Onsdag 22. november 2017
MAKTESLØS: Den tyske kansleren Angela Merkel står uten flertall i parlamentet, etter at regjeringsforhandlingene med liberalistiske FDP og De grønne brøt sammen. Foto: Markus Schreiber, 8AP/NTB Scanpix
• Merkel uten flertall • Sosialdemokratene i skvis • «Hyper-ego» hengt ut i avisene
Kan bli tvunget til nyvalg
Undersak

Høyrepopulistene håper på valg

De nyvalgte høyrepopulistene i Alternative für Deutschland (AfD) håper nå på nyvalg, skriver Süddeutsche Zeitung.

AfD fikk 12,6 prosent av stemmene i valget i september i år, og har etter det holdt seg stabile på målingene. Likevel tror partiledelsen ifølge avisa på økt oppslutning dersom det blir nyvalg.

Partiet er regnet som uspiselig i tysk offentlighet og av alle de andre partiene. Det politiske gjennombruddet i valget i september gjør derfor en mindretallsregjering ekstra vanskelig – fordi det vil skape en situasjon der AfD vil kunne havne på vippen i avstemminger i det tyske parlamentet.

Med 12,6 prosent av stemmene sitter nå 92 høyrepopulistiske representanter i Bundestag, en stor fraksjon som i stor grad ble valgt inn som en reaksjon på Angela Merkels flyktningpolitikk.

– Fru Merkel er en fiasko, og det er på tide at hun går av som kansler, sa Alexander Gauland, AfD fraksjonsleder i parlamentet.

Et nyvalg vil gjøre det mulig for partiet å kvitte seg med Frauke Petry, den tidligere partilederen som ble valgt inn i parlamentet, men som rett etter valget forlot partiet i protest, og nå er en uavhengig Bundestag-representant.

– AfD har allerede startet innsamlingsaksjon for å samle penger til en ny valgkamp, sier Astrid Sverresdotter Dypvik.

Hun tror likevel det kan bli vanskelig for partiet å forbedre resultatet fra september. Tyske velgere har vært kjent for å velge ansvarlighet og stabilitet, og høyrepopulistenes framgang kom overraskende på mange.

– Det kan jo også hende at folk flokker seg til de tradisjonelle partiene dersom det blir stor usikkerhet og krise, sier Dypvik.

Astrid Sverresdottir Dypvik
KAOS: Angela Merkel går gjennom en ekte politisk krise. Sosialdemokratene bestemmer kanslerens politiske framtid.

Tyskland

Søndag kveld smalt det i tysk politikk. Angela Merkels forsøk på å danne koalisjons­regjering falt sammen, og det er uklart hvordan Europas mektigste kvinne skal holde på makten.

Merkel sa mandag kveld til tv-kanalen ZDF at hun fortsatt har som mål å styre landet i de neste fire årene. Likevel har spekulasjonene om Merkels framtid begynt.

Mens engelskspråklige medier allerede mandag slo fast at den tyske kansleren kanskje må gå av, har tyske aviser i større grad lagt vekt på at hun lover stabilitet: «Merkel trosser stormen», var overskriften i Süddeutsche Zeitung i går.

Det er likevel uklart hvordan hun skal klare det. Journalisten Astrid Sverresdotter Dypvik har skrevet to bøker om Tyskland og følger tysk politikk tett. Dypvik beskriver situasjonen som «en ekte politisk krise».

– Det er vanskelig å se hvor dette ender, sier hun.

Fakta

Tysk floke:

• Regjeringsforhandlingene mellom statsminister Angela Merkels kristeligdemokrater i CDU/CSU, Fridemokratene (FDP) og De grønne brøyt sammen natt til mandag. Om partene ikke snur, er det tre muligheter:

• Storkoalisjon: Har tidligere bestått av CDU/CSU og sosialdemokratene i SPD. SPD utelukker en slik koalisjon nå.

• Mindretallsregjering under Merkel: Merkel støtter ikke en slik løsning, som også er uvanlig i Tyskland.

• Nytt valg: Presidenten oppløser Forbundsdagen og skriver ut nyvalg. Valget skal deretter holdes innen 60 dager.

Kilde: NTB

Ønsker ikke nyvalg

Angela Merkel har selv sagt at hun ikke ønsker et nyvalg. Kansleren har også gjort det klart at hun heller ikke vil lede en mindretallsregjering. Dermed blir er hun avhengig av å finne en styringsdyktig koalisjon.

Etter valget i slutten av september forsøkte kansleren å finne et flertall sammen med det grønne miljøpartiet og det høyreorienterte liberalistiske FDP. Regjeringsforhandlingene brøt ifølge tyske medier sammen på spørsmålet om skatteletter, og dermed var den såkalte Jamaica-koalisjonen ferdig. Det merkelige navnet kommer av de tre partienes farger – som til sammen blir fargene i Jamaicas flagg.

Det var høyreliberalistene i FDP som satte seg på bakbeina. Fridemokratene hadde krevd store skattekutt i valgkampen, spesielt en fullstendig avvikling av det såkalte solidaritets-tillegget.

Tillegget er et skattepåslag på 5,5 prosentpoeng, og gjelder både på inntektsskatten og selskapsskatten. Solidaritets­tillegget ble innført etter gjenforeningen med det gamle Øst-Tyskland, og har finansiert store pengeoverføringer til delstatene i øst.

Blant fridemokratenes velgere, som stort sett er høyt utdannede og velstående vest-tyskere, har skatten vært upopulær.

Hengt ut som narsissist

Selv om hun ifølge avisene ga store innrømmelser i forhandlingene, gikk ikke Merkel med på alle FDPs krav – og krisa var et faktum. De tyske avisene har de siste dagene lagt skylda på FDPs partileder Christian Lindner.

«Hyper-ego», skriver den ellers seriøse avisa Süddeutsche Zeitung. «Hatbølge mot FDP-sjef Lindner», melder tabloiden Bild.

– Bruddet i forhandlingene blir tolket som et påskudd, for Lindner har ikke hatt lyst til å gå i regjering, sier Astrid Sverresdotter Dypvik.

– Aviskommentatorene beskriver ham nå som en narsissistisk og uansvarlig person. Han tror nok selv at han skal vinne flere stemmer i et nyvalg, legger hun til.

Sosialdemokratisk valg

Nå ligger regjeringsspørsmålet hos de tyske sosialdemokratene, som slettes ikke har lyst til å gå i regjering med Angela Merkel.

Det tyske sosialdemokratiske partiet SDP gikk i september på sitt største valgnederlag i moderne historie, etter å ha regjert sammen med Merkel i en storkoalisjon de siste fire årene.

Süddeutsche Zeitung skriver at SDP nå heller vil ha nyvalg enn å gå i koalisjon med Merkel.

Dypvik tror likevel partiet kan bli presset til å gå inn i en koalisjon med Merkels kristen­konservative parti.

Årsaken er at den tyske presidenten Frank-Walter Steinmeier er sosialdemokrat.

I det tyske politiske systemet ligger det hos presidenten å skrive ut nyvalg, noe Steinmeier ikke vil.

– Ansvaret ligger hos partiene, de kan ikke dytte det tilbake på velgerne, sa Steinmeier på en pressekonferanse i går.

Presidenten oppfordret FDP til å ta opp forhandlingene med Merkels kristendemokrater og De grønne, men Dypvik mener presidenten også kan legge press på sosialdemokratiske SDP.

– Han har stor autoritet i det sosialdemokratiske partiet, og han kan kanskje presse partiet til å gå inn i en flertalls­regjering, sier Dypvik.

magnusl@klassekampen.no

Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.
Mandag 10. september 2018
BOMBER: Etter at samtalene mellom Tyrkia, Russland og Iran ikke førte fram, ligger veien nå åpen for en siste stor­offensiv.
Lørdag 8. september 2018
VEIVALG: Morgendagens valg er «en folkeavstemning om Sverige fortsatt skal være et anstendig demokrati», sier statsminister Stefan Löfven til ­Klassekampen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk