Mandag 27. november 2017
JERNGREP: Sivile på Sinaihalvøya, som 14 år gamle Abdallah Abdel Nasser, havner i kryssilden mellom islamister og soldatene til Egypts diktator Abdel Fattah al-Sisi. Gutten ble skadet da Rawda-moskeen ble sprengt i lufta under fredagsbønnen. FOTO: Amr Nabil, AP/NTB SCANPIX
• 305 drept i moskéangrep på Sinaihalvøya • Egypts jagerfly bomber islamistmål i fjellene
Trapper opp Sinai-krigen
Undersak

Drepte sufister

Terrorangrepet i Bir al-Abed var rettet mot sufist-samfunnet på Sinai.

Sufismen er en mysterietradisjon innenfor islam som vektlegger toleranse og mangfold og preges av en religionspraksis som skiller seg fra andre retninger i islam.

Islamistiske ekstremister, som salafister og wahabister, anser sufistene som kjettere, og retter særlig sitt hat mot sufisters besøk til hellige skikkelsers gravplasser.

Praksisene ses som en blasfemisk omvei til Allah, og sufistene anklages for å tilbe de døde.

Den islamske staten (IS) har tidligere kalt sufismen i Egypt en «sykdom» ekstremistene vil behandle. Gruppen har henrettet flere sufist-prester, blant annet minst én i Egypt.

Wahabismen, en av retningene som anser sufister som kjettere, er stats­religionen i vestligstøttede Saudi-Arabia.

Saudiske penger har vært med på å finansiere islamistiske grupper.

Da al-Qa’ida inntok deler av det nordlige Mali i 2012, ødela islamistene sufi-graver i byen Timbuktu.

I februar tok IS-allierte ekstremister i Pakistan livet av over 80 sufister som ba ved graven til sufi-filosofen Lal Shahbaz Qalandar.

Abdel Fattah al-Sisi
BLODIG: USA-støttede Abdel Fattah al-Sisi lover hevn etter Sinai-terror. Men militærdiktaturets krig på den fattige halvøya er bensin på islamistenes bål, mener ekspert.

EGYPT

305 mennesker, blant dem 27 barn. Det var dødstallet etter angrepet på fredagsbønnen i sufistmoskeen Rawda i byen Bir al-Abed nord på Sinai­halvøya i Egypt.

Ingen har påtatt seg skylden. Men egyptiske myndigheter, som fører en blodig krig mot islamister på Sinai støttet av Den islamske staten (IS), sier 25–30 gjerningsmenn bar kamuflasjeuniformer og minst ett svart islamistflagg.

Kort tid etter angrepet angrep egyptiske jagerfly islamistmål i området, og president Abdel Fattah al-Sisi lover en opptrapping av krigen.

– Politiet og militæret skal hevne våre martyrer og gjenopprette fred og sikkerhet, sa han.

Fakta

Sinaihalvøya:

• Egyptisk halvøy sør i Middelhavet og nord i Rødehavet som forbinder det afrikanske og det asiatiske kontinentet.

• Har siden 2013 blitt herjet av krigføring mellom lokale stammer og islamister på én side og egyptiske regjeringsstyrker på den andre.

• Åsted for flere terrorangrep, det siste mot en sufist-moské på fredag.

• Ble okkupert av Israel under i 1967. Kom under egyptisk styre igjen i 1982.

Døde terrorister ikke nok

Eksperter mener imidlertid Sisis militære strategi er feilslått og isteden fyrer opp under Sinai-islamisters agenda.

«Vedvarende militær styrke som hovedstrategi for anti-terrorisme bare sprer og styrker grupper som al-Qa’ida og IS», tvitret professor ved universitetet i Beirut, Rami Khouri, om Sisi-strategi etter terroren.

Rawda-angrepet er bare den foreløpig siste prøvelsen for en Sinai-befolkning som er fanget mellom islamister og tung tilstedeværelse fra og Sisis USA-støttede militærdiktatur.

Sisi kuppet makten fra demokratisk valgte Mohammed Morsi i 2013. I møte med et påfølgende opprør fra lokale stammer og IS-støttede islamister har Sisi sendt store mengder soldater, strids­vogner og jagerfly til Sinai.

Sisi har innført unntakstilstand på Sinai. Myndighetene slipper ikke utenlandske journalister, og svært få egyptiske, inn på halvøya, noe som gjør det vanskelig å verifisere hva som skjer.

Men flere hundre egyptiske soldater har blitt drept, og Egypts militære hevder ifølge New York Times å ha drept minst 3000 islamister. Men:

– Å drepe terrorister er ikke nok. De må frata IS lokal støtte, som har røtter i Kairos historiske neglisjering av Sinai, sier Egypt-ekspert Andrew Miller, til New York Times.

Økonomiske og sosiale problemer og Sinais enorme og vanskelig tilgjengelige fjell og ørken har gjort området til en fruktbar rekrutteringsplass for ekstremister.

Fikk hjelp av Libya-bombing

Islamistene har også nytt godt av kollapsen i Libya, etter at ikke minst Norge bombet fram et regimeskifte i 2011.

Siden den gang har Muammar al-Gaddafis våpen funnet veien til islamister på Sinai.

Sinai har historisk lidd under neglisjering fra sentralstyret i Kairo, med sterke spenninger og mistro mellom lokalbefolkning og myndighetene.

Området har stor fattigdom, arbeids­løshet og liten tilgang på utdanning og helse­tjenester.

Slike problemer har blitt forsterket av at myndighetene i Kairo først og fremst har håndtert området som et militært problem.

Militæret har ikke bare drept terrorister, men utført en rekke henrettelser av lokale menn og ødelagt hele landsbyer.

I april viste en lekket video at en Kairo-støttet lokal milits under direkte oppsyn av egyptiske offiserer henrettet flere lokale menn fra en rivaliserende stamme.

Human Rights Watch uttalte at henrettelsene viste at «Egypts anti-terrorkampanje på Sinai er ute av kontroll».

Ifølge Amnesty International inngår videoen i en rekke militærledede overgrep på Sinai.

Obama-hjelpen

Mens Sisi kuppet makten fra Morsi, hadde Morsi på sin side kommet til makten etter at den arabiske våren tvang Hosni Mubarak til å rømme landet i 2011.

Allianser med autoritære ledere som kjøper store mengder amerikanske våpen, er en av USAs sentrale strategier i Midtøsten og Nord-Afrika.

I 2013 var Sisi ansvarlig for massakren på over 1000 demonstranter i Kairo. Daværende president i USA, Barack Obama, godkjente likevel nye store våpensalg til Egypt. Men: Obama inviterte ikke Sisi til Washington.

USAs nye president Donald Trump inviterte derimot Egypt-diktatoren til Det hvite hus i april i år.

Samtidig brukte Trump i helga terrorangrepet i Egypt til å rettferdiggjøre sitt ønske om en mur mot Mexico og et innreiseforbud mot muslimske land.

eirikgs@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 29. november 2017 kl. 14.02
Lørdag 23. juni 2018
STRID: Motsetningene i flyktning­politikken skjerper seg foran neste ukes toppmøte i EU. Kommisjonen kaller inn til krisemøte søndag.
Fredag 22. juni 2018
SPILL: USA har lagt an en hardere tone overfor Russland i Syria, rettet mot president Bashar al-Assad.
Torsdag 21. juni 2018
SNUR: I månedsvis har hele Sverige snakket om innvandringen. Stefan ­Löfven også. Men nå vil statsministeren vinne valget ved å love folk jobb, hjem og velferd.
Onsdag 20. juni 2018
URO: Uenighet om flyktningpolitikken truer Angela Merkels regjeringssamarbeid, mens Italia stadig strammer inn.
Tirsdag 19. juni 2018
BARNEROV: Barack Obama var USAs «deporter in chief». Men Donald Trump tar USAs behandling av asyl­søkere til et nytt nivå.
Mandag 18. juni 2018
HÅP: Trass i at selvmordsbombere drepte 46 mennesker, var årets id-feiring den fredeligste for afghanerne på 17 år. Men ved midnatt avsluttet Taliban sin våpenhvile.
Lørdag 16. juni 2018
TAUST: Av hensyn til allierte og militskrigerne selv vil regjeringen ikke si hvem Norge har trent i Syria. USA slår fast at koalisjonen støtter gruppa MaT, som bekrefter å ha fått norsk trening.
Fredag 15. juni 2018
KRIG: Med stormløpet mot havnebyen Hodeida forsøker Saudi-koalisjonen, med støtte fra USA og Vesten, å avgjøre krigen i Jemen militært.
Torsdag 14. juni 2018
SPRIK: Theresa May avverget brexit-mytteri i parlamentet, men er ennå under hardt press fra fløyene i eget parti.
Onsdag 13. juni 2018
MØTE: Møtet mellom Kim Jong-un og Donald Trump i Singapore framstår som viktigere enn dokumentet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk