Klassekampen.no
Fredag 1. desember 2017
NY teknologi, ny kunnskap: Sarkofagen er bare 44 cm lang og rommer det yngste fosteret funnet i en egyptisk grav. Kista ble gravd fram i Giza i Egypt i 1907, men fosteret ble oppdaget først i fjor da forskere ved Fitzwilliam-museet i Storbritannia CT-skannet kista. kilde: Fitzwilliam Museum
Arkeologi
Under overflaten
ØSTERSAVFALL: Funnet og under­søkelsene av disse haugene med matavfall ved Limfjorden i Danmark var viktige i arkeologiens tidlige år.
FORTIDAS SKATTER: Den britiske arkeologien Howard Carter åpner den innerste sarkofagen i kong Tutankhamons grav ved Luxor i Egypt i 1922.kilde: The New York Times
Livet

Vi tar for oss moderne fenomener, historie og vitenskap.

Mennesket har til alle tider interessert seg for fortida. Det har ført oss fra mumiejakt og nasjonsbygging til moderne genetikk.

I 1816 åpnet det danske Old­nordiske Museum i København en utstilling med drøye 1000 ting fra oldtida. Lederen av museet, Christian Jürgensen Thomsen (1788–1865), følte for å skape orden i redskapene og gjenstandene av stein, jern og bronse, som lå om hverandre. Ved å registrere hvilke materialer som var funnet sammen, kom han fram til de tre epokene vi kjenner i dag som steinalder, bronsealder og jernalder.

I dag er epokebegrepene så innarbeidede at få tenker over at de har hatt en begynnelse, og dertil i Danmark og i såpass ny tid – i hvert fall i et arkeologisk perspektiv.

– Thomsen hadde aldri forestilt seg hvor omfattende hans inndeling ville bli brukt, men begrepet ble hurtig benyttet på historien i hele «den gamle verden» – altså den geografiske region fra Kina til England, Midtøsten og Egypt, sier professor i arkeologi ved Universitetet i Oslo, Lotte Hedeager.

Hun er aktuell med boka «Arkeologi – Kort fortalt», som handler om moderne arkeologi og ønsket om å sette vår instinktive interesse for det gamle i system. Hedeager forklarer at det ikke er tilfeldig at det var nettopp en danske som foretok denne inndelingen.

– Selv om jeg også er dansk, må jeg kunne si at dansk 1800-tall­arkeologi står sterkt, sier hun.

Fakta:

• Arkeologi er vitenskapen som studerer eldre tiders kulturforhold basert på materiell kultur og naturvitenskapelige kilder.

• I boka «Arkeologi – Kort fortalt» skriver professor i arkeologi Lotte Hedeager om moderne arkeologi og ønsket om å sette vår instinktive interesse for det gamle i system.

De danske såkalte kjøkken­møddingene, avfallshauger, med opptil ti meter dype lag med østersskall spesielt ved Limfjorden, ble reine gullgruvene for systematiske arkeologiske funn.

– Våre forfedre må ha spist mye østers. Her kunne man, gjennom lag på lag med østersskjell, grave ut fortidas hverdagsliv med middagsrester, dyrebein, flintøkser og andre redskaper, sier Hedeager.

Og det er nettopp ved disse funnene den moderne arkeologien blir til. Man fikk en egen offentlig kjøkkenmøddingskommisjon som undersøkte og kartla funnene.

– Dette var en gjeng med eldre menn i høye hatter, men kommisjonen ble svært viktig internasjonalt. Så viktige at ordet kjøkkenmødding lever den dag i dag på fransk.

Sex og narkotika

Selv om det lille arkeologiske samfunn var internasjonalt på 1800-tallet, mer enn i dag, ble det unge faget raskt preget av en gryende nasjonalisme i Europa. Derfor finner vi også store forskjeller på arkeologien i de nordiske landene.

– Mens man i Danmark koblet arkeologien tett til naturviten­skapene, ble det i Norge koblet til byggingen av den nye nasjonen, forklarer Hedeager.

– I Norge brukte man aktivt sagafortellingene og Snorre som en rettesnor til det man foretok seg i arkeologifaget. Til dels det samme ser man i Sverige, men ikke i Danmark.

Samtidig med denne utviklingen ser vi en av de mørke flekkene på arkeologifagets vandel. Kolonitidas arkeologiske utgravinger førte til en strøm av oldsaker fra Midtøsten og Afrika til museer i London, Paris og Berlin. Ja, så mange mumier ble funnet i Egypt at til og med Oslo fikk sin mumiesamling. De egyptiske oldsakene i Norge stammer fra en gave fra den egyptiske staten til kong Oscar II i 1893. De finnes i dag på Kulturhistorisk museum i Oslo.

Hedeager kaller denne arkeo­logiske epoken for Indiana Jones-arkeologien. Hun skriver: «Opp gjennom 1800-tallet, foregikk det rovdrift på fortidsminner; gravhauger ble fjernet, steingraver ble sprengt i luften, graver ble plyndret og innholdet solgt.»

– Det var et kappløp for de europeiske museene å grave fram og hente gjenstandene hurtigst mulig. Tidligere hadde man såkalte raritetskabinetter for å vise fram slike ting, men nå var det de offentlige museene i europeiske hovedsteder som tok over.

Hedeager forklarer at denne aktiviteten i dag ville vært ulovlig, men at praksisen selvfølgelig likevel lever videre i den lovløse sfære.

– Dette var jo imperialisme av tydeligste sort. Indiana Jones ville vært kriminell i dag, men ser man på verdien av hva som omsettes av ulovlig varer nå for tida, må oldsaker inn i samme kategori som våpen, sex og narkotika.

Arkeologien og Darwin

Faget arkeologi vokste ut av både geologifaget og naturvitenskapene, i tillegg kom det større samfunnets, og da spesielt overklassens, interesse for de gamle gjenstandene. Men også arkeologien påvirket de andre fagene. Da Charles Darwin utviklet sin evolusjonslære, var det ikke bare artsobservasjoner av levende dyr som var utgangspunktet.

Darwin sto også på ryggen av arkeologiske funn som ikke stemte overens med den vanlige oppfatningen om at verden ble til vel 4000 år før Jesus fødsel.

– Arkeologien er på 1800-tallet med på å sette spørsmålstegn ved Bibelens skapelsesberetning. I de geologiske lagene i Frankrike og England fant man knokler av utdødde dyr sammen med menneske­skapte steinredskaper.

Både Darwin og andre la to og to sammen og mente det måtte finnes helt nye veier å se historien på. På den måten virket arkeologien sterkt samfunnsendrende.

– Darwin forsto ut fra dette at mennesket og dyr må ha hatt den samme utviklingen. Dette rystet jo hele den kristne verden, men viser på en fin måte at samhandlingene mellom geologi, biologi og arkeologi ga oss den moderne evolusjonsteori, forklarer Hedeager.

Karbon flyttet tida

Som alle andre fag har også arkeologien gått gjennom mange endringer. Spesielt teknologiske framskritt har revolusjonert arkeologien en rekke ganger. Da karbondatering, såkalt C14-metode, ble utviklet av den amerikanske kjemikeren Willard Frank Libby på slutten av 1940-tallet, fikk den så stor betydning at Libby seinere fikk nobelprisen i kjemi.

Metoden går ut på å måle den lille mengden radioaktivt karbon som finne­s i organisk materiale. Når et materiale dør – slutter den å ta opp karbon. Dermed kan alderen på gjenstander fastsettes noenlunde presist så langt tilbake som 50.000 år.

– Det skjedde en revolusjon med C14. Hele steinalder-kronologien ble forflyttet, man fant ut at de første bøndene kom til Skandinavia 4000 år før vår tidsregning. Man forsto også at pyramidelignende steinhauger i England og Frankrike var eldre enn pyramidene i Egypt. Dette påvirket og gjorde at man måtte tenke nytt om hvordan man så på spredninger av ideer over store geografiske områder.

Neandertalgener

I dag er det utvikling av genteknologi og isotopstudier som gjør at vi står midt oppi en ny arkeologisk revolusjon. Isotopmålinger av gamle tenner og hår kan faktisk fortelle oss når et utgravd menneske har vært hvor. Isotopnivået endres av hva man drikker og hva man spiser. Et av de foreløpige hovedfunn med denne metoden er at mennesker har vært mer mobile enn vi før har trodd.

– Studier av det 20 centimeter lange håret til en ung dansk kvinne funnet i eikekistegraver i Danmark viser hennes bevegelser de siste to årene hun levde. Da viser det seg at hun hadde reist fra Sør-Tyskland, hvor hun var født, til Jylland, deretter tilbake igjen til Sør-Tyskland, før hun igjen var oppe i Jylland – hvor hun også døde.

Også genstudier av forhistoriske skjeletter viser at mennesker har forflyttet seg gjennom regulære folkevandringer.

– Gjennom genetikken kan man for eksempel avsløre den indo­europeiske innvandring til Europa, og man har kunnet vise det utenkelige, nemlig at det moderne menneske i sin genmasse også har noen få prosent neandertal.

I Skandinavia har genteknologi satt en stopper for diskusjoner om tidlig innvandring til regionen, skriver Hedeager: «Nye skikker og ny materiell kultur synes å ha kommet til Skandinavia gjennom innvandringer flere ganger i løpet av steinalderen».

– Det har vært kjempestore diskusjoner innad i faget, helt fram til nå. Gener i funn fra steinalderen viser for eksempel at de første jegerne kom da isen trakk seg unna. Det tok bønder fra Anatolia, dagens Tyrkia, cirka 10.000 år å komme seg hit, mens man ser den store innvandringen fra Kaukasus for 4000 år siden. Det er disse som er utgangspunkt for dagens indoeuropeer.

Gammel nysgjerrighet

Selv om den moderne arkeologien nærmer seg 200 år, har det som tidligere nevnt alltid funnes en dragning mot det gamle. Cæsars legionærer hadde i oppdrag å plyndre graver for antikviteter, for så å selge videre til høye summer. De første arkeologer kan i skrift spores tilbake til den babylonske kong Nabinid, som satt sine lærde til å datere en grunnstein funnet under gulvet til et gammelt tempel.

«At de lærde tidsbestemte innskriften rundt 1000 år galt, endrer ikke det faktum at man på denne tida i Babylon var klar over at enkelte ting var fra en tid som gikk mye lenger tilbake enn hva noe menneske kunne huske», skriver Hedeager.

– Relasjonen til det gamle kan sies å alltid ha eksistert. Det er således kanskje en urkraft i det å være menneske, sier hun.

– Hvordan vil framtidas arkeo­loger jobbe?

– Siden man fra begynnelsen av 1970-tallet har svingt helt over i kulturstudier og antropologi, ser man nå at naturvitenskapene er på full fart inn igjen i faget. Det er spennende å se hvilke enorme mengder metadata arkeologer i dag jobber med, utfordringen blir nok å fortolke dem.

modernetider@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 29. desember 2017 kl. 11.31

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk