Klassekampen.no
Torsdag 30. november 2017
Delen av løsningen: Flere dyr på beite er et av mange grønne tiltak som ser ut til å kunne gagne både klima og miljø – hvis det gjøres på riktig måte. Her fra Jæren. Foto: Vidar Ruud, NTB Scanpix
Det handler ikke bare om kjøtt eller soya, diesel eller elbil. Vi må jobbe med å hente CO2-utslippene tilbake.
Klimakampen må utvides
Undersak

En kosmisk misforståelse

kosmologi

Med jevne mellomrom dukker det opp artikler om såkalt «mørk materie» og «mørk energi» i media, og spesielt i populære magasiner. Og det er ikke så rart: Dette er svært mystiske fenomener, som skal stå for mesteparten av massen av universet, men som ingen forskere, heller ikke på Cern, har greid å påvise.

Unødvendig mørke

Begrepet «mørk materie» stammer fra 1933, da den sveitsiske astronomen Fritz Zwicky fant ut at det måtte være langt mer masse i universet enn vi har observert. Dette var den eneste forklaringen man kunne finne på hvordan stjernene beveget seg: Det måtte finnes gravitasjonskrefter der ute som man ikke kunne se årsaken til. På 1970-tallet ble Zwickys hypotese underbygget av forskningen til blant andre Vera Rubin. Og i 1998 ble hypotesen ytterligere styrket av oppdagelsen av at universets ekspansjon akselererte.

Hvordan universet og dets bestanddeler «oppfører» seg blir vanligvis forklart av tre teorier: Den ene er Newtons teori om universell gravitasjon. Den andre er kvantemekanikken, og den tredje er Einsteins generelle relativitetsteori. Men det er noe i den siste teorien man ikke har regnet med, hevder André Maeder, som er professor på Universitetet i Genève. Denne utelatelsen er ifølge Maeder årsaken til forestillingene om «mørk materie» og «mørk energi». For egentlig finnes ikke disse, og de er helt unødvendige for å forklare hvordan stjerner og galakser beveger seg, skriver han i en artikkel i The Astrophysical Journal.

Einstein-revisjonen

Ifølge Maeder ligger det i Einsteins teori en forutsetning om skalainvarians, at egenskapene til det tomme rom ikke endrer seg når universet trekker seg sammen eller ekspanderer. Maeder har derfor brukt Einstein til å revidere den rådende modellen av universet og har funnet at den nye modellen redegjør for de fenomenene som man har ment «krever» mørk masse og mørk materie. Han har også testet den nye modellen opp mot observasjoner, og funnet at den forklarer både universets akselererende ekspansjon og stjernenes bevegelser. Å postulere mørk masse og mørk materie er unødvendig.

Om Maeders teori står seg, vil det være et bevis på at enkeltstående forskere fremdeles kan snu opp ned på vitenskapen.

viten@klassekampen.no

Klima har vært noe for teknologer, ikke for bønder og skogbrukere. Det kan vi gjøre noe med.

klima

Vi har snakket om klima i noen tiår nå, arrangert konferanser og inngått avtaler. Likevel får vi stadig tegn på at det går den gale veien. I år ser det ut til at CO2-utslippene øker med to prosent, og hetebølgene kommer stadig tettere. Og meldingene fra Arktis, Antarktis, tundraen i Sibir, samt fjellområder rundt i verden gir grunn til bekymring: Kryosfæren er under press, og da vet vi fra historien at klimasystemene kan nå et vippepunkt og gå inn i en selvforsterkende prosess. Og ingen vet når dette skjer.

Fakta:

Geoengineering:

• Mens klimaspørsmålet i stor grad har handlet om å minske utslippene av klimagasser som CO2, finnes det også muligheter for å ta opp mer CO2.

• Geoengineering, eller klimafiksing, er å endre klimasystemet for eksempel ved å lage kunstige skyer eller «suge» CO2 ut av atmosfæren.

• Mens dette kan medfører store risikoer, finnes det også tiltak som tar utgangspunkt i det naturen allerede gjør.

• I denne teksten tar Bjørn Vassnes til orde for slik «grønn geoengineering», for eksempel i land- og skogbruket, og etterlyser mer forskning på dette.

Glemmer vi noe her?

Gjør vi noe feil i klimakampen? Er klimadebatten for snever? Ja, og dette har jeg prøvd å illustrere i en serie artikler dette året. Kampen om klimaet står ikke bare i valget mellom fossilbil og elbil, eller mellom kjøtt og soya. De store slagene finner sted over et langt videre felt, der jord og hav møter atmosfæren og der mesteparten om karbonet utveksles. Ja, vi skal fortsette å utvikle mer klimavennlige teknologier, og mye av kjøttproduksjonen bør legges om, men det er langt fra nok.

Dette er også noe tidsskriftet The Economist tar opp, i både en reportasje og en leder etter klimamøtet i Bonn. Man kan være uenig i hva de skriver, men de er gode på fakta. I de fleste modellene IPCC bruker, og som ligger til grunn for de politiske drøftelsene, har man kalkulert med teknologier for å fjerne karbon fra atmosfæren i stor stil. Men disse er der ikke ennå, og klima-toppmøtet berørte i det hele tatt ikke dette spørsmålet, kun hva man må gjøre for å begrense utslippene.

Å mekke på klimaet

Når man tidligere har luftet disse ideene, har det stort sett vært snakk om gigantiske geoengineering-prosjekter, som å pøse på med partikler i atmosfæren som kan skape flere skyer og holde solen unna, å «så» havet med jernstøv, eller å ta i bruk teknologier som kan fjerne karbon direkte fra atmosfæren.

Noen av disse kan man – og bør man – være skeptiske til, fordi det er lette å sette igang noe som kan gå over styr. Jordas systemer er alt for komplekse til å leke med. Likevel kan det hende vi før eller senere blir nødt til ta noe slikt i bruk – spesielt om vi ikke kommer i gang med andre tiltak.

Men andre tiltak er mulige. Jeg snakker om «grønn geoengineering»: ikke minst tiltak som skal forbedre jordsmonnets og vegetasjonens evne til å ta opp CO2. Dette er noe vegetasjon og jordsmonn allerede gjør i stor stil, men det som skjer, er ikke styrt av klimahensyn, og blir derfor tilfeldig hva angår effekt. Problemet er at vi vet for lite om hva som har ønsket klimaeeffekt og hva som tvert imot ødelegger klimaet.

Skog, pløying og beitedyr

Vi vet rett at skogplanting kan ha en god klimaeffekt (trær tar opp i seg CO2 når de vokser), men den faktiske effekten er avhengig av mange ting: Hva man gjør for å legge til rette for skogplanting (rydder man terrenget på en måte som slipper løs klimagasser, er man like langt), og hvordan trærne blir brukt senere.

Vi vet også at biokull, som kan produseres ved en ufullstendig forbrenning av organisk materiale, har et stort klimapotensiale. Man kan begrave karbonet i jorden, ved først å gjøre det om til biokull. Dette er noe også Unep, FNs miljøbyrå (ledet av Erik Solheim), anbefaler i dette års rapport, «Emissions Gap». Men også dette er avhengig av at man gjør det på den rette måten.

Vi vet også at det å gå over fra vanlig pløying av jord til en teknikk der man i mindre grad snur opp ned på jorden, kan ha god klimaeeffekt. For hver gang man snur jorden, slippes klimagasser ut. Men hvor og når kan dette gjøres lønnsomt?

Og, mer kontroversielt: Vi vet at dyr på beite kan ha god klimaeeffekt, som jeg har vist i artikler her fra forskning i Reisadalen og Sibir. Men igjen: Dette er avhengig av at dette blir gjort riktig, at man ikke lar «vinningen gå opp i spinningen».

Mens vi ennå har tid

Foreløpig har det sett ut til å være mer kostnadseffektivt å se på tiltak kun for redusere utslippene, ikke for å ta karbon tilbake. Men å legge om skogbruk, landbruk og arealbruk dreier seg ikke bare om klima: De nevnte tiltakene kan også ha positive effekter på miljøet, på matkvaliteten, på muligheten for å drive landbruk i «uproduktive» områder. Og det er gjerne tiltak som ikke krever så store investeringer.

Det er også bedre å endre politikken på en bevisst måte, før klimaendringene tvinger andre og mer uheldige endringer på oss. Og mens vi ennå har jord og skog igjen – vi stjeler store områder hvert år til boliger, trafikkmaskiner, kjøpesentra.

Hvit jord er kaldere

Men klima dreier seg om mer enn utslipp og måter å hente inn igjen disse utslippene på. Klimaet styres i stor grad av albedo-effekten: hvor mye solstråling som blir reflektert. I dag er jordas middeltemperatur på 15 grader pluss. Uten albedoeffekten som is, snø og lys vegetasjon (gress) gir, ville temperaturen vært tolv grader høyere. Mens en helt hvit jord ville hatt en middeltemperatur på minus 40. Så albedoen har stor innvirkning på temperaturen – med et spenn på hele 67 grader.

Men dette kan vi ikke gjøre noe med, tenker du? Jo, albedoen er blant annet avhengig av vegetasjonen, som ikke minst beitedyr kan holde i sjakk. Dette var et resultat forskerne fra Umeå-universitetet fant fra forsøk i Reisadalen. Dette gjelder både sommer (gress er lysere enn kratt og skog) og vinter (åpne gress-sletter vil gi mer albedo til snøen). Og man kan tenke seg også andre måter å regulere albedoen på.

Bøndenes klimakamp

Felles for alt dette er at det har vært forsket alt for lite på denne typen tiltak, fordi vi kun har konsentrert oss om teknologi for å redusere utslipp. Klima har vært noe for teknologer, ikke for bønder og skogbrukere. Det er på tide å utvide klimakampen, på tide å ta i bruk nye virkemidler.

Det er også på tide å endre formidlingen av klimaspørsmålet, som er blitt for enkel, og som derfor får folk til å tro at de vet alt de trenger å vite. Den tradisjonelle fortellingen der oppvarmingen blir fremstilt som en rettlinjet, gradvis bevegelse, stemmer ikke: Klimaet beveger seg i rykk og napp, på grunn av tilbakekoplingsmekanismer vi ennå ikke helt forstår. Klimaet er mer uforutsigelig enn både IPCC og klimaskeptikerne vil ha det til.

Og mer spennende.

viten@klassekampen

Artikkelen er oppdatert: 29. desember 2017 kl. 11.15

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk