Onsdag 29. november 2017
VARSLET: Birgitte Moesgaard Henriksen fortalte første gang om sexpress til en lege ved Universitetet i Oslo i 1998.
Tidligere ansatt ved Odontologisk fakultet har meldt trakasseringssak til fem offentlige instanser uten resultat:
Blir ikke hørt om sexpress
Undersak

Tidslinje i Henriksen-saken

• 1995: Birgitte Moesgaard Henriksen blir, ifølge henne selv, sexpresset av sin veileder første gang. Dette skal ha pågått over flere år.

• Oktober 1998: Henriksen forteller en lege ved Universitetet i Oslo (UiO) om sexpresset og blir sykmeldt for stress.

• Våren 2008: Henriksen blir sykmeldt og kommer ikke tilbake i jobb.

• Høst 2008: Henriksen varsler hovedverneombudet ved UiO. Hovedverneombudet varsler arbeidsmiljøutvalget og ledelsen ved UiO om at hun sitter på mange enkelthistorier fra Odontologisk fakultet om professorer som sextrakasserer stipendiater.

• 2009: Henriksen blir diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse. Nav godkjenner dette som en yrkesskade.

Juli 2009: Sammen med hovedverneombudet varsler Henriksen om saken sin til Arbeidstilsynet. Hovedverneombudet forteller om flere tilfeller av sextrakassering ved Odontologisk fakultet. I 2010 blir det gjennomført tilsyn på hele UiO.

• August 2009: UiO klages inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) for brudd på likestillingsloven.

• Sept. 2009: Henriksen anmelder sin tidligere veileder til politiet for voldtekt.

• April 2010: LDO vedtar at UiO har brutt likestillingsloven gjennom ikke å ha oppfylt «plikten til å forebygge og å søke å hindre trakassering».

• Oktober 2010: Etter klage fra UiO henlegger LDO Henriksens sak, fordi den ligger langt tilbake i tid.

• Okt. 2011: Politiet henlegger saken mot Henriksens tidligere veileder.

• November 2013: LDO gir Henriksen medhold i at ombudet gjorde en saksbehandlingsfeil da hun ble nektet adgang til å klage over henleggelsen av saken i 2010. Hun klager til LDO, og saken blir gjenopptatt.

• Våren 2014: Henriksen får beskjed om at saken hennes skulle vært avvist allerede i 2009, ettersom forbudet mot seksuell trakassering i likestillingsloven først trådte i kraft i 2002.

• 2015-2017: Henriksen sender flere brev til Barne- og likestillingsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet der hun spør om hvem som har mandat til å behandle hennes varsel om brudd på likestillingsloven. Hun ber også om møte med politisk ledelse.

• Juli 2017: Arbeidsdepartementet skriver at Arbeidstilsynet som hovedregel ikke skal gå inn i saker som berører enkeltpersoner dersom de ikke lenger jobber på arbeidsplassen.

Kilder: Legejournaler, dokumenter fra Nav, LDO og UiO, samt e-poster fra og til involverte personer og instanser.

Rannveig Andresen
Freddy André Øvstegård
Birgitte Moesgaard Henriksen har kjempet for oppreising i snart ti år etter at hun skal ha blitt sexpresset på jobb. Ifølge SV viser saken at det er behov for et lavterskeltilbud.

#metoo

– Jeg har mistet alle illusjoner om rettsvern og rettferdighet, sier Birgitte Moesgaard Henriksen.

Nesten 20 år har gått siden hun meldte fra om sexpress for første gang. Hun var stipendiat ved Odontologisk fakultetet ved Universitetet i Oslo og opplevde å bli trakassert og presset til sex av sin veileder.

I 1998 sa hun fra til en lege ved Universitetet i Oslo (UiO) og en kollega. Kollegaen skal ha bedt henne om å la være å snakke om saken til noen andre, og det skal Henriksen ha gjort helt til hun varslet hovedverneombudet ved UiO om det hun hadde opplevd i 2008.

Siden har hun anmeldt saken til politiet og bedt om å få den behandlet av Arbeidstilsynet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Likestillings- og diskrimineringsnemnda og to departementer.

Klassekampen har fått tilgang til et stort antall dokumenter som viser hvordan ulike instanser har henlagt saken eller skjøvet den vekk.

– Ingen vil ta tak i saken min. Det hjelper ikke å varsle om seksuell trakassering når arbeidsgivere ikke trenger å håndheve loven fordi ingen passer på. Systemet og lovverket fungerer ikke i praksis, sier Henriksen.

Fakta

Trakassering ved Universitetet i Oslo:

• Sommeren 2009 skrev flere medier om sextrakassering ved Odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

• Birgitte Moesgaard Henriksen, tidligere stipendiat og postdoktor ved UiO, sto fram i Dagbladet som en av dem som hadde blitt trakassert.

• Henriksen har kjempet siden 2008 for oppreisning etter at hun skal ha blitt sexpresset av en veileder ved fakultetet fra 1995 til 2004.

• Hun har vært arbeidsufør siden 2008.

– Ingen tar ansvar

Ifølge Henriksen pågikk trakasseringen og overgrepene fra 1995 og gjennom hele arbeidsforholdet ved UiO. Hun disputerte ved Odontologisk fakultet i 2004. Deretter jobbet hun ved fakultetet som postdoktor fram til hun ble sykmeldt i 2008 og så ufør på grunn av posttraumatisk stresslidelse.

– Jeg er ute av jobb på grunn av en yrkesskade. Hvis jeg hadde jobbet på et stillas som ikke var forskriftsmessig festet, og ble varig ufør, hadde ikke noen grepet inn? Når det handler om seksuelle overgrep, er man så redd for å gjøre noe, sier tannlegen.

Hun mener at politikerne må rydde opp.

– Det må klargjøres hvem som har ansvaret for hva og hvem som håndhever de ulike lovene. I dag er det ingen som tar ansvar, sier hun.

Flere har «litt ansvar»

Rannveig Kvifte Andresen, daglig leder for Dixi Ressurssenter mot voldtekt, sier at Henriksens sak faller mellom stoler. Siden i fjor har hun hatt flere samtaler med den tidligere UiO-ansatte.

– Hun er blitt sendt fra den ene til den andre, og det er noe som går igjen i denne typen saker. Likestillingspolitikken har medført et veldig pulverisert ansvar. Man har trodd at hvis alle har litt ansvar, er det bedre enn at én instans har det. Da blir det fort til at ingen tar ansvar i stedet, sier Andresen.

I dag er det kun domstolen som håndhever saker om seksuell trakassering. Arbeidstilsynet kan føre tilsyn der hvor det er mistanke om brudd på arbeidsmiljøloven, men velger selv hvilke saker det går inn i. Tidligere i høst sa tilsynet til NRK at seksuell trakassering ikke har hatt prioritet.

Likestillings- og diskrimineringsombudet kan vurdere om en arbeidsgiver har oppfylt plikten til å forebygge og forhindre trakassering. Ombudet har i flere år bedt om å få håndheve selve forbudet mot seksuell trakassering.

Vil ha lavterskeltilbud

Arbeiderpartiet, SV og Rødt vil ha på plass et lavterskeltilbud for personer som er blitt sextrakassert.

– Birgittes historie er veldig alvorlig, og den er et eksempel på hvordan håndhevingen av forbudet mot seksuell trakassering ikke fungerer godt nok i dag, sier Freddy André Øvstegård, stortingsrepresentant for SV.

SV vil at den nye Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal få kompetanse til å håndheve saker om seksuell trakassering.

– Da kan flere få saken sin behandlet, og arbeidsgivere kan bli møtt med reaksjoner dersom de ikke har fulgt opp ordentlig, sier Øvstegård.

Partiet ser for seg at man skal kunne få økonomisk kompensasjon dersom nemnda konkluderer med at man er blitt seksuelt trakassert, slik man i dag kan få dersom man er blitt diskriminert.

– Mange får et anspent forhold til arbeidsgiver etter sånne saker og står svakt. Da er økonomisk oppreisning veldig viktig, men minst like viktig er det å få anerkjennelse og et vedtak fra en offentlig myndighet om at du er blitt utsatt for seksuell trakassering, sier Øvstegård.

Likestillingsminister Solveig Horne (Frp) har varslet Stortinget om at forslaget om et slikt lavterskeltilbud skal utredes neste år.

– Viktig med et tilbud

Birgitte Moesgaard Henriksen sier at hun ikke har gitt opp håpet om en reell saksbehandling av varselet sitt.

– Hva er det som gjør at du ikke lar saken ligge?

– Når det stadig dukker opp nye saker i mediene, kjenner jeg veldig på at jeg ikke har fått avsluttet min. Så tenker jeg at når lovene overhodet ikke fungerer etter intensjonen, er det noe alvorlig galt i samfunnet, sier hun.

– Hva kunne et lavterskeltilbud bidratt med for din del?

– Bare at det finnes et tilbud, er det viktigste. For folk som varsler, er det viktig å bli møtt med forståelse av noen.

Klassekampen har vært i kontakt med mannen som Henriksen har anklaget for sexpress. Han ønsker ikke å kommentere saken. Dekan Pål Barkvoll ved Odontologisk fakultet ønsker ikke å kommentere «avsluttede enkeltsaker innenfor personalområdet i mediene».

mari.vollan@klassekampen.no

Onsdag 13. desember 2017
Bokhandelkjeden Norli har nesten sluttet å kjøpe inn bøker i store volum. – Dette er dramatisk, mener litteratur­sosiolog Cecilie Naper.
Tirsdag 12. desember 2017
NRK har mistet hver femte daglige radiolytter etter slukkingen av FM-nettet.
Mandag 11. desember 2017
Norsk-amerikansk litteraturfestival har betalt opptil 50.000 kroner i honorar til utenlandske deltakere. – Det må bli slutt på dugnadsånden i Festival-Norge, mener arrangør Frode Saugestad.
Lørdag 9. desember 2017
John Leirvaag i Norsk Tjenestemannslag mener Kulturdepartementet bør stole mer på egne byråkrater framfor å øke ­bruken av private konsulenter.
Fredag 8. desember 2017
Konsulentbruken har skutt i været siden Høyre overtok Kulturdepartementet. Arbeiderpartiet etterlyser økt politisk handle­kraft framfor flere utredninger.
Torsdag 7. desember 2017
Full mobilisering fra teaterfeltet ga uttelling for teatervitenskap i Bergen. I stedet mister historie en stilling.
Onsdag 6. desember 2017
Foreningen for statsstipendiater protesterer mot at Høyres kulturminister Helleland (H) ikke vil utnevne nye statsstipender i år. Den ber Stortinget sørge for at regjeringen snur.
Tirsdag 5. desember 2017
Norske medie­bedrifter anklager Altibox og andre tv-distributører for å innkassere flere hundre millioner kroner i moms­fritak som de ikke skulle hatt. Men Finansdepartementet ønsker ikke engang å utrede saken.
Mandag 4. desember 2017
SAK-satsingen skulle hindre fragmentering av fagfelt på universitets- og høyskolenivå. Men for noen fag førte samarbeid til nedbygging. – Jeg kan ikke detaljstyre universtitetene, svarer kunnskapsministeren.
Lørdag 2. desember 2017
Menn som trakasserer kvinner, er gjerne­ autoritære og har machiavelliske trekk, viser forskning. Er det på tide å ta #metoo til divanen?

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk