Klassekampen.no
Torsdag 30. november 2017
Nøster i bollen: Det vi kaller «våre verdier» kan ses som en salat av elementer som henger løst sammen fordi de befinner seg i samme bolle, skriver Lars Gule. Her avbildede guddommer i Mumbai i India. Foto: Indranil Mukherjee, AP/NTB Scanpix
Det er uærlig å gjøre moderne fellesverdier til spesifikt kristne eller norske.
«Våre» verdier

Hvor verdier kommer fra, eller hva slags idéhistoriske røtter de har, blir vi ikke ferdig med. Det kan da også være et interessant tema å undersøke. Men spørsmålet er om det gir særlig god mening. For en slik tilnærming forutsetter at det er mulig å se «gjennom» de foreliggende verdiene og bakover til en slags opprinnelse, eller at verdiene skulle utgjøre en slags samling av tråder som hver for seg kan nøstes opp – bakover i tid – til opphavet.

En slik forståelse innebærer at våre verdier i dag også kan ses som en slags salat av mange elementer som bare henger løst sammen fordi de befinner seg i samme bolle.

Men vårt verdigrunnlag er vel mer og bedre integrert enn som så? Utgjør ikke dette verdigrunnlaget en rimelig konsistent helhet, om ikke en enhet? Dette vil åpenbart variere både fra person til person og fra gruppe til gruppe, fordi verdier også kan sprike – særlig når vi har mange av dem.

Noen verdier er likevel mer sentrale og utgjør et substansielt grunnlag for andre verdier. De viktigste moderne verdiene handler om menneskeverdet og dreier seg om menneskerettigheter, demokrati, rettsstat, rettsvern og rettssikkerhet, velferdsordninger og sosial trygghet, utdanning og muligheter til å realisere seg selv. Vi kan legge til verdier som kritikk og innovasjon – altså å tilskynde positive endringer for individ og samfunn.

Det er disse sentrale fellesverdiene en del påstår er «deres» i den forstand at dette er kristne, norske, europeiske og/eller vestlige verdier. I alle fall er dette verdier som ikke finnes i «de andres» (les: muslimenes) kultur og religion. Dermed påberoper man seg nettopp antatt enkelt identifiserbare historiske og idéhistoriske røtter for «våre» verdier i dag. Blant annet for å sikre en sammenheng og enhet over tid, noe som ser ut til å være viktig for manges forståelse av egen identitet. Identiteten tror man derfor ofte er noe man deler med ikke bare foreldre, men med mange generasjoner gjennom tidene.

Det problematiske med en slik tilnærming er at dagens verdier, uansett hvem som påberoper seg dem, er et resultat av en lang prosess. En prosess hvor svært mange ulike ideer og impulser, samt kritikk og motstand mot nettopp fortidens verdier og praksiser, er resultatet av en kontinuerlig sammensmelting til et verdisett som er historisk unikt, som ikke har eksistert før. Det er nytt selv om – eller nettopp fordi – det er et produkt av mange impulser og ideer.

Kan ikke verdier likevel være kristne, muslimske, humanistiske og så videre?

Jo, for så vidt, men bare i den forstand at kristne, muslimer, humanister også videre slutter seg til disse verdiene og gjør dem til sine. Dette gjør jo likevel ikke verdiene til opprinnelige eller enestående kristne, muslimske eller humanistiske. For de deles i dag av mange på tvers av religiøse, geografiske, kulturelle, politiske og sosiale grenser.

Dette innebærer at det er uvitende eller uærlig å gjøre moderne fellesverdier til spesifikt kristne eller norske verdier. For det er de ikke. Så når en del nasjonalister og såkalte innvandringsmotstandere eller islamkritikere (ofte egentlig xenofobe og rasister) bruker egen nasjonal eller religiøse tradisjon til å stigmatisere andre for å mangle verdier de mener er viktige, opptrer de i strid med noen av de moderne verdiene.

For både kunnskap og ærlighet hører med blant de sentrale verdiene i Norge og globalt. Da blir det paradoksalt at man ikke skaffer seg kunnskap om hvilke verdier som finnes i ulike deler av verden i dag. Det er imidlertid lett å forstå denne selvforskyldte uvitenheten som en nødvendig (propaganda) del av et politisk prosjekt.

Det er likevel ikke noe paradoks, bare klassisk dobbeltmoral, at man påberoper seg et særlig sett av verdier, men ikke praktiserer dette selv. Her er det lett å peke på verdier som ærlighet og gjensidighet – «du skal ikke lyve» og «elsk din fiende som deg selv» er kjente eksempler på disse verdiene i (jødisk-)kristen språkdrakt – som mange deler. Men mangel på både ærlighet og gjensidighet preger en rekke av dem som fordømmer andres kultur og religion for nettopp å mangle disse verdiene.

Viktigere enn kunnskapsløse og hyklerske påstander om «våre» verdiers opphav og unike karakter, er derfor at vi kritisk diskuterer hvilke verdier vi vil basere vårt samfunn på i dag og framover.

lars.gule@hioa.no

Lars Gule, Bjørn Olav Utvik, Eivor Oftestad, Mina Bai og Anne Kalvig skriver om religion i Klassekampen hver torsdag.

Artikkelen er oppdatert: 29. desember 2017 kl. 11.09

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk