Mandag 27. november 2017
JERNGREP: Sivile på Sinaihalvøya, som 14 år gamle Abdallah Abdel Nasser, havner i kryssilden mellom islamister og soldatene til Egypts diktator Abdel Fattah al-Sisi. Gutten ble skadet da Rawda-moskeen ble sprengt i lufta under fredagsbønnen. FOTO: Amr Nabil, AP/NTB SCANPIX
• 305 drept i moskéangrep på Sinaihalvøya • Egypts jagerfly bomber islamistmål i fjellene
Trapper opp Sinai-krigen
Undersak

Drepte sufister

Terrorangrepet i Bir al-Abed var rettet mot sufist-samfunnet på Sinai.

Sufismen er en mysterietradisjon innenfor islam som vektlegger toleranse og mangfold og preges av en religionspraksis som skiller seg fra andre retninger i islam.

Islamistiske ekstremister, som salafister og wahabister, anser sufistene som kjettere, og retter særlig sitt hat mot sufisters besøk til hellige skikkelsers gravplasser.

Praksisene ses som en blasfemisk omvei til Allah, og sufistene anklages for å tilbe de døde.

Den islamske staten (IS) har tidligere kalt sufismen i Egypt en «sykdom» ekstremistene vil behandle. Gruppen har henrettet flere sufist-prester, blant annet minst én i Egypt.

Wahabismen, en av retningene som anser sufister som kjettere, er stats­religionen i vestligstøttede Saudi-Arabia.

Saudiske penger har vært med på å finansiere islamistiske grupper.

Da al-Qa’ida inntok deler av det nordlige Mali i 2012, ødela islamistene sufi-graver i byen Timbuktu.

I februar tok IS-allierte ekstremister i Pakistan livet av over 80 sufister som ba ved graven til sufi-filosofen Lal Shahbaz Qalandar.

Abdel Fattah al-Sisi
BLODIG: USA-støttede Abdel Fattah al-Sisi lover hevn etter Sinai-terror. Men militærdiktaturets krig på den fattige halvøya er bensin på islamistenes bål, mener ekspert.

EGYPT

305 mennesker, blant dem 27 barn. Det var dødstallet etter angrepet på fredagsbønnen i sufistmoskeen Rawda i byen Bir al-Abed nord på Sinai­halvøya i Egypt.

Ingen har påtatt seg skylden. Men egyptiske myndigheter, som fører en blodig krig mot islamister på Sinai støttet av Den islamske staten (IS), sier 25–30 gjerningsmenn bar kamuflasjeuniformer og minst ett svart islamistflagg.

Kort tid etter angrepet angrep egyptiske jagerfly islamistmål i området, og president Abdel Fattah al-Sisi lover en opptrapping av krigen.

– Politiet og militæret skal hevne våre martyrer og gjenopprette fred og sikkerhet, sa han.

Fakta

Sinaihalvøya:

• Egyptisk halvøy sør i Middelhavet og nord i Rødehavet som forbinder det afrikanske og det asiatiske kontinentet.

• Har siden 2013 blitt herjet av krigføring mellom lokale stammer og islamister på én side og egyptiske regjeringsstyrker på den andre.

• Åsted for flere terrorangrep, det siste mot en sufist-moské på fredag.

• Ble okkupert av Israel under i 1967. Kom under egyptisk styre igjen i 1982.

Døde terrorister ikke nok

Eksperter mener imidlertid Sisis militære strategi er feilslått og isteden fyrer opp under Sinai-islamisters agenda.

«Vedvarende militær styrke som hovedstrategi for anti-terrorisme bare sprer og styrker grupper som al-Qa’ida og IS», tvitret professor ved universitetet i Beirut, Rami Khouri, om Sisi-strategi etter terroren.

Rawda-angrepet er bare den foreløpig siste prøvelsen for en Sinai-befolkning som er fanget mellom islamister og tung tilstedeværelse fra og Sisis USA-støttede militærdiktatur.

Sisi kuppet makten fra demokratisk valgte Mohammed Morsi i 2013. I møte med et påfølgende opprør fra lokale stammer og IS-støttede islamister har Sisi sendt store mengder soldater, strids­vogner og jagerfly til Sinai.

Sisi har innført unntakstilstand på Sinai. Myndighetene slipper ikke utenlandske journalister, og svært få egyptiske, inn på halvøya, noe som gjør det vanskelig å verifisere hva som skjer.

Men flere hundre egyptiske soldater har blitt drept, og Egypts militære hevder ifølge New York Times å ha drept minst 3000 islamister. Men:

– Å drepe terrorister er ikke nok. De må frata IS lokal støtte, som har røtter i Kairos historiske neglisjering av Sinai, sier Egypt-ekspert Andrew Miller, til New York Times.

Økonomiske og sosiale problemer og Sinais enorme og vanskelig tilgjengelige fjell og ørken har gjort området til en fruktbar rekrutteringsplass for ekstremister.

Fikk hjelp av Libya-bombing

Islamistene har også nytt godt av kollapsen i Libya, etter at ikke minst Norge bombet fram et regimeskifte i 2011.

Siden den gang har Muammar al-Gaddafis våpen funnet veien til islamister på Sinai.

Sinai har historisk lidd under neglisjering fra sentralstyret i Kairo, med sterke spenninger og mistro mellom lokalbefolkning og myndighetene.

Området har stor fattigdom, arbeids­løshet og liten tilgang på utdanning og helse­tjenester.

Slike problemer har blitt forsterket av at myndighetene i Kairo først og fremst har håndtert området som et militært problem.

Militæret har ikke bare drept terrorister, men utført en rekke henrettelser av lokale menn og ødelagt hele landsbyer.

I april viste en lekket video at en Kairo-støttet lokal milits under direkte oppsyn av egyptiske offiserer henrettet flere lokale menn fra en rivaliserende stamme.

Human Rights Watch uttalte at henrettelsene viste at «Egypts anti-terrorkampanje på Sinai er ute av kontroll».

Ifølge Amnesty International inngår videoen i en rekke militærledede overgrep på Sinai.

Obama-hjelpen

Mens Sisi kuppet makten fra Morsi, hadde Morsi på sin side kommet til makten etter at den arabiske våren tvang Hosni Mubarak til å rømme landet i 2011.

Allianser med autoritære ledere som kjøper store mengder amerikanske våpen, er en av USAs sentrale strategier i Midtøsten og Nord-Afrika.

I 2013 var Sisi ansvarlig for massakren på over 1000 demonstranter i Kairo. Daværende president i USA, Barack Obama, godkjente likevel nye store våpensalg til Egypt. Men: Obama inviterte ikke Sisi til Washington.

USAs nye president Donald Trump inviterte derimot Egypt-diktatoren til Det hvite hus i april i år.

Samtidig brukte Trump i helga terrorangrepet i Egypt til å rettferdiggjøre sitt ønske om en mur mot Mexico og et innreiseforbud mot muslimske land.

eirikgs@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 29. november 2017 kl. 14.02
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.
Mandag 10. september 2018
BOMBER: Etter at samtalene mellom Tyrkia, Russland og Iran ikke førte fram, ligger veien nå åpen for en siste stor­offensiv.
Lørdag 8. september 2018
VEIVALG: Morgendagens valg er «en folkeavstemning om Sverige fortsatt skal være et anstendig demokrati», sier statsminister Stefan Löfven til ­Klassekampen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk