Lørdag 25. november 2017
Vil granske makta: Professor Malcolm Langfeld ved Det juridiske fakultet mener at maktforholdene ved universitetet bør legges under lupen.
Jusstudenter forteller om tafsing, ubehagelige telefoner og en advokat som spradet naken rundt på seminar:
Med makt til å trakassere
Uformelt: Mathilde Tybring-Gjedde er stortingsrepresentant og tidligere jusstudent ved Universitetet i Oslo. Hun tror at enkelte maktpersoner glemmer at de er i et asymmetrisk maktforhold.
Dag Michalsen
Skjeve maktforhold bidrar til seksuell trakassering, forteller studenter ved Det juridiske fakultet i Oslo. Nå vil jusprofessor Malcolm Langford ha en maktutredning ved universitetet.

#metoo

«Vilde» skulle skrive masteroppgave. Hun var student ved Det juridiske fakultet i Oslo og ba om hjelp til oppgaven sin fra en vitenskapelig ansatt som hadde spesialkunnskap om temaet hun skrev om. Han svarte først ikke på henvendelsen hennes.

Så ringte han henne plutselig i fylla og lurte på om de skulle spise middag sammen.

– Jeg sa nei, men så gjorde han det samme én gang til. Han kunne ha hjulpet meg med oppgaven min, men jeg følte at jeg ikke fikk den hjelpen betingelsesløst, sier hun.

Skjev maktbalanse, alkoholkultur og uklare retningslinjer. Det er noen av forklaringene som dukker opp når Klassekampen har snakket om seksuell trakassering og misbruk av posisjoner med tidligere og nåværende studenter ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Det siste året har studenter og ansatte ved fakultetet meldt fra om fire tilfeller av seksuell trakassering, opplyser dekanen.

Men denne uka har Klassekampen snakket med flere som sier de har opplevd trakassering samme sted, men ikke meldt ifra.

Fakta

Trakassering ved Universitetet i Oslo:

• I en ett år gammel rapport står det at flere skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo som følge av seksuell trakassering, skrev Klassekampen forrige fredag.

• Rapporten er ennå ikke publisert fordi den ifølge fakultetet og forskningsetisk utvalg bryter med forskningsetiske regler om anonymitet.

• Klassekampen har snakket med flere nåværende og tidligere studenter som forteller om seksuell trakassering og ukultur ved fakultetet.

Makt over folks liv

Hva er det som gjør at seksuell trakassering oppstår i akademia, og hvorfor blir så få av tilfellene rapportert? Det er noe av det jusprofessor Malcolm Langford vil finne ut av når han nå foreslår en makt­utredning ved universitetet.

– Vi må prøve å finne ut hvordan maktsymmetrien i akademia får konsekvenser og hvordan den kan føre til seksuell, muntlig og fysisk trakassering, sier Langford, som er professor ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet.

Han påpeker at den betydelige ulikheten i makt mellom student og professor er en utfordring.

– Våre avgjørelser som universitetslærere har store konsekvenser for folks karrierer. Vi veileder, skriver referanser og setter karakterer, og seinere kan vi også ansette og skape omdømme. Slike ting dukker opp når man tenker på om man skal klage eller ikke. Særlig i juss er eksamenskarakterer viktig for den seinere yrkeskarrieren, sier han.

Fire historier

Forrige fredag skrev Klassekampen om en ett år gammel rapport som sier at flere kvinner skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet som følge av seksuell trakassering. Den er ennå ikke publisert fordi fakultetet arbeider med å anonymisere den.

Etter at vi skrev om rapporten, er vi blitt kontaktet av til sammen fem kvinner som forteller om seksuell trakassering eller maktmisbruk ved Det juridiske fakultet.

Alle er nåværende eller tidligere studenter ved fakultetet. Tre av kvinnene sier at de selv er blitt seksuelt trakassert av ansatte ved fakultetet eller advokater som universitetet samarbeider med.

Vi har snakket med ytterligere én student som har opplevd seksuell trakassering selv, og én som har reagert på ukultur. Ingen av kvinnene ønsker å stå fram med navn, og ingen av historiene er varslet fra om til fakultetet.

Tatt på rumpa av professor

«Ingrid» forteller at hun ble befølt på låret og rumpa av en professor i forbindelse med en feiring ved fakultetet.

«Da det skjedde, lo jeg og prøvde å redde stemningen i stedet for å si nei, fordi professoren er respektert og tone­angivende», skriver hun i en tekstmelding.

«Silje» forteller at det er mange unge jenter ved fakultetet som ser veldig opp til eldre fagpersoner.

– De får ganske stor makt og bør være veldig bevisste på hvor grensene går. Alle mine venninner har hørt om ubehagelige episoder. Man må bevisstgjøre unge jusstudenter og kvinnelige ansatte om at dette ikke er noe man behøver å finne seg i, sier hun.

«Vilde», som opplevde å bli ringt opp på fylla av en ansatt ved fakultetet, er enig.

– Det er mye sterk konkurranse og mange flinke piker som kjemper om oppmerksomhet. De som er høyt oppe i systemet, blir litt guder. De har utrolig stor makt, sier «Vilde», som i dag jobber som advokat i et firma i Oslo.

Jussprofessor Malcolm Langford peker på noen spesielle utfordringer som gjør at ansatte ved universitetet potensielt kan komme unna med seksuell trakassering:

Ved noen institutter jobber forskningsassistenter tett sammen med én professor, i stedet for i grupper.

Veiledere til mastergradsstudenter er i enkelte tilfeller også med på å sette karakter på oppgaven deres. Juridisk fakultet sluttet imidlertid med denne praksisen på de fleste programmer for et års tid siden, sier Langford.

– Hvis du er blitt utsatt for seksuell trakassering fra veilederen din, og du vet at han eller hun setter karakteren din, vil du aldri si ifra. Den samme veilederen kan også bli referanse når du søker jobb, sier han.

Langford tror at en makt­utredning kan øke bevisstheten om hvilken makt man har som for eksempel førsteamanuensis eller professor – og bidra med kunnskap om hvorfor mange ikke klager. En slik utredning kan også foreslå praktiske tiltak for å balansere og kompensere for maktasymmetri, mener han.

– Må skape en kultur

Professoren er ikke overrasket over at flere studenter har fortalt Klassekampen om tilfeller av seksuell trakassering som de ikke har meldt fra om.

– Vi har ikke vært så flinke til å kartlegge disse sakene eller å skape en kultur og struktur der folk føler at de kan si ifra, sier han.

Langford presiserer at dette har endret seg det siste året og at han har tillit til dekan Dag Michalsens håndtering av slike saker. Men det er fortsatt en jobb å gjøre, fastslår han.

– Universitetet har et solid og profesjonelt klagesystem som beskytter den som klager og den som blir påklaget, og jeg vet at ledelsen tar sakene på alvor. Men et fint klagesystem betyr ikke automatisk at ofre vil klage, sier Langford.

Han mener at man må jobbe mer proaktivt med å få studenter og ansatte til å melde fra om seksuell trakassering.

– Det er ikke nok å si til studenter at de må si fra. Man må skape en kultur og struktur som gjør det mulig å si fra om seksuell trakassering uten for stor risiko. Slik det er nå, må den påklagende selv bære kostnadene som påfølger ved å opplyse om denne form for maktmisbruk, sier han.

–Viftet med penis

En utfordring som blir trukket fram av flere Klassekampen har snakket med, er seminarer eller andre arrangementer som foregår utenfor fakultetet. Disse arrangeres gjerne av advokatfirmaer, men med Universitetet i Oslo eller studentforeninger som samarbeidspartner.

– Vi har snakket i flere år om at menn i advokatbransjen ofte oppsøker studentene med seksuelle tilnærmelser, sier mastergradsstudenten «Katrine».

Hun forteller at hun på et av seminarene opplevde at en advokat kom med seksuelle tilnærmelser mot henne og flere andre av studentene. Han tok blant annet på puppene til en studievenninne og spurt om de var ekte, sier hun.

– På et tidspunkt spradet han rundt naken. Da jeg sa ifra til ham om at det ikke var en ok oppførsel, svarte han med å vifte med penisen rett foran ansiktet mitt og si «har du ikke sett en penis før?» og kalte meg sur og prippen, sier «Katrine».

Klassekampen har vært i kontakt med advokaten det er snakk om. Han ønsker ikke å kommentere saken.

– Det er en ukultur som man merker spesielt i festsammenhenger vi har. Noen ganger kan man få følelsen av at noen advokater oppsøker studentmiljøer for å få seg et ligg, sier «Katrine».

Hun studerte tidligere ved et annet fakultet på Universitetet i Oslo.

– Jeg fikk sjokk da jeg begynte på jussen. Her er det en helt annen bransjenærhet, med faglige arrangementer og påfølgende fester hvor man møter partnere og advokater fra store advokatfirmaer hvor det er mingling og faglig kontakt, firmaer som mange håper å få traineeopphold eller jobb hos, sier hun.

Etterlyser retningslinjer

Enkelte av studentene understreker at universitetet må ha klare retningslinjer for alle som underviser på universitetet – både for egne ansatte og eksterne undervisere.

Slike retningslinjer bør også gjelde for seminarer og arrangementer som foregår i regi av eller i samarbeid med universitetet, mener de.

– Jeg mener at fakultetet må identifisere dette som et problem som er uønsket fra deres side og kommunisere dette tydelig i form av retningslinjer, sier «Katrine».

Maria Fiorello Conradi er leder av Juridisk studentutvalg ved Universitetet i Oslo. Hun sier at utvalget ikke kjenner til tilfeller av seksuell trakassering ved fakultetet – verken på skolen eller arrangementer utenfor.

Conradi påpeker at studenter kan melde fra om seksuell trakassering gjennom «Si ifra»-systemet.

– All informasjon som legges inn der, gjennomgås av administrasjonen ved fakultetet, og da tar de det opp med dem det gjelder med én gang, sier hun.

Frykter å miste kvinner

Mathilde Tybring-Gjedde er stortingsrepresentant for Høyre og tidligere student ved Juridisk fakultet i Oslo. Hun sier at hun ikke selv opplevde seksuell trakassering i sin tid ved skolen, men mener at det de andre kvinnene forteller om, er alvorlig.

– I mange av eksemplene som kommer fram i #metoo-kampanjen, ser man at de er knyttet til en kultur med alkohol og uformelle settinger, der de med makt glemmer at de er i et asymmetrisk maktforhold. Jeg kan forstå at slike situasjoner kan oppstå ved Juridisk fakultet, sier hun.

– Med de mange arrangementene som tilbys studentene, er det grunn til å tro at dette er et reelt problem.

Hun mener det bør ryddes opp i dersom det stemmer at Universitetet i Oslo ikke har klare retningslinjer for oppførsel på arrangementer utenfor skolen.

– Det er avgjørende for studenters sikkerhet og trygghet og er noe man bør ta tak i med én gang, sier hun.

Stortingsrepresentanten påpeker at en skjult konsekvens av seksuell trakassering er at noen kvinner trekker seg unna situasjoner og miljøer hvor det kan oppstå.

– Det er utrolig skadelig for advokatbransjen om dyktige mennesker tvinges vekk fordi man ikke klarer å ha en anstendig kultur, sier hun.

Klaget inn for maktmisbruk

Seksuell trakassering er ikke det eneste som kildene Klassekampen har snakket med, reagerer på ved fakultetet.

Flere av dem nevner professorer som de mener har hatt problematiske kjærlighetsforhold til studenter.

Klassekampen kjenner til at en ansatt ved Det juridiske fakultet tidligere i år ble klaget inn til universitets­ledelsen av en mastergradsstudent, etter at de to skal ha hatt et forhold. Saken dreide seg ikke om seksuell trakassering, men om misbruk av makt, og saken fikk konsekvenser for den ansatte.

Det har ikke lyktes Klassekampen å få kontakt med vedkommende. Dekan Dag Michalsen ved Det juridiske fakultet kunne ikke stille til intervju, men svarer via e-post.

«Jeg kan bekrefte at fakultetet nylig har hatt en sak som har medført en formalisert reaksjon overfor en ansatt. Reaksjonen ble gitt for forhold som innebar brudd på flere regelverk, men den ble ikke gitt på bakgrunn av seksuell trakassering», skriver han og sier at han ikke kan kommentere saken ytterligere.

Michalsen viser til at fakultetet har et tydelig regelverk når det gjelder forhold mellom studenter og veiledere.

Der står det blant annet at veiledere må være bevisst asymmetri i makt og at de ikke må opptre krenkende.

«Jeg må ta utgangspunkt i at retningslinjene skal være kjent for veiledere, men vi må alltid spørre oss om vi gjør nok for å sikre oss at de som er veiledere, er bevisst sin rolle.»

Håper flere vil si ifra

Michalsen skriver at han blir like oppbrakt hver gang det kommer fram eksempler på seksuell trakassering.

«Mitt mål har hele tiden vært – lenge før #metoo – å skape en kultur der det er mulig å si ifra uten barrierer. Der er vi ikke ennå – så enkelt», skriver han.

Michalsen viser til at Universitetet i Oslo har systemer for å si ifra og at oppfordringen om å gjøre det ikke kan gjentas for ofte.

«Men det viktigste er at de som sier ifra, har tillitt til at lederne gjør noe», sier han og understreker at de fire sakene som er meldt inn ved fakultetet det siste året, er fulgt opp i tett samarbeid med UiO sentralt.

Han sier også at fakultetet tar tak i saker bakover i tid og at han ønsker å finne ut av påstandene om at flere skal ha sluttet ved fakultetet som følge av seksuell trakassering.

«Det er viktig for meg å få fram at de fortellingene som er formidlet til Klassekampen, bør formidles til oss på en måte som gjør at vi får muligheten til å følge dem opp. Jeg lover å følge dem opp slik jeg har gjort med de andre vi har fått kjennskap om. Denne ukulturen må stoppe.»

Vil snakke med foreninger

Dekanen skriver at uakseptabel oppførsel på seminarer som fakultetet samarbeider om og hvor studenter og ansatte fra UiO deltar, ikke skal forekomme.

«Ingen samarbeidsavtaler er viktigere enn dette. Basert på tilbakemeldingen som Klassekampen kommer med, vil fakultetet nå se nærmere på dette for å sikre oss at slike hendelser ikke oppstår i fremtiden.»

Han sier at fakultetetet også vil reagere dersom det blir kjent med uakseptabel atferd ved faglige arrangementer som studentforeninger er ansvarlige for.

«Fordi vi oppfatter at dette er en gråsone med hensyn til hva vi kan regulere, vil vi ta kontakt med studentforeningen og foreslå at vi lager felles retningslinjer for håndtering av saker om seksuell trakassering eller uønsket seksuell oppmerksomhet. Jeg skal ta dette opp med en gang.»

mari.vollan@klassekampen.no

Onsdag 18. juli 2018
Samlaget likte dårlig at bøkene om Lothepus ble solgt til halv pris av en liten nettbokhandler. Nå har innehaveren sendt brev til Finanstilsynet for å komme til bunns i om bokbransjen har rett til å stoppe ham.
Tirsdag 17. juli 2018
Utenriksreporter Kadafi Zaman er løslatt fra fengsel i Pakistan. – Pressekortet er ikke lenger et hvitt flagg, sier TV 2s klubb­leder.
Mandag 16. juli 2018
Omlegging av nytt frekvensbånd for trådløse mikrofoner kan føre til store utgifter for kulturaktører over hele landet.
Lørdag 14. juli 2018
Det privateide Astrup Fearnley Museet fikk sju millioner kroner i overskudd fra en lukket auksjonsmiddag for spesielt inviterte samlere og kunst-topper.
Fredag 13. juli 2018
På Dilling i Østfold er arkeologer i gang med det største utgravnings­prosjektet i Norge. Funnene viser at det også i jern­alderen eksisterte sosial lagdeling.
Torsdag 12. juli 2018
TV 2 er ikke for­pliktet til å sende kultur-, vitenskaps- og minoritetsprogrammer når kanalen blir allmennkringkaster igjen.
Onsdag 11. juli 2018
Viljen til det kompliserte er et av Hamsunsenterets mest interessante trekk.
Tirsdag 10. juli 2018
Akademiske forlag tjener milliarder på at forskningsartikler forblir bak en betalingsmur. Nå jobber Norge for nye lisensavtaler.
Mandag 9. juli 2018
Norsk barnebok­institutt arbeider for å få på plass en masterutdanning innen skrivekunst.
Lørdag 7. juli 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, etter at Kulturrådet har avslått alle søknader om støtte.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk