Lørdag 25. november 2017
Solid: Aktivist og forfatter Julie Bindel er kontroversiell, men god. Foto: John Trygve Tollefsen
Hva koster det?
«Sexarbeidere»: Julie Bindel avkler skjønnmaling av prostitusjon.

ANMELDELSE

I Julie Bindels siste bok, «The Pimping of Prostitution», dokumenterer hun hvordan sexindustrien de siste årene har lagt ned mye krefter i å omdøpe prostitusjon til «sexarbeid», og i å fremstille sine motstandere som pripne formyndere og fiender av seksuell frigjøring. Selv om det er lite som har forandret seg ved selve virksomheten – det dreier seg fortsatt om kvinner (stort sett) som har sex med menn (stort sett), uten gjensidig begjær og mot betaling – har bransjens bakmenn lykkes godt med språkvasken sin. Ifølge Bindels opptelling av britiske medieoppslag har forholdet mellom bruken av ordet «prostitusjon» og «sexarbeid» gått fra 20:1 i 2005, til om lag 6:1 i dag.

Gjennomslaget har vært minst like stort på andre områder. De siste årene har vi sett framveksten av en rekke «fagforeninger» for «sexarbeidere», som ofte bruker mesteparten av tida på å argumentere for legalisering av prostitusjon. Innen akademia er det blitt utviklet en egen skole, gjerne med overdreven og overflatisk bruk av fransk poststrukturalisme og queerteori, der prostitusjon nærmest framstilles som subversiv virksomhet. Noen omtaler til og med prostitusjon som en skeiv form for seksuell identitet, som gir selgeren frihet til å leve på tvers av og på utsida av det heteronormative samfunnet.

Fakta

SAKPROSA

Julie Bindel

The Pimping of Prostitution.

Abolishing the Sex Worker Myth

Palgrave Macmillan 2017, 344 sider

Bindels bok er en solid og veldokumentert gjendrivelse av disse argumentene. Hun ser på hvem det er som driver «fagforeningene» (gjerne en kombinasjon av akademikere, ofte med gode hensikter om å bidra til skadereduksjon eller mindre stigma, og halliker, med helt andre motiver – men svært sjelden kvinner i prostitusjon), hva de driver med (prevensjon og skadereduksjon, aldri exit-strategier), og hva de prostituerte selv sier. Særlig det siste er en viktig styrke ved boka. Vi får høre hvordan kvinner (og noen menn) er blitt skadet og traumatisert av det de har opplevd – enten det er i klassisk gateprostitusjon, som traffickingofre, som «eskortepiker» eller i «sugar daddy»-relasjoner. Flere forteller om de selvforsvarsmekanismene og formene for rettferdiggjøring de brukte for å klare å overleve i «jobben», og om hvor vanskelig det er å sortere følelsene mens man er i prostitusjon. Det er først når man får det hele på avstand, og kanskje har fått hjelp til å takle psykiske skader, rusproblemer og annet at man klarer å ta innover seg skadene man er blitt påført.

Bindel leverer også sterke argumenter for hvorfor hun mener det er feil å omtale prostitusjon som en seksuell identitet, og hva det betyr både for de involverte selv og for samfunnet rundt dersom man normaliserer kjøp og salg av «sexarbeid» – eller av seksuelt misbruk, som Bindel vil insistere på å kalle det.

«Å diskutere forholdet mellom identitetspolitikk og klasse innanfor feminismen kjennest litt som å stikke handa inn i eit kvepsebol», skriver Maria Dyrhol Sandvik i sitt bidrag til antologien «Ingen mennesker er født frie» (2017). Få steder er risikoen for å bli stukket større enn i debattene som handler om prostitusjon og såkalt «sexarbeid» – og få har fått oppleve å bli stukket så mye som Bindel. Flere ganger har hun opplevd å få arrangementer avlyst kort tid i forveien, slik hun blant annet opplevde i forkant av SVs kvinnekonferanse tidligere i år. Den britiske studentsammenslutningen National Union of Students har inkludert henne på sin no-platforming-liste, sammen med grupper som Hizb-ut Tahrir og English Defence League. Selv om dette gjerne er blitt gjort med henvisning til det kritikerne hennes hevder er «transfobe» uttalelser, er det ikke sjelden at også grupper som ønsker å legalisere prostitusjon har hatt en finger med i spillet. Boka inneholder en grundig kartlegging av disse gruppene, og Bindel viser hvordan de finansieres og hvem som står bak. Noen av de groveste historiene i «The Pimping of Prostitution» er beretningene om hvordan denne hetsen og mistenkeliggjøringen er blitt rettet mot tidligere prostituerte som har stått fram med sine historier, som den irske feministen Rachel Moran. Moran, som i 2013 ga ut boka «Paid For. My Journey Through Prostitution», har opplevd å få adressen sin spredt på internettforum som arbeider for legalisering av prostitusjon, opplevd voldstrusler og fått installert voldsalarm i eget hjem. I boka sier hun at «det er flere år siden jeg har følt meg i stand til å åpne min egen inngangsdør på en avslappet og naturlig måte».

Gitt den sterke aversjonen som finnes mot Bindel i enkelte miljøer, er det dessverre lite trolig at boka vil bli lest av dem som burde lese den. Det er i så fall synd, for lista begynner etter hvert å bli lang over dem som mer eller mindre godtroende har hoppet til køys med sexindustrien, som Amnesty International. Bindels bok er nemlig ikke bare en grundig studie av sexindustriens bakmenn og støttespillere i akademia og organisasjonsliv, men også av dens ofre.

I en tid der alle er opptatt av å være for sex, har bransjen vært smart når den har valgt å framstille prostitusjon som nettopp det. Men prostitusjon handler om noe annet. Som forfatteren Kajsa Ekis Ekman har påpekt, handler det snarere om å stå til tjeneste for å gjøre hva som helst mot penger. «Sex som handler om penger» kan ikke sidestilles med «sex som handler om å bli tiltrukket av folk av samme kjønn» eller «sex som handler om dominans og underkastelse». Pengene er nemlig ikke der som noe man tenner på; de er tvert imot den eneste grunnen til å selge kroppen sin.

«Hva koster det?» er, som Ekman har påpekt, prostitusjonens mest grunnleggende spørsmål. Det gjelder også i overført betydning. Bindels bok kan leses som forsøk på å sette opp et regnskap over de menneskelige kostnadene; for dem som må selge seg, for kundene og deres syn på andre mennesker og seg selv, og for samfunnet rundt.

bokmagasinet@klassekampen.no

Lørdag 25. november 2017
«Sexarbeidere»: Julie Bindel avkler skjønnmaling av prostitusjon.
Lørdag 18. november 2017
Inne i Niels Fredrik Dahls nye roman om en mor finnes noen antydninger om en ganske annen roman, den om far: små glimt av en spektakulær historie, en eventyrlig oppvekst i utlandet, en eksotisk farfar, familieoppløsning og ensomhet. Kanskje er...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk