Klassekampen.no
Torsdag 30. november 2017
Det er sikkert deilig

Jeg må bare få sagt det. Det jeg har tenkt på så lenge. Nesten hver dag. Det klistrer seg til øynene, smyger seg inn i hjernen. I tankene. Jeg ser tallene, overskriftene, bildene. Menneskene, oftest menn, ikke de aller yngste, ofte med mage og måne. Ikke de mest attraktive kan man si, men likevel. Noen kvinner også, gud bevares. Ikke de yngste, ikke de peneste, med klassiske drakter med klassiske diamanter, klassiske hus og klassiske barn. De tjener så mange penger. Hver måned kommer det tusenvis av kroner inn på kontoene deres. Kontoer som fylles opp. Kontoer som sikkert er breddfulle fra før.

Bare hør her: Gjennomsnittslønna for ledere i statseide norske selskaper er over to og en halv million! Og det er gjennomsnittslønn. En mann i Statkraft tjente ikke mindre enn nesten seks millioner siste år, leste jeg! Og enda større pupiller fikk jeg da jeg leste om sjefene for ideelle organisasjoner som Røde Kors, Kirkens Bymisjon, Norsk flyktninghjelp og Norad for eksempel som også opererer med skyhøye inntekter til sjefene sine. Millioninntekter. Det hadde jeg egentlig ikke trodd, ikke før nå. Og da har jeg ikke nevnt de mennene som tar ut svære utbytter fra aksjer. Blant annet han som kjøpte et hus til seg og kjæresten for nesten to hundre millioner for ikke lenge siden. På de kontoene er det millionbeløp som sildrer inn hver måned.

Og jeg som skryter av å bo i Norge: Et land nesten uten klasseforskjeller. Verdens likeste og lykkeligste land.

Jeg slår opp på Statistisk sentralbyrå. Her står det: Gjennomsnittslønna for norske husholdninger er femhundretusen og litt til! Hvis vi ikke visste det fra før så står det her, svart på hvitt. Men er du stuepike og rer 35 senger hver dag, så tjener du kanskje tre hundre tusen kroner i året. Eller du er en varebilsjåfør. Da tjener du enda mindre enn stuepiken. Eller en assistent i barnehage eller ekspeditrisen på Nille. Der er lønna langt under snittet. Antall milliardærer øker for hvert år, står det. Klasseforskjeller går i arv, står det. Kvinner må vente i over hundre år før de får samme lønn som menn!

Det er ingen bombe at Norge er et klassesamfunn. Vi ser det overalt. Forskjellene. Vi ser det på hageportene, på designmøblene, på au pairene, på luksusveskene og luksusklærne som selges i flere luksusbutikker. Vi ser det. De som har penger til luksusboligene og luksushyttene, luksusbåtene og luksusreisene. De som har penger til helsetjenester og slipper å stå i kø. Penger nok til å ha til å ha med hele familien på reiser, konserter, på teater, på Operaen.

Vi ser forskjellene. De møter oss overalt. Ja, jeg er misunnelig. Ingen tvil om det. Å være rik er sikkert deilig.

aa-su@online.no

Artikkelen er oppdatert: 29. desember 2017 kl. 11.01

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk