Lørdag 18. november 2017
Nattside: Niels Fredrik Dahl berører. Foto: Marthe Amanda Vannebo
Mor og jeg: Niels Fredrik Dahl skriver lysende ærlig om liv og død, i en rå rapport fra en virkelighet befridd for all romantikk.
En dobbel historie

Inne i Niels Fredrik Dahls nye roman om en mor finnes noen antydninger om en ganske annen roman, den om far: små glimt av en spektakulær historie, en eventyrlig oppvekst i utlandet, en eksotisk farfar, familieoppløsning og ensomhet.

Kanskje er dette sønnens neste litterære prosjekt. Men i alle fall gir det romanen «Mor om natten» en enda skarpere profil.

Mors fortelling skildres nemlig som en egen kraft, en fortelling som tvinger seg inn på fortelleren: «Den historien jeg ikke ville ha, skulle vise seg å være min.»

Men fordi mors fortelling i så stor grad blir en dyptgripende fortellingen også om sønnen, skaper fars mer skjulte bakgrunn et slags åpent spekulasjonsrom.

«Mor om natten» er en finurlig oppbygd historie. Den er delvis sett fra et nå-tidspunkt: Den voksne, skrivende sønnen som endelig beveger seg opp på sitt fysiske loft, for å hente kassen han har merket «Far ETC./Roman», men også opp på sitt mentale, smertefulle minneloft.

I denne kassen er det også en annen kilde: den håndskrevne «nattboken» som moren overlot til ham mange år tidligere, og som han heller ikke har orket å åpne.

Mors «nattbok» er en svart bok, en rapport om hennes utenforskap, depresjonene, migreneanfallene. Den er delvis skrevet som en aldri avlevert rapport til legen hun gikk til, på sekstitallet, men som hun ikke torde å åpne seg for. Den gir sønnen, og leseren, noen hint om årsakene til hennes dysterhet.

Fakta

ROMAN

Niels Fredrik Dahl

Mor om natten

Forlaget Oktober 2017, 226 sider

Mor er fra Molde, og den brutale bombingen av byen i 1940, da hun var 14, i tillegg til en far som sviktet familien moralsk og økonomisk, ga henne en kaotisk og forvrengt inntreden i puberteten. I et kort, skarpt glimt lar Dahl henne og en venninne skape sadistiske seksualfantasier rundt unge, tyske soldater på en måte norsk litteratur ikke har sett siden skandalen rundt Karo Espeseths «Sår som ennu blør» i 1931.

En hel generasjon av unge mennesker fikk ungdommen sin ødelagt eller sterkt preget av krigsårene. Mor i denne romanen lever videre med varige sår. Hun føler seg ødelagt, at hun for alltid har tapt den hun en gang var: «en liten pike med en god kropp».

Sønnens barndom formørkes alvorlig av morens migrene- og depresjonsperioder, og av tausheten i familien.

Han ser vanskene hennes, men ikke før han er godt voksen, og hun svært gammel, klarer han å nærme seg henne. Denne sene tilnærmingen, og erkjennelsen av at de har noe felles, utgjør bokas dypest liggende motiv.

For etter hvert er det sønnens kamp mot egne demoner som dominerer romanen: ungdommelig uro, skoleepisoder, store lengsler, alkohol, mangelen på tilknytningspunkter. Han flyter gjennom tilværelsen, skriver, drikker, vil bli forfatter, får barn, blir alene igjen. Den hudløse skildringen av det økende alkoholkonsumet og av alkoholikerens bedrag i forhold til seg selv, og andre, har jeg ikke sett så rått portrettert siden Per Olov Enquists «Et annet liv» (2008).

Som den, er Niels Fredrik Dahls «Mor om natten» en sterk, og til tider ubehagelig rapport fra en virkelighet befridd for all romantikk.

På semi-kronologisk vis flytter romanen seg mellom brokker fra sønnens liv og mors. Mor og sønns sammenfallende valg av overlevelsesmekanismer – å klore seg fast og gjette seg fram, men først og fremst å ikke bli avslørt – skaper både assonanser og kontraster.

Mors siste tid og sønnens stadig dypere grubling rundt den manglende kontakten, uviljen mot å ha henne inne i livet sitt, forstå henne, snakke med henne, være der for henne, er gripende lesning. Og den naturlige, skjøre avslutningen blir, nydelig sett, «stille på en annen måte». Ikke minst her setter poeten Niels Fredrik Dahl sitt bumerke på teksten.

«Den (plutselig) foreldreløse voksne» er et ofte anvendt litterært tema. Her gjøres det opp en voksen, men bitter-vemodig status for det som var, og for det som nødvendigvis må komme: Selv om vi går oss vill i livet, er vi alle et ledd i en kjede.

Som i en slags forfinet, mental framstilling av Michelin-mannen beskrives her den akk, så alminnelige, men vanskelige voksne posisjonen slik: «…jeg står i midten og strekker armene ut til begge sider og forsøker å berøre foreldrene mine og barna mine samtidig.»

Kanskje er det først her denne livredde gutten – han som sto med øret mot døren til morens bekmørke migrenesoverom – kan finne sitt «slitte gulv av tilhørighet», det som han så lenge har vært på leting etter?

Niels Fredrik Dahl bekrefter sin unike litterære posisjon med denne romanen, i spennet mellom det poetisk vare og det barskt samtidsrapporterende.

bokmagasinet@klassekampen.no

Lørdag 20. oktober 2018
Adjø: Didier Eribon forlot arbeiderklassen, sammen med fransk venstreside.
Lørdag 13. oktober 2018
Sorg: Steffen Kverneland foreviger faren og forsoner seg med livet i sin uvanlig personlige og direkte tegneseriebok.
Lørdag 6. oktober 2018
Ru: I «Menn i min situasjon» fangar Per Petterson oppløysings­tendensar i briljante oppløysingssentensar.
Lørdag 29. september 2018
Eksotisk: Espen Ytreberg forsøker å løfte Roald Amundsens østsibirske døtre ut fra glemselen.
Lørdag 22. september 2018
Status: Helene Uri leverer eit bittertglitrande forsvar for kvifor vi treng å avpaternalisere språket.
Lørdag 15. september 2018
Samfunn: Der noen ber om ros for å kalle en spade for en spade, kaller Göran Therborn en klasse for en klasse.
Lørdag 8. september 2018
Til sjøs: «Havlandet» av Per Anders Todal er et fabelaktig dypdykk i havet – havet som skapte Norge.
Lørdag 1. september 2018
Absurditet: Marita Fossums «Singularitet» er en overbevisende refleksjon over forholdet mellom tenkning og handling.
Lørdag 25. august 2018
DIKT: Europa, jeg har gitt deg alt og nå er jeg ingenting.Europa, tohundreogseksti euro og syttiseks cent, januar 2018.Jeg holder ikke ut meg selv.Europa, når skal du slutte å krige mot menneskeligheten?...
Lørdag 25. august 2018
Vilter: Kristine Næss går opp grensene mellom ideal og realitet i sin nye roman.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk