Onsdag 22. november 2017
NYE BEITEMARKER: Lokalavisenes satsing på live-strømming av fotballkamper har gitt resultater. Her rigger en journalist fra Østlendingen kamerautstyret under HamkamTalent Cup i august i år. Foto: Jan Morten Frengstad
• Amedia har suksess med direktesendinger av fotballkamper på nett • Har utløst over 10.000 nysalg i år
Fulltreff på live-fotball
Rundt halvparten av Amedias 63 lokal­aviser satser på strømming på nett av fotballkamper. Hittil i år har det utløst over 10.000 nysalg av abonnement.

Medier

Landets største konsern for lokalaviser jakter på nye inntektskilder i den digitale medieøkonomien. Etter mange år med vedvarende opplagsfall, peker pilene igjen oppover. Antallet heldigitale abonnenter er nå 159.000, en vekst på 10.000 på bare tre måneder.

En av de viktigste driverne for opplagsveksten viser seg å være livesendinger forbeholdt abonnenter på nett. Først og fremst fotballkamper, men også strømming av kulturdebatter og folkemøter lokker nye lesere over betalingsmuren.

– Det er ingen andre typer saker som utløser like mange nysalg som strømming av sportsbegivenheter, sier Jostein Larsen Østring, direktør for innholdsutvikling i Amedia.

I alt har Amedias aviser strømmet over 1500 kamper i år. En av fotballkampene som ga best uttelling, var da Lillestrøm tok imot Manchester City i kvinnenes Champions League. Sendingen ble fulgt av 3200 av Romerike Blads abonnenter hjemme i Norge, samt 5500 seere via en engelsk strømmetjeneste. Bare denne kampen alene ga avisa nesten 100 nye abonnenter. «Det eneste vi ikke fikk gjort noe med var at LSK tapte 0-5», rapporterte lokal­avisas foto- og videosjef i en intern presentasjon for Amedias ledelse.

Fakta

Skårer på strømming:

• Amedia har kjøpt rettighetene for strømming av fotballkamper fra andre­divisjon, PostNord-ligaen.

• Amedia har strømmet 1500 fotballkamper i år, også fra lavere divisjoner og alders­bestemte klasser.

• Også kulturdebatter, folkemøter og kommunestyremøter blir lagt ut på nett for abonnenter.

• Amedia anslår at over 10.000 nysalg av abonnement i år er utløst av direktesendinger på nett.

Utløste 800 abonnenter

Rettighetene til eliteseriefotball og internasjonale kamper er blitt en milliardindustri, hvor bare de største mediekonsernene har råd til å by. Amedia har siktet lavere, til andredivisjon i norsk fotball, også kalt PostNord-ligaen. 13 av Amedias lokalaviser har fotballklubber som spiller i PostNord-ligaen, og Amedia har rettighetene til å sende direkte fra samtlige 364 ligakamper. Da første serierunde ble sparket i gang i vår, registrerte Amedias telleapparat nesten 800 nye abonnenter. Hvor mye Amedia har betalt for rettighetene, ønsker ikke Østring å opplyse om, annet enn at prisen er verdt investeringen.

– Det er ikke sikkert vi kan regne dette hjem i nysalg. Men det viktigste for oss er at disse kampene har over 700 seere i snitt. Når det er lokal­avisene selv som dekker kampene, er snittet over 1000, altså som regel langt flere enn de som ser kampen fra tribunen. Disse abonnentene er verdt mer enn noen millioner kroner i investeringer.

Også strømming av fotballkamper i aldersbestemte klasser har vist seg å være en suksessoppskrift for å tiltrekke seg nye abonnenter, ikke minst i yngre aldersgrupper. Amedia strømmer nå fra store arrangementer som Norway Cup og Dana Cup og gir abonnentene mulighet til å følge med på poden hjemme fra sofakroken. Også lokale turneringer og avgjørende kamper i lavere aldersklasser har fått stor oppslutning.

Lokalavisenes journalister kommenterer kampene live, nesten som om det var en fotballkamp på eliteserienivå. For disse kampene betaler ikke Amedia noe som helst i rettigheter.

– Det er overveldende og langt over våre forventninger når hundrevis av abonnenter logger seg på og ser disse kampene i aldersbestemte klasser. Dette viser oss at det er mange som er interessert i å se noen som de kanskje kjenner og som spiller på et av lagene. Vi opplever også at vårt strømmetilbud blir godt mottatt av klubbene, fordi det bidrar til å skape større engasjement og oppslutning, sier Østring.

Laget egne sendebusser

Et av mediehusene som har kommet lengst med å utvikle egne sendinger på nett er Finnmark Dagblad og Finnmarken, som på nett er slått sammen til iFinnmark. Avisa sender 335 kamper i løpet av året live for sine abonnenter, men også andre små og store begivenheter som sykkelritt, skirenn og gudstjenester. IFinnmark har også hjemmesnekret sin egen sendebuss med alt det som skal til av video- og sendeutstyr.

Det samme har Fredriksstad Blad, som har satset på strømming av fotballkamper så vel som livesendinger av folkemøter og debatter. Sjefredaktør René Svendsen i Fredriksstad Blad mener strømmetjenesten er en av de viktigste grunnene til at avisas har økt med 3000 nye digitalabonnenter i år.

Et lokaloppgjør mellom Kråkerøy og FFK i NM ble fulgt på nett av 18.800 abonnenter.

– Vi har kjøpt en gammel veteranbil som NRK eide tidligere, som vi har dekorert med vår logo og tilpasset for vårt bruk. En av våre mest erfarne pressefotografer er omskolert til videofotograf og tv-produsent. Seertallene er over all forventning. Vi trodde først det måtte være noe galt et eller annet sted, sier René Svendsen.

Han viser til at det ikke er uvanlig at selv femtedivisjonskamper får tidoblet seertallet. Men også direktesendinger av opphetede kulturdebatter har fått folk i Fredrikstad og omegn til å trykke på kjøp-knappen for abonnement. En debatt om Inter-City-toget gjennom Østfold i januar ble fulgt av nesten 600 unike seere.

– De gode resultatene i år merkes også på økonomien i avisa. For første gang på flere år kan vi ansette nye folk i stillinger som er blitt ledige. Det har ikke vært noen selvfølge før, sier Svendsen.

jonas.braekke@klassekampen.no

Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.
Tirsdag 11. september 2018
Ideen om at vi må slippe til ekstreme holdninger for å hindre at de sprer seg, har lite belegg i forskningen.
Mandag 10. september 2018
Vänsterparti-politiker Ali Esbati avviser ideen om at Sverigedemokraterna har vokst fordi partiet har blitt boikottet.
Lørdag 8. september 2018
Tre nye bøker om kjønn og makt – ett intervju. Helene Uri, Anne Bitsch og Hedda Lingaas Fossum ser både håp og tusen år gamle strukturer.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk