Klassekampen.no
Fredag 1. desember 2017
SNURR FILM: Tidligere i høst kom det en ny filmversjon av Stephen Kings «It», bare 27 år etter Tommy Lee Wallaces miniserie. Slike nyinnspillinger er blir stadig vanligere de siste årene. Foto: SF Studios
Hollywood går stadig oftere på jakt i sin egen fortid når de skal utvikle morgendagens blockbustere:
Gamle filmer om igjen
Færre og færre Hollywood-filmer er basert på originalmanuskripter. Isteden satser bransjen på universer folk kjenner fra før.FILM

MARIE CARSTEN PEDERSEN

Noen filmer egner seg bedre til nyinnspilling enn andre. Alfred Hitchcocks «Fuglene» er ikke en av dem. Den verdensberømte grøsseren fra 1963 er anerkjent som et av filmhistoriens mesterverker. Det er vanskelig å se at den trenger en ny versjon.

Men det er akkurat det som kommer til å skje: «Fuglene» – sammen med mer enn hundre andre filmklassikere som «The Fugitive», «En studie i rødt», «Dumbo» og «Memento» – får nå nye utgaver. Det er kulturmagasinet Den of Geek som har laget en liste med 124 slike titler.

Hollywood går nå på jakt i filmhistorien. Bare det siste året har vi fått nye versjoner av «It», «Skjønnheten og udyret», «The Mummy», «Power Rangers» og «Flatliners», samt en filmversjon av tv-serien «Baywatch». Det er også kommet en serie filmer knyttet til eksisterende fiksjonsuniverser: «Blade Runner 2», «Biler 3», «The Fast and the Furious 8», «Spider-Man: Homecoming», «Pirates of the Caribbean: Salazar’s Revenge», «Thor: Ragnarok», «Justice League»…

Filmbransjen holder seg til det trygge, det vi kjenner fra før. Og slik ser det ut til å fortsette. Den tidligere Hollywood-produsenten Lynda Obst har undersøkt denne utviklingen i boka «Sleepless in Hollywood». Hun skriver: «De siste ti årene har filmstudioene forsøkt å finne en formel for den bombesikre hiten, og resultatet ser vi på kinoene våre.»

Fakta:

Gjenbruk i Hollywood:

• Filmbransjen er blitt mindre risikovillig siden 1990-tallet, hevder Marie Carsten Pedersen, skribent i det danske nettmagasinet Zetland.

• I 1987 var seks av de ti bestselgende filmene fra Hollywood basert på originalmanuskripter – uten tilknytning til et kjent univers. I år er tallet én av ti.

• I denne artikkelen peker Pedersen på tre årsaker til Hollywoods gjentakelsestvang.

Obst er en ekte insider med 16 velkjente titler – blant dem megahiten «Søvnløs i Seattle» – i beltet. Hun mener filmbransjen har endret seg radikalt siden 1990-tallet: «Bransjen ble bygget av folk som tok sjanser, men i dag er det helt motsatt».

Hvorfor? Her er de tre viktigste årsakene:

1. Følg pengene. Det første vi må huske på, er at det er blitt utrolig dyrt å lage blockbusterfilmer.

Den dyreste filmen noensinne, «Pirates of The Caribbean: At The World’s End» fra 2007, hadde en produksjonspris på 300 millioner dollar. De den lange rekka av superheltfilmer har typisk en pris på over 200 millioner dollar. I tillegg kommer markedsføring, som utgjør tresifrede millionbeløp.

Da blir det farlig å gjøre feil.

Det som koster, er store produksjonsteam, kjente navn både foran og bak kameraet og ikke minst digitale effekter.

Skrekkeksempelet er Disneys avsindig dyre filmatisering av den ukjente figuren John Carter of Mars, som ble en fiasko på kinoene i 2012. Filmen var rett og slett for dyr til å kunne tjene penger.

Som Forbes-kommentatoren Scott Mendelson skriver: «‘John Carter’ … er blitt synonymt med å bruke så mye penger at selv en helt grei mottakelse verden over kan bli en katastrofe.»

2. DVD-ens død. Før strømming, digital piratkopiering og nedlasting ble en del av virkeligheten, var DVD-salg en avgjørende inntektskilde.

Hvis kinopublikummet elsket filmen, måtte de kjøpe DVD-en for å se den igjen. Og selv om filmen gikk dårlig på kino, kunne inntektene fra DVD bli gode. Og DVD-publikummet var ofte mer åpne for sjangerfilmer og eksperimenter. Gode eksempler på det er «Fight Club», den originale «Blade Runner» fra 1982 og Coen-brødrenes «The Big Lebowski». Ingen av dem var kinosuksesser, men på DVD fikk de en enorm fanskare.

Derfor var digital distribusjon, først som piratvirksomhet og seinere med Netflix og HBO, et lammende slag mot filmbransjen. Salget av både DVD og Blu-ray kollapset. Omkring 2010 var det tydelig at filmindustrien måtte finne nye metoder for å tjene penger på sine stadig dyrere filmproduksjoner. Løsningen kom til å stå på to bein:

Inntektene kommer i stigende grad fra «merchandise» – eventer, forlystelses­parker, mulighetene for tv-serier, flere filmer og til og med teater.

Markedet utenfor USA blir viktigere.

3. Kinesernes preferanser. Det kinesiske markedet for kinofilmer vil bli større enn det amerikanske i 2020. Kina tar inn en kvote på 34 utenlandske filmer i året, og det vil trolig stige i de kommende årene.

Det har satt sitt tydelige preg på filmproduksjonen i Amerika. For kineserne vet hva de vil ha.

Ifølge Lynda Obst er det enkle, klassiske historier med helter og skurker. De vil ha tempo og eksplosjoner. De vil ha det nyeste og det villeste den amerikanske spesialeffekter-teknologien har å by på. De vil ha 3D, som aldri slo an i USA og Europa. De vil ha kjente ansikter som Sandra Bullock og Dwayne Johnson. Og så vil de ha historier de kjenner fra før.

Tallene for billettsalg taler for seg: Det som selger i Kina, er «Transformers», «The Fast and the Furious» og «Iron Man». Det innebærer at de originale manuskriptene er blitt mindre viktige.

Som sønnen til Lynda Obst sa til henne for et par år siden, da hun kjempet for å få et studio til å anta et manus hun virkelig trodde på: «Å lage en film fordi den er god, er så 2003.»

kultur@klassekampen.no

©Zetland

Oversatt av Lars Nygaard.

Artikkelen er oppdatert: 29. desember 2017 kl. 11.40

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk