Torsdag 30. november 2017
FRAKTES VEKK: EU betaler Libyas kystvakt og libyske militser for å stoppe flyktninger på vei til Europa. Flyktninger interneres i leirer og selges som slaver. FOTO: Taha JAWASHI/AFP/SCANPIX
• Slaveri, tortur og dødsfall etter flyktningavtaler • Ekspert ber Norge ta ansvar for Libya
Slik løser EU flyktningkrisa
Undersak

Verre i Hellas

EUs flyktningavtale med Tyrkia sørget for at tyrkiske myndigheter bremset strømmen av flyktninger, ikke minst fra Syria, til Europa. Men de siste månedene har greske øyer som Lesbos og Samos opplevd en ny økning, og i september og oktober kom det over 4000 flyktninger til Hellas.

Ifølge Redd Barna er rundt 40 prosent av alle nyankomne flyktninger barn under 18 år.

Veksten legger hardt press på allerede overfylte leirer der flyktninger lider under sykdom, kulde og vold. Sammenstøt mellom flyktninger er regelmessige. Samtidig øker konfliktnivået mellom flyktninger og lokalbefolkning.

– Det foregår en mental helsekrise. Ordføreren på Lesbos kaller leirene konsentrasjonsleirer, sier Jack Herheim fra Leger Uten Grenser.

Ifølge en EU-rapport fra oktober har bare 1900 av 47.000 flyktninger som har kommet til Hellas siden april 2016, blitt returnert til Tyrkia, slik avtalen med EU la opp til.

Tyrkia blir av mange regnet som et utrygt tredjeland for flyktninger.

– Men de fleste får heller ikke komme til det greske fastlandet eller til andre EU-land, sier Lena Kougea fra greske Solidarity4All.

– EUs penger går til grensekontroll og ikke til beskyttelse. Samtidig er det ingen diskusjon om å bosette flyktninger eller om lovlig veier for flyktninger til Europa, sier Sara Prestianni fra den italienske flyktningorganisasjonen Arci.

Ungarske Bolduzsar Nagy kaller avtalen «svært skjør» og «et gissel for kortsiktige interesser».

Tyrkias statsminister Binali Yildirim hintet mandag til at tyrkerne kan trekke seg fra avtalen og vise 3,5 millioner flyktninger veien til Europa om ikke kurderne holdes utenfor en ny runde Syria-forhandlinger.

ITALIENSK: Sara Prestianni sier at situasjonen på Sicilia stadig blir verre. 8Foto: TOM HENNING BRATLIE
UTE AV SYNE: EU har bremset flyktningstrømmen til Nord-Europa. Prisen er slave­industri i Nato-bombede Libya og overfylte leirer i Tyrkia og Hellas.

EU

Etter EUs avtaler med Tyrkia i 2016 og Libya i august i år har flyktningstrømmen til Europa avtatt. Samtidig har flyktningkrisa havnet i skyggen av brexit og Angela Merkels regjeringsfloke i Tyskland.

Men ifølge Sara Prestianni fra den italienske flyktningorganisasjonen Arci er det «galskap» at EU og hennes egen italiensk regjering nå «presenterer sin flyktningpolitikk som en stor suksess».

– I Libya har EU lagt desperate flyktningers liv i hendene på kriminelle militser som nå utvikler en egen industri basert på å kidnappe, anholde og selge flyktninger, sier hun til Klassekampen.

Øst i Middelhavet fanger samtidig EU-avtalen med Tyrkia stadig flere flyktninger på de greske øyene.

– Leirene vokser og vokser, og forholdene er helt forferdelige, sier Lena Kougea, leder av en gresk solidaritetsklinikk, Solidarity4All, som gir flyktninger helsehjelp.

Fakta

EUs flyktningavtaler:

• For å stanse flyktningstrømmen fra Midtøsten, ikke minst Syria, inngikk EU i mars 2016 en avtale med Tyrkia.

• Siden den gang har flyktningstrømmen avtatt. 3,5 millioner flyktninger lever i dag i Tyrkia.

• Samtidig har en EU-støttet avtale mellom Italia og Libya siden august i år stagget flyktningstrømmen fra Afrika,

• Forholdet mellom EU og Tyrkia er dårlig, og avtalen er skjør. De siste månedene har flere flyktninger ankommet greske øyer der de lever under elendige forhold.

• EUs avtale med Libya sørger for at libysk militære og militser får penger for å stanse flyktninger.

Lar militser gjøre jobben

Kougea er i Oslo på invitasjon fra LO, mens Prestianni er invitert av Norsk Folkehjelp. De påpeker at Brussels flyktningavtaler skyver ansvar vekk fra EU-land og øker lidelsen til flyktningene.

– Vi kan se de fysiske konsekvensene av tortur på kroppene til flyktningene som nå når Sicilia. Det blir stadig verre, sier Prestianni, som kartlegger konsekvenser av EUs flyktningpolitikk i andre land.

I august undertegnet Italia en flyktningavtale med Libya. Nå har antallet flyktninger som kommer til Italia falt med 70 prosent mot samme tidspunkt i fjor.

Offisielt er avtalen inngått med Libyas regjering og kystvakt. Men under radaren betaler Italia, ifølge avsløringer fra nyhetsnettstedet The Middle East Eye, også libyske militser for å stanse flyktninger.

Både regjeringsstyrker og militser får millioner av euro for å fange flyktninger og plassere dem i fengselsleirer.

FN: Umenneskelig

Etter at avtalen ble undertegnet har antallet flyktninger i leirene steget fra 7000 til 20.000.

Tidligere i november bekreftet CNN, gjennom en lang rekke vitnemål fra flyktninger, det Prestianni allerede visste: Afrikanske flyktninger i Libya selges som slaver, og mishandles grovt i interneringsleirer.

FN melder om «tusenvis av traumatiserte menn, kvinner og barn stablet oppe på hverandre». Menneskerettighetssjef Zeid Ra’ad al-Hussein kaller EUs Libya-avtale «umenneskelig».

– Vi kan ikke stille være vitne til moderne slaveri, voldtekter og annen seksuell vold, og ulovlige drap skjer for å håndtere migrasjon, uttalte Hussein tidligere i november.

Unødvendige dødsfall

EU-avtalen har også gjort det vanskeligere for organisasjoner som Leger Uten Grenser å delta i redningsarbeidet.

– Den libyske kystvakten er uprofesjonell og behandler ikke flyktningene bra. Mange har dødd unødvendig i slike aksjoner, sa programdirektør og redningsbåtpilot for Leger Uten Grenser, Jack Herheim i en flyktningdiskusjon i regi av Norsk Folkehjelp.

Forrige uke døde 31 mennesker utenfor Libya. Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) har hittil i år registrert 3033 omkomne og savnede i Middelhavet.

– Flyktninger vil fortsette å komme. EUs plan om anholde flyktninger i Libya er ikke en langsiktig løsning, sa den ungarske flyktningeksperten Bolduzsar Nagy.

Sjokkert over Norges linje

Militser kontrollerer store områder i Libya etter at Norge deltok aktivt i å bombe fram regimeskiftet i 2011.

– Nato-intervensjonen skapte dagens situasjon. Og istedenfor å jobbe for fred, styrker man nå militser som er blant hovedgrunnene til kaoset, sier Prestianni.

Hun mener Norge må bøte på sin krigsskyld.

– Norge bærer en del av ansvaret for det som nå skjer i Libya. Nå må Norge øke sine kvoter og bosette flere flyktninger, sier hun.

– Men Norge har tvert imot lagt seg på en veldig streng linje?

– Ja, det er sjokkerende å se Norges håndtering av flyktningsituasjonen. Norge har i våre forestillinger vært et av de viktige vertslandene, men nå har dere lagt dere på samme strenge linje som EU, sier Prestianni.

eirikgs@klassekampen.no

Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.
Mandag 10. september 2018
BOMBER: Etter at samtalene mellom Tyrkia, Russland og Iran ikke førte fram, ligger veien nå åpen for en siste stor­offensiv.
Lørdag 8. september 2018
VEIVALG: Morgendagens valg er «en folkeavstemning om Sverige fortsatt skal være et anstendig demokrati», sier statsminister Stefan Löfven til ­Klassekampen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk