisk analyse av hundens stamfar.
Hva skal vi med ulven?

Er det mer å si om ulv? Finnes det et annet blikk som kan gi et annet perspektiv på dette enten så forhatte eller elskede, mystiske og mytiske dyret? Ja, den underfundige, vesle boken til Petra Ahne, en slags ulvens idéhistorie, gir oss det.

Jeg hadde som barn flest en illustrert bok om Rødhette og ulven. For noen år siden fant jeg den igjen i en kasse med gamle barnebøker på loftet, og da jeg så hvordan jeg med blyant omhyggelig hadde klusset over ulven, mintes jeg midtsideillustrasjonens ulv; en djevel i dyreham, med onde, gule øyne og en diger kjeft med en rød tunge omkranset av kvasse tenner. Få ting har bragt ulven mer i vanry enn dette eventyret, men det bygde bare på en nedarvet angst vi har båret med oss siden tidenes morgen. Eller er kanskje ikke det historiske forholdet til ulven så entydig? Det opprinnelige eventyret så nemlig ganske annerledes ut, forteller Ahne, det er en seksualisert versjon der en naken Rødhette (som da ennå ikke er utstyrt med rød lue) legger seg inntil ulven i bestemors seng, før ulven overlistes. På begynnelsen av 1800-tallet ombygges eventyret til dagens versjon med en moralsk undertone: Barn som ikke adlyder sine foreldre kan det gå riktig ille med. Ulven, på sin side, demoniseres ytterligere.

Fakta:

sakprosa

Petra Ahne

Ulv. Et portrett

Oversatt av Eivind Lilleskjæret

Forlaget Press 2017, 140 sider

Den uforholdsmessige angsten og hatet som blir ulven til del er åpenbart katalysert av en egen mytologi. Ulven var en tvetydig figur, stundom halvt mann, halvt ulv, som varulven (jamfør det gamle ordet varg), og det finnes en rekke vandrehistorier om grusomheter begått av menn i ulveham. På den annen side av historiens mest forhatte dyr har vi så menneskets beste venn gjennom kanskje 30.000 år, hunden, som også er en ulv. Hunden er imidlertid et stykke temmet natur, et symbol på vår makt over naturen. Fra ulv til skjødehund er et langt sprang, og et nesten overtydelig symbol på menneskets makt.

Så har det skjedd med ulven som med vårt forhold til naturen på andre områder, etter hvert som styrkeforholdet mellom natur og menneske har blitt snudd på hodet. Før var det få mennesker i en endeløs natur og vi måtte beskytte oss, nå må vi beskytte naturen. Lengselen etter villmarka innebærer også en renessanse for villdyret – i alle fall delvis. Ahne, som ikke er noen naiv romantiker på ulvens vegne, selv om sympatien skinner igjennom, omtaler i andre halvdel av boka denne vendingen, dels romantisering av ulven, der folk også tilbys å få kontakt med «sin indre ulv». Som Ahne lakonisk bemerker: «Sannelig har ulven gjennomgått en bemerkelsesverdig forvandling når det nå blir utsett til det vesenet som skal skape mening i tilværelsen».

Ingen kan ha unngått å få med seg at tross denne nye statusen (i visse kretser) er ulven langt fra stueren, og samtidig som den ekspanderer og tar gamle territorier i besittelse, ja selv i Danmark har ulven nå etablert seg, tilspisser konfliktene seg. Ulven vil i overskuelig framtid eksistere på vår nåde.

Boken er del av forlaget Press’ prisverdige serie om dyr – sett i et litt annet lys. Det er en smart, annerledes, men også underfundig og varm sosiologisk analyse av ulven Petra Ahne har skrevet. Ikke minst kaster den lys over vårt angstridde forhold til hundens stamfar. Fremfor alt kan kanskje ulven symbolisere vårt forhold til naturen på et metanivå: Vi har beseiret den, men det kan bli en phyrrosseier.

bokmagasinet@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 29. desember 2017 kl. 14.00

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk