Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Musikkens empatiske kraft: Er Björks «Utopia» en lydmessig skildring av en utopi, eller er tesen at lyden, i seg selv, er Utopia?

Utopisk arkitektur

Går videre: På Björks «Utopia» høres menneskepustdrevet akustikk i form av sang og fløyte, som igjen møter digitalt dekonstruert danserytmikk. Foto: Santiago Felipe

Björks utopiske lydlandskaper, møysommelig skåret ut i skjæringspunktet mellom natur og kultur, er ikke et manifest. Men en manifestasjon.

Det underlige litterære og (anti-)politiske avsiviliseringsmanifestet «Dark Mountain» var en sentral del av rammeverket til Susanne Sundfør-albumet «Music for People in Trouble» fra tidligere i høst, både det ideologiske og det kunstneriske. Manifestet fra 2009 munner ut i en oppfordring til forfattere og andre kunstnere. Til å skape nye fortellinger, bygge nye myter, som et nytt samfunn kan bygges opp igjen fra, når det menneskelige sivilisasjonsprosjektet møter sitt endelikt. En undergang «Dark Mountain»-prosjektet ikke bare ser som uunngåelig, men som bør imøtekommes som en ny start, en «tabula rasa». Blant de mer konkrete oppfordringene i «Dark Mountain» er ideen om en ny, usivilisert litteratur. Som skal kunne «male et bilde av Homo sapiens som et vesen fra en annen planet eller enda bedre, et vesen fra vår egen – en blåhval, en albatross, en fjellhare – muligens vil gjenkjenne som noe i nærheten av sannheten» (journalistens oversettelse).