Tirsdag 21. november 2017
FORSVARER PUBLISERING: Gard L. Michalsen i Medier24 er nysgjerrig på hvorfor alle de som er identifisert i svensk presse i kjølvannet av #metoo er hvite menn. Foto: Siv Dolmen
• Norsk presse er forsiktig med å navngi overgrepsanklagede • Nå identifiserer Medier24 svensk Schibsted-sjef
Navngir Schibsted-topp
Gunnar Bodahl- Johansen
Ola Sigvardsson
Nettstedet Medier24 navngir en overgrepsanklaget Schibsted-topp med innvandrerbakgrunn. Redaktør Gard L. Michalsen synes det er «påfallende» at svenske medier anonymiserer ham.

#METOO

I kjølvannet av #metoo-kampanjen har det blusset opp en presseetisk debatt om identifisering. For mens svenske medier har navngitt tre kjente medieprofiler anklaget for overgrep og trakassering, har man ikke sett tilsvarende hoderulling på norske avisforsider i #metoo-dekningen.

Fredag ettermiddag valgte nettavisa Medier24 å gå imot strømmen. I en artikkel skrevet av redaktør Gard L. Michalsen ble en svensk Schibsted-topp, som er anklaget for seksuell trakassering, identifisert med navn.

Mannen, som inntil nylig hadde en sjefsstilling i mediekonsernet, ble suspendert i høst da anklagene ble kjent internt. Han ble også voldtektsanmeldt i 2015, men saken ble henlagt. Forrige uke leverte mannen sin oppsigelse til Schibsted.

Fakta

Identifisering i #metoo-debatten:

• Debatten om seksuell trakassering har blusset opp i kjølvannet av overgrepsanklagene mot Hollywood-produsent Harvey Weinstein.

• I Sverige er flere overgrepsanklagede menn blitt navngitt i både sosiale og etablerte medier.

• Forfatter Lulu Carter og blogger Cissi Wallin publiserte anklager mot henholdsvis Martin Timell i TV4 og Fredrik Virtanen i Aftonbladet og på Instagram i oktober.

– Sentral posisjon

Gard L. Michalsen, redaktør i Medier24, forsvarer avgjørelsen om å identifisere mannen.

– Vi er enige i at tradisjonelle medier skal være forsiktige med navngivning. Pressen bør ikke kaste ut navn helt uten hemninger, og det har ikke skjedd verken i tradisjonelle eller sosiale medier i Norge i #metoo-debatten. Men vi navnga denne mannen etter en vurdering vi mener er godt innenfor presseetikken, sier Michalsen.

– Det handlet om hvilken posisjon han har hatt, og hvordan saken utviklet seg. Vi har tidligere omtalt saken uten å identifisere mannen, men valgte å publisere navnet hans da det ble kjent at han sluttet i jobben som følge av anklagene. Vi snakker ikke om en menig journalist, men om en som har vært redaktør for flere svenske medier og har hatt en sentral posisjon i Schibsted.

I tillegg trekker Michalsen fram at anonymisering kan kaste urettmessig mistanke på andre, og mener svensk presse i praksis har identifisert mannen «all den tid flere medier har skrevet eksakt hvilke jobber han har hatt».

Deles av ytre høyre

Like etter at #metoo-kampanjen for alvor rullet i gang i Norge, skrev Klassekampen om debatten rundt uthenging av enkeltpersoner som er anklaget for trakassering. Flere stilte seg da svært kritisk til identifisering. Aftonbladets kulturredaktør Åsa Linderborg mente debatten i Sverige bar preg av «lynsjejustis», mens Hilde Sandvik advarte sterkt mot «outing og shaming».

Fredag ble debatten på nytt løftet av forfatter Marte Michelet, som i svenske Aftonbladet skrev at «kampen mot seksuell undertrykking er inne på en farlig sti», og gikk ut mot navngivningen i svensk presse.

Men selv om svenske medier har identifisert medieprofilene Martin Timell i TV4, Fredrik Virtanen i Aftonbladet og Lasse Kronér i SVT, har ingen av de store svenske avisene navngitt Schibsted-toppen.

Medier24s artikkel er i løpet av helga blitt delt av en rekke svenske alternative medier på ytre høyrefløy. Flere av disse nettstedene viser til at den anklagede mannen har flerkulturell bakgrunn.

Twitter-kontoen «Åsiktskontrollerad» lenker til Medier24s sak, etterfulgt av kommentaren «Norge sopar fram det som Aftonbladet sopar under mattan».

På Facebook deler nettstedet «Vita kränkta kvinnor» artikkelen og skriver at «Norsk media skriver det de svenska mörkar».

Ved siden av Medier24 er Document.no det eneste norske mediet som har identifisert Schibsted-toppen.

– Denne saken har jo gitt oss en del trafikk fra medier og sider vi ikke nødvendigvis liker å bli assosiert med. Men vi kan ikke la være å gjøre det vi mener er riktig, bare fordi andre måtte ha andre motiver for å gjøre det samme, sier Gard Michalsen.

Antyder politisk korrekthet

Medier24-redaktøren mener de svenske og norske mediene som har navngitt enkelte bransjeprofiler, men utelatt å navngi Schibsted-toppen, har et forklaringsproblem.

– Når man sammenlikner disse sakene, synes jeg det er rart at denne mannen ikke er navngitt i svenske medier. Jeg er nysgjerrig på hvorfor alle de som er identifisert i svensk presse i kjølvannet av #metoo, er hvite menn, sier Michalsen.

– Jeg håper det ikke er slik at Schibsted-toppen ikke er navngitt fordi han har en flerkulturell bakgrunn, men jeg synes det er påfallende, og frykter at det kan være en faktor.

Aftonbladet er blant de svenske mediene som får kritikk i sosiale medier for ikke å navngi Schibsted-toppen. Det har ikke lyktes Klassekampen å få en kommentar fra Aftonbladet, og Expressens kulturredaktør Karin Olsson vil ikke gå inn på avisas vurderinger i enkeltsaker.

Allmänhetens press­ombudsman Ola Sigvardsson, som bistår individer som mener seg urettmessig omtalt i mediene, har tidligere i høst uttalt seg kritisk om svenske mediers publisering av enkeltnavn.

– Seksuallovbrudd har stor allmenninteresse i seg selv, men enkelttilfellene har lav allmenn interesse. Hvis det er snakk om en person med mye makt, for eksempel en utdanningsminister, er hans stilling så høy at det kan være riktig å navngi. Analyserer man de navngittes posisjon i samfunnet, synes jeg at allmenninteressen rundt for eksempel Martin Timell er svært liten, sier Sigvardsson. Han understreker at Pressens Opinionsnämnd kan komme til en annen konklusjon dersom enkeltmedier blir klaget inn.

Krever gode grunner

Gunnar Bodahl-Johansen, ekspert på presseetikk, sier at det skal veldig gode grunner til for å identifisere personer som er beskyldt for kriminalitet eller andre kritikkverdige forhold.

– Det kan ikke bli en generell norm at man skal identifisere alle som blir anklaget for seksuell trakassering.

– I eksempelet fra Medier24 dreier det seg om en person i en maktposisjon, og han har mistet jobben på grunn av anklagene. Taler ikke det for å identifisere?

– Det holder ikke i seg selv. Man må også se på hvor alvorlige handlinger det dreier seg om. Hvis det er snakk om noen som sitter i en maktposisjon og har begått alvorlige handlinger, åpner det for å identifisere. Men på publiseringstidspunktet må man være veldig trygg på at det som framstilles er korrekt, og at alle parter blir hørt.

kultur@klassekampen.no

Tirsdag 17. juli 2018
Utenriksreporter Kadafi Zaman er løslatt fra fengsel i Pakistan. – Pressekortet er ikke lenger et hvitt flagg, sier TV 2s klubb­leder.
Mandag 16. juli 2018
Omlegging av nytt frekvensbånd for trådløse mikrofoner kan føre til store utgifter for kulturaktører over hele landet.
Lørdag 14. juli 2018
Det privateide Astrup Fearnley Museet fikk sju millioner kroner i overskudd fra en lukket auksjonsmiddag for spesielt inviterte samlere og kunst-topper.
Fredag 13. juli 2018
På Dilling i Østfold er arkeologer i gang med det største utgravnings­prosjektet i Norge. Funnene viser at det også i jern­alderen eksisterte sosial lagdeling.
Torsdag 12. juli 2018
TV 2 er ikke for­pliktet til å sende kultur-, vitenskaps- og minoritetsprogrammer når kanalen blir allmennkringkaster igjen.
Onsdag 11. juli 2018
Viljen til det kompliserte er et av Hamsunsenterets mest interessante trekk.
Tirsdag 10. juli 2018
Akademiske forlag tjener milliarder på at forskningsartikler forblir bak en betalingsmur. Nå jobber Norge for nye lisensavtaler.
Mandag 9. juli 2018
Norsk barnebok­institutt arbeider for å få på plass en masterutdanning innen skrivekunst.
Lørdag 7. juli 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, etter at Kulturrådet har avslått alle søknader om støtte.
Fredag 6. juli 2018
Regjeringen er i gang med å fornye fag­ene i norsk skole. Nå mener flere skoleforskere at fagfornyelsen kan være på kollisjonskurs med opplæringsloven.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk