Mandag 27. november 2017
FÆRRE AVISHYLLER: Avishyllene på Stortinget er redusert til en brøkdel av hva de hadde tilgjengelig for noen få år siden. Da var blant annet alle riks- og regionsaviser, de aller fleste lokalaviser, samt en god del utenlandske aviser å finne.
• Stortingets administrasjon kutter hardt i papiraviser • Politikerne oppfordres til å lese mer aviser på nett
Stortinget kutter papir
Kari Henriksen (Ap)
Tage Pettersen
Den digitale transformasjonen i medie­bransjen har gjort sitt inntog på Stortinget. Etter nyttår forsvinner minst 160 papir­aviser til politikere og ansatte.

Medier

Hvordan orienterer landets stortingspolitikere seg om aktuelle saker i nyhetsbildet, lokalt så vel som nasjonalt?

For bare fem år siden kunne en representant fra for eksempel Østfold sette seg i ro og mak på stortingsbiblioteket og bla i Moss Avis, Fredriksstad Blad og de fleste av de andre lokalavisene i hjemfylket.

I dag er det først og fremst avislesing på mobil og pc som gjelder, også for den nyvalgte Høyre-politikeren Tage Pettersen fra Østfold.

– Jeg bruker mye tid på å se gjennom åtte–ti aviser mens jeg sitter på togturen inn til Oslo, deriblant Klassekampen. Stort sett leser jeg bare digitalt, og synes det er et godt tilbud både på riksaviser, meningsaviser og lokalaviser, sier Tage Pettersen, som sitter i familie- og kulturkomiteen.

Fakta

Stortingets medie­tilbud:

• Stortinget er blitt pålagt å kutte 2,5 prosent i budsjettet til neste år. Et av kuttene er å redusere antall avis­abonnement på papir.

• Fra nyttår blir det levert 130 færre dagsaviser og 30 færre tidsskrift til Stortingets møterom, bibliotek og kantiner.

• Komitéledere og parlamentariske ledere får rett til å få dekket inntil tre abonnement, mot ti tidligere.

– Enestående tilbud

Den digitale aviskiosken som både Pettersen og de andre kollegaene på Stortinget benytter for å lese aviser på mobil og pc, er levert av Buy­andread AS. Selskapet har avtale med om lag 300 norske mediehus om å tilby digital tilgang til deres aviser og magasiner.

Nå kan det lille IT-selskapet på Hvaler i Østfold se fram til en ekstra oppsving i antall nedlastinger fra Stortinget etter nyttår: I likhet med alle andre offentlige virksomheter har også Stortinget fått beskjed om å kutte kostnader etter ostehøvelprinsippet. I disse dager mottar mediehus over hele landet beskjed fra Stortinget om at det sier opp en rekke abonnementer.

Mediebudsjettet på Stortinget skal kuttes med minst 130 dagsaviser og 30 tidsskrifter på papir, forklarer Eli Fiskvik, avdelingssjef i Stortingets kunnskaps- og dokumentasjons­avdeling.

– Den digitale løsningen gir et veldig bredt tilbud, med tilgang til over 200 norske aviser og tidsskrifter. Samtidig opprettholder vi et grunntilbud med papiraviser i stortings­biblioteket, i kantinene og på andre møteplasser. Vi har et medietilbud som jeg tror vi kan si er ganske enestående for politikere og andre som jobber på Stortinget, sier hun.

Miljøgevinst

For bare noen år siden hadde stortingspolitikerne tilgang til rundt 150 avistitler på biblioteket. Nå er det et tjuetall papiraviser i hyllene, det vil si de største riks- og regionavisene, noen ukeaviser og meningsbærende aviser som Klassekampen.

Også bunken med papir­aviser som går til parlamentariske ledere og komitéledere, blir slanket fra nyttår. Tidligere hadde disse rett til å få dekket inntil ti aviser over Stortingets budsjett, men det blir nå redusert til tre.

Eli Fiskvik understreker at det nå er opp til representantene og deres partier om de vil opprettholde abonnement som blir kuttet fra Stortingets side. I 1996 fikk også stortingspolitikerne et tillegg i godtgjørelsen for å dekke avisabonnement.

– I tillegg til ønsket om å kutte kostnader, får vi også en miljøgevinst. Vi ser at det ligger mange papiraviser rundt omkring som ikke engang er åpnet og går rett tilbake til papirinnsamling.

Stortingets administrasjon har vært i forhandlinger med flere store mediehus, men uten at den digitale løsningen som ble tilbudt, dekket de folkevalgtes behov. I stedet ble løsningen en avtale med Buyandread.

– Det var ingen av løsningene vi fikk presentert som kunne forsvares med tanke på kostnadene. De kunne heller ikke tilby en løsning som gir mange brukere tilgang digitalt på samme måte som papiraviser i bibliotek og fellesarealer. I stedet for en felles løsning virker det som om hvert enkelt mediehus har valgt sine egne, sier Fiskvik.

Etterlyser fellesløsning

Også Ap-representant Kari Henriksen i familie- og kulturkomiteen på Stortinget leser stort sett aviser på nett. Hun støtter avgjørelsen om å kutte i papiraviser til Stor­tinget.

– Dette er et trekk i tida, at stadig flere foretrekker å lese avisa på digitale plattformer. Men jeg abonnerer fortsatt på Fædrelandsvennen på papir, og foretrekker papiravisa for å løse kryssord og sudoko, sier Henriksen.

Ap-politikeren er fornøyd med det digitale avistilbudet via Buyandread, men etterlyser en medieportal som er utviklet og eid av mediehusene i fellesskap.

– Jeg savner en felles plattform med felles innlogging og betalingsløsninger til norske digitale medier. Slik det fungerer i dag, blir det for mange terskler for å få tilgang. Jeg skulle ønske at mediehusene var like flinke til å samarbeide som det bankene har vært til å utvikle felles betalings­systemer, sier Kari Henriksen, som er innvalgt på Stortinget fra Vest-Agder.

– Format er ikke viktig

Kommunikasjonsdirektør Stig Finslo i Amedia forteller at Amedia tidligere ikke hadde den tekniske løsningen på plass for å tilby samtlige 63 aviser til Stortinget via konsernets egen innloggings­løsning Aid. Dette har endret seg nå.

– De tekniske løsningene er nå på plass. Men vi har vært opptatt av at Stortingets politikere skal kunne lese norske lokalaviser, og har derfor gitt Buyandread mulighet til å tilby våre aviser til Stortingets ansatte. Hvilket format de leser avisene på, er ikke det viktigste, sier Finslo.

Buyandread ble startet i 2003. Selskapet har to ansatte og hadde en omsetning på 5 millioner kroner i fjor.

Daglig leder i Buyandread, Dag Evert Eriksen er fornøyd med avtalen om å levere digitale aviser til Stortinget.

– Det finnes flere internasjonale konkurrenter på dette markedet, men etter det jeg vet, er det ingen andre norske selskaper som tilbyr et så bredt utvalg norske aviser og tidsskrifter. Vi selger ikke bare til Stortinget, men også til mange i privatmarkedet, sier Eriksen.

jonas.braekke@klassekampen.no

Onsdag 13. desember 2017
Bokhandelkjeden Norli har nesten sluttet å kjøpe inn bøker i store volum. – Dette er dramatisk, mener litteratur­sosiolog Cecilie Naper.
Tirsdag 12. desember 2017
NRK har mistet hver femte daglige radiolytter etter slukkingen av FM-nettet.
Mandag 11. desember 2017
Norsk-amerikansk litteraturfestival har betalt opptil 50.000 kroner i honorar til utenlandske deltakere. – Det må bli slutt på dugnadsånden i Festival-Norge, mener arrangør Frode Saugestad.
Lørdag 9. desember 2017
John Leirvaag i Norsk Tjenestemannslag mener Kulturdepartementet bør stole mer på egne byråkrater framfor å øke ­bruken av private konsulenter.
Fredag 8. desember 2017
Konsulentbruken har skutt i været siden Høyre overtok Kulturdepartementet. Arbeiderpartiet etterlyser økt politisk handle­kraft framfor flere utredninger.
Torsdag 7. desember 2017
Full mobilisering fra teaterfeltet ga uttelling for teatervitenskap i Bergen. I stedet mister historie en stilling.
Onsdag 6. desember 2017
Foreningen for statsstipendiater protesterer mot at Høyres kulturminister Helleland (H) ikke vil utnevne nye statsstipender i år. Den ber Stortinget sørge for at regjeringen snur.
Tirsdag 5. desember 2017
Norske medie­bedrifter anklager Altibox og andre tv-distributører for å innkassere flere hundre millioner kroner i moms­fritak som de ikke skulle hatt. Men Finansdepartementet ønsker ikke engang å utrede saken.
Mandag 4. desember 2017
SAK-satsingen skulle hindre fragmentering av fagfelt på universitets- og høyskolenivå. Men for noen fag førte samarbeid til nedbygging. – Jeg kan ikke detaljstyre universtitetene, svarer kunnskapsministeren.
Lørdag 2. desember 2017
Menn som trakasserer kvinner, er gjerne­ autoritære og har machiavelliske trekk, viser forskning. Er det på tide å ta #metoo til divanen?

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk