Mandag 20. november 2017
FOLKEFEST: Lørdag marsjerte folkemengder gjennom Zimbabwes hovedstad med et krav om Robert Mugabes avgang. Mange har nå tro på en ny politisk kurs i landet. Foto: Ben Curtis, AP/NTB SCANPIX
Robert Mugabe avsettes som leder for regjeringspartiet i Zimbabwe etter historisk krisemøte:
Øyner håp om ny retning
Undersak

Zuma mekler

Sør-Afrika har fulgt den siste tidas spenninger i Zimbabwe med argusøyne. Sør-Afrikas president Jacob Zuma har tidligere sagt at han støtter folket i Zimbabwe, men advarte forrige uke militæret fra å utføre «grunnlovsstridige endringer i regjeringen», ifølge Reuters.

Det er en av grunnene til at militæret har vært opptatt av å påpeke at maktovertakelsen ikke dreier seg om et militærkupp, men heller en nødvendig forfriskning i det zimbabwiske styret, ifølge Rolv Rynning Hanssen, rådgiver i Fagforbundet.

Han forteller at Zuma, gjennom å bistå i meklingen mellom militæret og Mugabe, har forsøkt å unngå at Mugabe blir avsatt.

– Sør-Afrika har sterke insentiver for å beholde ting som de er. Nesten alle varer som selges i Zimbabwe i dag, kommer fra Sør-Afrika eller Kina.

Nå frykter mange i Zimbabwe at Sør-Afrika og Samarbeidsorganet for det sørlige Afrika (SADC), som Zuma er leder for, skal blande seg inn militært, ifølge Hanssen.

– Mange er redd for at Sør-Afrika skal gjøre noe uoverveid, og i gatemarsjene har det blitt uttrykt stor motstand mot dette.

HISTORISK: Robert Mugabe falt for eget grep og må gi fra seg tronen til eks-visepresident Emmerson «Krokodillen» Mnangagwa. Nå venter trolig en ny samlingsregjering, der fagbevegelsen krever mer makt.

ZIMBABWE

I et historisk krisemøte søndag ble president Robert Mugabe (93) avsatt som leder for Zimbabwes regjeringsparti, Zanu-PF. Han blir nå erstattet av den nylig avsatte visepresidenten Emmerson Mnangagwa (75), kjent som «Krokodillen». I forkant hadde ungdomspartiet, som fram til nå har vært viktige støttespillere for Mugabe og kona Grace, stilt seg bak kravet om at Mugabe må gå av.

Onsdag ble Mugabe satt i husarrest av landets militære, under ledelse av hærsjef Constantino Chiwenga, med krav om presidentens avgang. Det skjedde etter at Mugabe for to uker siden sparket visepresident Mnangagwa – Mugabes næreste allierte gjennom 50 år, og som tidligere har blitt utpekt til å være Mugabes etterfølger.

Fakta

Emmerson Mnangagwa:

• Visepresident fra 2012, ble av president Robert Mugabe 6. november anklaget for «illojalitet». Reiste i eksil i Sør-Afrika.

• Tidligere etterretningssjef, sikkerhetsminister, finansminister og president for nasjonalforsamlingen.

• Anklages for å ha stått bak angrep på opposisjonen i forbindelse med valget i 2008.

• Har støtte i hæren, etterretningstjenesten og regjeringspartiet Zanu-PF. Regnes som Zimbabwes rikeste mann.

Ny samlingsregjering

Rolv Rynning Hanssen, rådgiver i Fagforbundet, forteller søndag på telefon fra Zimbabwe om folkefesten i hovedstaden Harares gater.

– Da jeg kom inn i landet for et par dager siden ble jeg møtt av tollere som virket svært glade. I Harares gater er det nå en stor folkefest, der både folket, militæret og partifeller har vendt ryggen til Mugabe. De håper på en slags samlingsregjering hvor man kan begynne å bygge et nytt Zimbabwe, sier han.

Spørsmålet på alles lepper er nå hvordan den nye samlingsregjeringen vil se ut, og hvorvidt den vil skille seg vesentlig fra Mugabes styre.

Krigsveteranen Emmerson – Zimbabwes rikeste mann – er tidligere etterretningssjef og sikkerhetsminister og er kjent for å ta på seg de «skitne» jobbene for Mugabe.

– Det er ikke sikkert at en ny regjering vil bli veldig annerledes. Den vil i stor grad være preget av gamle menn som fortsetter å styre, sier Hanssen.

Håp om endring

Emmersons avskjed ble ikke godt tatt imot av landets militære og krigsveteraner. De utgjør en av to fløyer i Zanu som ønsker å bevare de tidligere krigsveteranenes og frigjøringsforkjempernes rolle i partiet. De har dessuten stilt seg svært kritiske til å overlate makten til Mugabes kone, Grace, som de mener i økende grad har blitt favorisert av Mugabe.

– Selv om de gamle veteranene vil fortsette å dominere politikken, kan vi håpe at presset fra befolkningen vil føre til langsiktige endringer, sier Hanssen.

Opposisjonen tar nå til orde for at det største opposisjonspartiet, Movement for Democratic Change, under ledelse av tidligere statsminister Morgan Tsvangirai, må få en rolle i den nye regjeringen.

– En mulig løsning nå er at det blir utnevnt to visepresidenter: en fra Zanu og en fra Zimbabwe African People's Union (Zapu), som har tilknytning til Zanu, men som er imot regjeringen til Mugabe. I tillegg kan det tenkes at tidligere statsminister Morgan Tsvangirai blir statsminister, sier Hanssen.

Krav fra fagbevegelsen

Mellom 2009 og 2003 ledet Mugabe en samlingsregjering, der Tsvangirai var statsminister. Han har ved flere anledninger beskyldt Mugabes regjering for valgjuks, men kommer også med en langt dypere strukturell og økonomisk kritikk av Zanu-styret.

Tsvangirai er tidligere leder for Zimbabwes nasjonale fagforeningsorganisasjon, som har vært i konflikt med regjeringen siden Zimbabwe på 1990-tallet ble underlagt IMFs krav om strukturtilpasningsprogrammer og liberalisering av økonomien.

– I 1997 sa fagbevegelsen at nok er nok og de løsrev seg fra frigjøringsbevegelsen. Mange i fagbevegelsen har lenge vært kritiske til Mugabes styre og har nær tilknytting til opposisjonen, selv om det er en generell ambivalens til partiene, sier Camilla Houeland, doktorgradsstipendiat ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og tidligere Afrika-leder i LO.

I dag befinner Zimbabwe seg i en dyp økonomisk krise. Ifølge Verdensbanken lever om lag 72 prosent av befolkningen i fattigdom, mens over 90 prosent er arbeidsløse, ifølge fagforeninger i landet.

– Fagbevegelsen har stått sterkt i Zimbabwe, men er sterkt svekket på grunn av den økonomiske krisen og systematisk politisk press på de faglige rettighetene, sier Houeland.

Hun mener at den siste ukas omveltninger i landet på sikt kan ha en positiv effekt på den økonomiske og politiske situasjonen, men at det forutsetter at man tar hensyn til fagbevegelsens kritikk og involverer de i større grad.

 

– Dette kan være et nødvendig skritt for å stake ut en ny kurs i landet. Fagbevegelsen har nå lagt frem krav om en overgangsregjering. De mener at landet må starte en demokratisk prosess og en rask gjenopprettelse av sosiale og økonomiske rettigheter som utdanning, helse og anstendige jobber, slik at de ikke ender opp i en mer prekær situasjon etter Mugabe, sier hun.

utenriks@klassekampen.no

Det er gjort rettelser i sitatene fra Camilla Houeland den 23.11.17

Artikkelen er oppdatert: 23. november 2017 kl. 14.00
Onsdag 20. juni 2018
URO: Uenighet om flyktningpolitikken truer Angela Merkels regjeringssamarbeid, mens Italia stadig strammer inn.
Tirsdag 19. juni 2018
BARNEROV: Barack Obama var USAs «deporter in chief». Men Donald Trump tar USAs behandling av asyl­søkere til et nytt nivå.
Mandag 18. juni 2018
HÅP: Trass i at selvmordsbombere drepte 46 mennesker, var årets id-feiring den fredeligste for afghanerne på 17 år. Men ved midnatt avsluttet Taliban sin våpenhvile.
Lørdag 16. juni 2018
TAUST: Av hensyn til allierte og militskrigerne selv vil regjeringen ikke si hvem Norge har trent i Syria. USA slår fast at koalisjonen støtter gruppa MaT, som bekrefter å ha fått norsk trening.
Fredag 15. juni 2018
KRIG: Med stormløpet mot havnebyen Hodeida forsøker Saudi-koalisjonen, med støtte fra USA og Vesten, å avgjøre krigen i Jemen militært.
Torsdag 14. juni 2018
SPRIK: Theresa May avverget brexit-mytteri i parlamentet, men er ennå under hardt press fra fløyene i eget parti.
Onsdag 13. juni 2018
MØTE: Møtet mellom Kim Jong-un og Donald Trump i Singapore framstår som viktigere enn dokumentet.
Tirsdag 12. juni 2018
DØMT: Syriske militssoldater trent av Norge skøyt og drepte en mann og hans 17 år gamle sønn etter en feide i en flyktningleir. Det bekrefter en rekke kilder – inkludert en soldat som ble dømt for drapene.
Mandag 11. juni 2018
VALGPLAN: Donald Trump innfrir løfter om kamp mot frihandel. Men også frihandelskritikere mener planen er en «katastrofe».
Lørdag 9. juni 2018
VALG: Målinger viser at Sverigedemokraterna kan bli Sveriges nest største eller største parti. Høyrepopulistene dominerer debatten fullstendig, sier eksperter.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk