Klassekampen.no
Tirsdag 28. november 2017
På dypet: Yrkesdykkere lever farlig.
Også de tøffeste gutta i klassen må ha trygge arbeidsforhold.
Under sonaren

Norges Neil Armstrong eller Jurij Gargarin brukte dykkerdrakt. De har ikke fått gater eller skip oppkalt etter seg. Tvert om, de norske nordsjødykkerne måtte kjempe for rettferdighet. Frem til 1991 ble det gjort forsøk med dykkere for å finne ut hvor brutal dekompresjon menneskekroppen tåler. En av dem som var med kalte forsøkene for «Mengele-forsøk».

Selskapene konkurrerte med «tøffe» dekompresjonstabeller. Den første tiden i Nordsjøen hadde yrkesdykkerne en ulykkesstatistikk som var hinsides alle andre yrkesgrupper det er naturlig å sammenligne med. Noen ble ødelagt for livet. Pålagte tabeller kom i 1991 – etter 25 år med dykking.

Industri Energi har jobbet med sikkerhet for dykkere siden det starta for alvor i Nordsjøen. Da arbeidsmiljøloven ble vedtatt i 1977, måtte det kjempes i 18 år før den ble gjort gjeldende for dem. Senere startet rettssakene. Industri Energi sammen med Offshore Dykker Union på den ene siden – staten på den andre. Dykkerne vant i tingretten. I lagmannsretten og høyesterett vant staten. Saken gikk videre til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Der vant dykkerne. Staten Norge avviste dommen. Til sutt ble det fremforhandla et sluttoppgjør – og i 2014 en unnskyldning fra et samla storting.

Yrkesdykking er igjen i vinden. Igjen er sikkerheten omdiskutert. I kjølvannet av oppdrettsnæringens voldsomme ekspansjon, har også dykkingen i merdene økt dramatisk. I DN går en av dykkeselskapene ut og sier de trenger de «tøffeste gutta i klassen». Ekkoet fra fortiden er skremmende.

Historiene vi hører gjør inntrykk. Dykkeren gjør en jobb på bunn. Med en line som tar luft og kommunikasjon ned. Oppe i båten går propellen. Ingen følger med på lina. Dykkeren kjenner at han blir dratt opp fra havbunnen. Lina har hekta seg fast i propellen. Det første som ryker er kommunikasjonen. Han roper desperat om hjelp. Nådeløst dras dykkeren mot dødens hjulvisp. Det avverges i siste sekund. Hendelsen meldes ikke til arbeidstilsynet.

Dykkeselskapene er ofte små og mellomstore, med et stort innslag av enkeltmannsforetak. Utstyret stiller store krav til vedlikehold. Mange steder neglisjeres dette. Vedlikehold koster penger.

En dykker sitter fast på bunn. Maska går sund. Luften kuttes. På båten følger ingen med. Prøver å komme seg opp på båten. Den har ingen stige. Et mirakel gjør at han kommer seg opp på en holme. Båten ser han først når han roper og vinker fra holmen.

Arbeidstilsynet har nå tatt grep og lager nye forskrifter for innaskjærs dykking. Industri Energi har satt av svære ressurser. Vi er som eneste forbund med i arbeidsgruppa. Sammen med mange seriøse bedrifter som tar sikkerheten på høyeste alvor i bransjen.

Vi organiserer dykkere fordi vi vet at forskrifter ikke er nok. Det trengs verneombud og tillitsvalgte. Lovlige arbeidskontrakter. Vi må ha topartsarbeid på bedriftene for at dette skal fungere.

Innaskjærs dykking har vært under radaren – eller sonaren – i norsk offentlighet lenge nok. Dykkerne var gjerne de tøffeste gutta i klassen – men de er voksne nå. De er ektemenn. De har unger. De er ikke bare dykkere, de er mennesker med liv. De vil trygt hjem. Pensjonisttilværelsen skal nytes med barnebarn. Ikke senskader fra dykking.

ommund.stokka@industrienergi.no

«Nådeløst dras dykkeren mot dødens hjulvisp»

Artikkelen er oppdatert: 29. desember 2017 kl. 10.16

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk