Tirsdag 21. november 2017
Endring: Tor Bjørklund mener undersøkelsen viser at det å oppleve seg som del av arbeiderklassen ikke har det samme meningsinnholdet som det hadde tidligere.
Stadig flere av dem som ser på seg selv som arbeidere, stemmer på partiene på høyresida:
Venstresida mister grepet
NEDGANG: I 1965 oppga to tredeler av Aps velgere at de tilhørte arbeiderklassen. I 2017 er det en tredel. Blant Høyres velgere har andelen økt.

Klasse

Hvilken klasse tilhører du? Er du del av overklassen, middelklassen eller arbeiderklassen? I mange tiår ville svaret du ga på det spørsmålet, sagt mye om hvor du sto politisk. Opplevde du deg som del av arbeiderklassen, var sjansen for at du stemte på partier som Ap eller SV (og forgjengeren SF) stor, og sjansen for at du stemte på Høyre liten.

Slik er det ikke lenger. For det første er det stadig færre av oss som har arbeiderklasseidentitet. For det andre har koblingen mellom å oppleve seg som del av arbeiderklassen, og hva man mener politisk, blitt kraftig svekket, viser en fersk undersøkelse:

I 1965 oppga 40 prosent av folket at de mente at de tilhørte arbeiderklassen. I 2017 er det bare 20 prosent som svarer det samme.

I 1965 svarte 64 prosent av både Ap og SF sine velgere at de var del av arbeiderklassen. Bare 5 prosent av Høyres velgere sa det samme.

I 2017 sier nå 32 prosent av Aps, og 19 prosent av SVs velgere at de tilhører arbeiderklassen. Blant Høyre-velgerne er det 14 prosent, og blant Frps velgere 20 prosent.

Fakta

Klassetilhørighet:

• I valgundersøkelser fram til 2001 ble følgende spørsmål stilt: «Man snakker iblant om forskjellige klasser: enten arbeiderklasse eller middelklasse. Tenker du noen gang på deg selv som hjemmehørende i en av disse klassene? Hvis ja, hvilken?»

• Etter 2001 ble spørsmålet tatt bort. I en ny undersøkelse gjennomført høsten 2017 stilles spørsmålet for første gang siden den gang.

• Undersøkelsen er gjennomført av Ipsos på oppdrag fra Tor Bjørklund, med støtte fra Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Barrierer faller

– At klassebåndene løsner, er en god forklaring på store velgerbevegelser, og at sosialdemokratiene opplever at velgerlekkasjer øker, sier Tor Bjørklund.

Han har i mange år forsket på valg og partier, og er i dag professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Det var han som sørget for at Ipsos fikk i oppgave å stille spørsmål til folk om hvilken klasse de mener de tilhører, og hva de stemmer. I år er første gang på 16 år at en slik undersøkelse blir gjennomført.

Bjørklund mener det er relevant å forholde seg til klassebegrepet.

– Ordet klasse, og klassetankegangen, at det er systematiske forskjeller som går i arv, har fått økt oppmerksomhet, og økt dokumentasjon fra sosiologer. Arv betyr mer og mer, og forskjeller blir større, og det har sammenheng med sosialt opphav. Thomas Piketty viste at sosiale forskjeller og ulikhet er kraftig økende. Hvordan kan det forklares? Jo, med klasse, sier han.

Omstridt begrep

Bjørklund understreker at det finnes svært ulike måter å definere klasser på. Man kan ta utgangspunkt i konkrete yrker, eller utdannings- og inntektsnivå. Denne undersøkelsen forsøker ikke å finne noen fasit på det spørsmålet, men spør bare om folk selv opplever seg som del av arbeiderklassen. Den gjentar et spørsmål som første gang ble stilt av det norske Valgprosjektet i 1965 under Henry Valens ledelse.

Det som måles, er hvor stor andel av dem som selv opplever å ha en arbeiderklassetilhørighet, som stemmer på de ulike partiene.

– Det er enklere å se på dem som selv definerer seg som det. Hvordan man definerer hva arbeidere er, er vanskeligere. Det er et mål som stadig endres, og det kan være trangt eller vidt definert.

En barriere mot høyre

Andelen i befolkningen som definerer seg som del av arbeiderklassen, har vært gradvis synkende i etterkrigstida, men trenden ser ut til å ha flatet ut. Derimot har det vært en utvetydig endring i de politiske holdningene til dem som oppgir å tilhøre arbeiderklassen.

I en artikkel fra 2008 som analyserer undersøkelsene fram til 2001, konkluderte Bjørklund med at arbeiderklasseidentiteten synes å fungere som en «barriere mot rekruttering av Høyre-velgere».

– Der tok jeg feil. En ny skanse er brutt. Arbeiderkulturen var en barriere mot Høyre, men barrieren forvitret, og nettverkene ble uttynnet, sier han.

I tillegg har det skjedd en endring i aldersprofilen. I tidligere undersøkelser var det en langt større andel av de eldre som oppga å tilhøre arbeiderklassen.

I den ferske undersøkelsen er det ingen store generasjonsskiller.

Historisk definerte Ap seg som «et organ for den norske arbeiderklassen». Etter krigen, da partiet vant regjeringsmakt, gikk de over til å definere seg som et parti for hele folket.

Bjørklund mener Aps utvikling illustrerer et dilemma alle sosialdemokratiske partier har hatt.

– De fikk et identitetsproblem. Da de var organ for arbeiderklassen, representerte de ut fra sosial bakgrunn. Hvis man definerer seg ut fra sosial bakgrunn, er det en rimelig fast og uforanderlig størrelse, mens saker skifter fra valg til valg. Er man folkeparti og velferdsklientparti, blir spørsmålet hvem som yter best når det gjelder velferd. Det er helse, skole, velferd som har vært sentrale elementer i valgene de siste tiårene. Dermed holder man ikke liv i klassebegrepet, men snakker om kategorier som alle tilhører. Velferdsklienter er vi alle, aktuelle eller potensielle.

– Er det mulig å definere seg som arbeiderklassens parti i 2017?

– Nei, det tror jeg ikke. Men ulikhet har bakgrunn i sosial bakgrunn og arv.

paalh@klassekampen.no

Lørdag 22. september 2018
BØNN: – Jeg ligger våken om natta og ber for Inga Marte Thorkildsen, sier Åse Pedersen. Vi tok tempen på Thorkildsen-saken på et lærerværelse.
Fredag 21. september 2018
VOLD: – Dette er systemsvikt og et direkte resultat av norsk asylpolitikk. Disse guttene tåler ikke mer, sier Ine Johannessen, tidligere verge for den siktede i dobbeltdrapssaken i Trondheim.
Torsdag 20. september 2018
KRITISK: Varselet mot skolebyråd Inga Marte Thorkildsen kan ende med at varslerne får sparken, tror advokat Olav Lægreid. Han mener det er gjort flere feil i varslingen.
Onsdag 19. september 2018
SNUDDE: Etter «nærmere dialog med departementet» stokket forsvarssjefen om på innstillingen til ny sjef i Heimevernet. Dermed rykket Eirik Kristoffersen opp fra bunnen til toppen av lista.
Tirsdag 18. september 2018
MEGAPROSJEKT: Equinor søker Enova om 2,5 milliarder i støtte for å elektrifisere to oljefelt med havvind. Det tilsvarer hele Enovas støttepott i fjor.
Mandag 17. september 2018
HØVLAR: Kutt i sjukehusbudsjett skal spara millionar. No åtvarar både tillitsvalde og direktørar om at det går ut over pasientar og arbeidsvilkår.
Lørdag 15. september 2018
IVRIG: Statsministeren hyllet amerikanske soldater i forkant av norgeshistoriens største Nato-øvelse. Landet rundt forberedes motdemonstrasjonene.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
BOMBER: 9. mai 2011 sa Jonas Gahr Støre til Stortinget at Gaddafi ikke var et mål for krigen. Omtrent samtidig deltok Norge i bombingen av diktatorens hovedkvarter.
Torsdag 13. september 2018
UKLART: Begge fløyene i Ap er fornøyde med migrasjonsutvalgets innstilling. Ekspertene mener den er uklar.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk