Lørdag 2. desember 2017
HOS TERAPEUTEN: Er filmprodusent Harvey Weinstein og hans likemenn drevet av machiavellisme og mangel på sosial samvittighet? Så langt er det forsket lite på tafsemannens psyke. ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS
Den såkalte LSH-skalaen kartlegger hvor tilbøyelig du er til å trakassere noen seksuelt:
Menn som tafser på kvinner
Golftrikset: Menn som er tilbøyelige til å trakassere noen seksuelt, vil utnytte situasjoner hvor det er legitimt å ta på kvinner, viser forskning. Hvis han for eksempel skal demonstrere golfteknikk, kan han benytte anledningen til å tafse. FOTO: Paul Almasy, AKG-IMAGES/SCANPIX
Menn som trakasserer kvinner, er gjerne­ autoritære og har machiavelliske trekk, viser forskning. Er det på tide å ta #metoo til divanen?

#metoo

– Blant dem som trakasserer grovt, vil du finne flere med mørke personlighetstrekk: narsissisme, machiavellisme og psykopati, sier Mons Bendixen.

Han er førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved NTNU, og vi har ringt ham for å snakke om hvem det er som trakasserer. I løpet av #metoo-kampanjen har vi lest om menn som ut av det blå trekker fram penisen sin, som klår yngre kollegaer på puppene og som begynner å kle av kvinner som sover.

Vi har hørt om omstendighetene rundt og diskutert strukturer som gjør trakassering mulig. Men hvem er alle disse mennene og har de noe til felles? Finnes det noe sånt som en typisk trakassør?

Bendixen forsker på seksuell trakassering blant videregående-elever og kjenner godt til forskningen fra arbeidslivet. Han går evolusjonspsykologisk til verks.

Seksuell trakassering har å gjøre med konkurranse, mener han. Et tydelig funn fra spørreundersøkelsen, der 3000 elever i videregående skole har deltatt, er at de som trakasserer, har en seksuell motivasjon: De søker «korttidssex», uten følelser.

– Dette innebærer at du fort får seksuelle fantasier for folk du møter, og at du tenker at sex uten bindinger er helt OK. Det kan henge sammen med andre personlighetstrekk, som spenningssøking, forteller forskeren.

Fakta

#Metoo og psykologi:

• Det er gjort lite forskning på utøvere av seksuell trakassering.

• I den forskningen som finnes, avtegner det seg likevel noen felles personlighetstrekk: De som er tilbøyelige til å trakassere, er gjerne autoritære, har lav sosial samvittighet og en tendens til å utnytte andre.

• Studier antyder også at trakassørene er mer tilbøyelige til å begå mer alvorlige seksuelle overgrep.

De usikre mennene

Vi kommer tilbake til dette. Men først: over til Sverige. Anneli Häyrén forsker på seksuell trakassering i svensk arbeidsliv ved Uppsala universitet og har gransket temaet på mannsdominerte arbeidsplasser og i blålys-yrker.

– Det er først og fremst menn med en form for maktposisjon, enten formell eller uformell, som står bak. På mannsdominerte arbeidsplasser blir enkelte kvinner ansett som en trussel, og seksuell trakassering er en måte å holde dem nede på, sier Häyrén.

Hun forteller at det gjerne er én eller to i en gruppe som står bak trakasseringen, men at det er mange som henger seg på eller lar være å si fra.

– Den stille massen er en stor del av problemet, ettersom de tillater at det pågår, sier forskeren ved Centrum för genusvetenskap.

Häyrén mener ikke at man kan snakke om én personlighetstype blant dem som trakasserer:

– Det er i så fall flere typer. Men en selvsikker mann er nok ikke like tilbøyelig til å trakassere, da snakker vi nok heller om mer usikre, redde menn.

Tafsing på gata i Kairo

Menn med makt er en klar fellesnevner for dem som er blitt eksponert av #metoo-kampanjen. Filmprodusent Harvey Weinstein, skuespiller Kevin Spacey og den svenske medietoppen Fredrik Virtanen er bare noen av eksemplene.

Men er Weinstein og hans likemenn representative i et globalt perspektiv? La oss forlate blitslampene i Hollywood og dra til Egypt.

Der innrømmer 64 prosent av mennene å ha seksuelt trakassert jenter og kvinner på gata eller offentlige steder, viser en rapport fra den internasjonale forskningsgruppa Promundo.

Den samme gruppa har sett nærmere på gatetrakassering i fire land i Midtøsten. Studien viser at yngre menn med høyere utdanning er mer tilbøyelige til å trakassere enn eldre menn med lavere utdanning, refererer amerikanske National Public Radio (NPR).

Forskerne peker på flere faktorer som bidrar til oppførselen: høy arbeids­ledighet, politisk ustabilitet og press om å forsørge familien.

«[Disse unge mennene] har høye ambisjoner på egne vegne og klarer ikke å møte dem. Derfor [trakasserer de kvinner] for å sette dem på plass. De føler at verden skylder dem det», sier Gary Barker, en av forskerne, til NPR.

Det er tydelig at det ikke bare er de mektige mennene som tar seg til rette. Men den egyptiske gatetafseren har noe til felles med den svenske brannsjefen: Å trakassere kvinner kan være en måte å hevde sin makt på.

Utukt på golfbanen

I 1987 utviklet den amerikanske psykologen John B. Pryor den såkalte «Likelihood to Sexually Harass»-skalaen (LSH). Som navnet tilsier, måler den hvor tilbøyelig du er til å seksuelt trakassere noen.

Skalaen er de siste 30 årene blitt brukt av flere psykologer til å se på om det er noen fellestrekk blant dem som scorer høyt.

Et av de mer kuriøse funnene er at menn som scorer høyt på LSH, har en tendens til å utnytte situasjoner hvor det er legitimt å ta på en kvinne.

Dersom de for eksempel skal demonstrere en golfteknikk, forteller Pryor, vil menn som scorer høyt på LSH, gjøre flere forsøk på seksuell berøring enn menn som scorer lavt på samme skala.

I en artikkel fra 2009 går tre forskere ved School of Psychology ved University of Kent i Storbritannia gjennom forskningen som så langt finnes på trakassører.

Enkelte studier indikerer at overgriperen sannsynligvis er gift, og at han er eldre og mer utdannet enn ofrene sine, samt hierarkisk overlegen. Dette blir motsagt av andre forskere, som viser at trakassering også foregår overfor likemenn eller overordnede.

Når akademikerne i Kent ser på den begrensede forskningen som finnes på personlighetstrekk, er det oppdaget noen fellesnevnere blant dem som er tilbøyelige til å trakassere: De ser ut til å være autoritære, mangle sosial samvittighet og å engasjere seg i umoden og uansvarlig oppførsel.

I 2003 testet tre forskere ved Brock-universitetet i Canada 150 personer med LSH-skalaen for å lete etter felles personlighetstrekk.

Studien deres bruker Big Five-systemet, en kjent gruppering av fem sentrale personlighetstrekk, med en sjette faktor: ærlighet-ydmykhet.

De kanadiske forskernes tydeligste funn er at de som er tilbøyelige til å trakassere, også scorer lavt på ærlighet-ydmykhet-skalaen. En lav score her antyder at du har en tendens til å utnytte andre, til machiavellisme og psykopati.

– Bortkastede ressurser

Mons Bendixen ved NTNU har lest artikkelen fra Afroditi Pina og de andre forskerne i Kent. Han mener at det er noen ganske få menn som faller inn under kategoriene som har med narsissisme og machia­vellisme å gjøre.

Bendixen er også opptatt av at vi ikke kan begrense seksuell trakassering til menn som trakasserer kvinner.

– #Metoo har fått det til å se sånn ut, men det er mer komplisert. Det er riktig at flest menn trakasserer, men de trakasserer begge kjønn. Og kvinner trakasserer kvinner, sier han.

Forskeren kaster inn en brannfakkel: Det er ingenting i dataene hans som tyder på at menn trakasserer kvinner på grunn av kvinnefiendtlighet.

– Ingen forskning tyder på at det å endre folks holdninger til kvinner eller likestilling reduserer trakassering. Det er gjort forsøk på å forebygge seksuell trakassering i Canada, Nederland og USA gjennom å endre holdninger, men dette har ikke medført noen atferdsendring. Det er en blindvei og bortkastede ressurser, sier han.

Bendixen mener at det heller trengs mer kunnskap om hvordan man kommuniserer sine seksuelle behov og tolker signaler fra andre. Sammen med kollega Leif Edward Ottesen Kennair jobber han nå med sexologer og pedagoger for å utvikle tiltak i skolen.

Han ser for seg at rollespill kan være en løsning, slik man har i enkelte mobbeprogrammer. Bendixen tror ikke at vi bør sende ut en horv med psykologer for å behandle trakassørene.

– De fleste som trakasserer, har ingen patologi. I konkurranse med andre bruker man de midlene man har, og noen ganger går det for langt.

De råtne eggene

Det er på tide å stoppe opp litt. For er psykologisering noe vi egentlig bør drive med? Lar vi strukturene glippe om vi blir for opptatt av å dissekere mannsgrisen?

Kjønnsforsker og forfatter Wencke Mühleisen mener at det å rette søkelyset mot individuelle trakassører og deres psykologi, er utilstrekkelig.

«Tanken om noen råtne epler i kurven som vi må se å få orden på, skygger for noe både mørkere og mer ubehagelig. Individualiseringen av problemet får ikke øye på dette», skriver hun i en e-post.

Forskeren ved Universitetet i Oslo mener at problemet kan tilskrives en maskulinitetskultur der lyst eller selvhevdelse kobles med seksuelt maktmisbruk.

Hun mener at disse holdningene kan sammenliknes med tidligere diskusjoner om gutters fysiske mobbing av jenter i skolegården, som ofte er blitt møtt med at det bare er «klossete uttrykk for flørt».

«Det er slik naturliggjøring eller indirekte normalisering av maskulin trakasserende og voldelig atferd som kan få unge gutter og voksne menn til å bære på en selvforståelse der de ser ut til å tro at om de har lyst til noe, så har også hun det, eller verre: Om de har lyst, så spiller det ingen rolle hva hun har lyst til», skriver Mühleisen, og legger til:

«Det er derfor det er så viktig at menn signaliserer til andre menn og i offentligheten hvor umandig og foraktelig seksuell trakassering er».

Hvem som helst?

Gunilla Carstensen, forsker i sosiologi ved Högskolan Dalarna, mener det er problematisk å dvele ved individuelle egenskaper hos dem som trakasserer.

– Risikoen er at man usynliggjør strukturene og får trakassering til å handle om spesielle typer personer med spesielle egenskaper. Sånn er det ikke: Hvem som helst kan trakassere, enten bevisst eller ubevisst, slår hun fast.

Carstensen har forsket på seksuell trakassering i akademia og har blant annet gjort kvalitative intervjuer med kvinnelige doktorander og forskere om deres erfaringer.

– Det som går igjen, er at det ofte er menn i overordnede posisjoner som trakasserer. De har handlingsrom til å misbruke sin posisjon. I #metoo-bevegelsen er det tydelig at de bransjene som peker seg negativt ut, er preget av hierarki og høy konkurranse. Da har man en grobunn for den type oppførsel, sier hun.

– Stol på sunn fornuft

Forskerne i Kent er klare på at det trengs mer forskning på dem som trakasserer. De peker på at flere studier antyder at de som er tilbøyelige til å trakassere, også er tilbøyelige til å begå mer alvorlige seksuelle overgrep. I tillegg tror de i større grad på voldtektsmyter, som at lettkledde kvinner inviterer til sex, viser studiene.

«Den potensielle risikoen for at seksuell trakassering eskalerer til mer alvorlige seksuelle overgrep, understreker viktigheten av framtidig forskning på patologien til seksuelle trakassører», skriver forskerne.

De får lite støtte av dem Klassekampen har snakket med. Klinisk psykolog og sexolog Thore Langfeldt etterlyser mer sunn fornuft framfor forskning. I motsetning til Mons Bendixen, mener han at negative holdninger overfor kvinner spiller inn på seksuell trakassering.

– Individene som går over streken, har ulike årsaker til at de gjør det. Det kan handle om sinne mot kvinner og generelt liten respekt overfor andre mennesker på andre plan enn bare seksualitet, sier han.

Ved sin privatklinikk, Institutt for klinisk sexologi og terapi, arbeider Langfeld blant annet med seksuelle overgripere.

– Vi kan ikke ha empiriske data på alt vi skal mene og snakke om i samfunnet. Vi må snakke med gutter om hvordan de skal oppføre seg og om forholdet til kvinner og seksualitet. Her tror jeg vi kan stole litt på sunn fornuft.

mari.vollan@klassekampen.no

Kilder: «An overview of the literature on sexual harassment» (Aggression and Violent Behavior 14, 2009), «Personality and the Likelihood to Sexually Harass» (Sex Roles, vol. 49, 2003), «Understanding Masculinites» (Promundo, 2017).

Onsdag 13. desember 2017
Bokhandelkjeden Norli har nesten sluttet å kjøpe inn bøker i store volum. – Dette er dramatisk, mener litteratur­sosiolog Cecilie Naper.
Tirsdag 12. desember 2017
NRK har mistet hver femte daglige radiolytter etter slukkingen av FM-nettet.
Mandag 11. desember 2017
Norsk-amerikansk litteraturfestival har betalt opptil 50.000 kroner i honorar til utenlandske deltakere. – Det må bli slutt på dugnadsånden i Festival-Norge, mener arrangør Frode Saugestad.
Lørdag 9. desember 2017
John Leirvaag i Norsk Tjenestemannslag mener Kulturdepartementet bør stole mer på egne byråkrater framfor å øke ­bruken av private konsulenter.
Fredag 8. desember 2017
Konsulentbruken har skutt i været siden Høyre overtok Kulturdepartementet. Arbeiderpartiet etterlyser økt politisk handle­kraft framfor flere utredninger.
Torsdag 7. desember 2017
Full mobilisering fra teaterfeltet ga uttelling for teatervitenskap i Bergen. I stedet mister historie en stilling.
Onsdag 6. desember 2017
Foreningen for statsstipendiater protesterer mot at Høyres kulturminister Helleland (H) ikke vil utnevne nye statsstipender i år. Den ber Stortinget sørge for at regjeringen snur.
Tirsdag 5. desember 2017
Norske medie­bedrifter anklager Altibox og andre tv-distributører for å innkassere flere hundre millioner kroner i moms­fritak som de ikke skulle hatt. Men Finansdepartementet ønsker ikke engang å utrede saken.
Mandag 4. desember 2017
SAK-satsingen skulle hindre fragmentering av fagfelt på universitets- og høyskolenivå. Men for noen fag førte samarbeid til nedbygging. – Jeg kan ikke detaljstyre universtitetene, svarer kunnskapsministeren.
Lørdag 2. desember 2017
Menn som trakasserer kvinner, er gjerne­ autoritære og har machiavelliske trekk, viser forskning. Er det på tide å ta #metoo til divanen?

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk