Lørdag 18. november 2017
Nattside: Niels Fredrik Dahl berører. Foto: Marthe Amanda Vannebo
Mor og jeg: Niels Fredrik Dahl skriver lysende ærlig om liv og død, i en rå rapport fra en virkelighet befridd for all romantikk.
En dobbel historie

Inne i Niels Fredrik Dahls nye roman om en mor finnes noen antydninger om en ganske annen roman, den om far: små glimt av en spektakulær historie, en eventyrlig oppvekst i utlandet, en eksotisk farfar, familieoppløsning og ensomhet.

Kanskje er dette sønnens neste litterære prosjekt. Men i alle fall gir det romanen «Mor om natten» en enda skarpere profil.

Mors fortelling skildres nemlig som en egen kraft, en fortelling som tvinger seg inn på fortelleren: «Den historien jeg ikke ville ha, skulle vise seg å være min.»

Men fordi mors fortelling i så stor grad blir en dyptgripende fortellingen også om sønnen, skaper fars mer skjulte bakgrunn et slags åpent spekulasjonsrom.

«Mor om natten» er en finurlig oppbygd historie. Den er delvis sett fra et nå-tidspunkt: Den voksne, skrivende sønnen som endelig beveger seg opp på sitt fysiske loft, for å hente kassen han har merket «Far ETC./Roman», men også opp på sitt mentale, smertefulle minneloft.

I denne kassen er det også en annen kilde: den håndskrevne «nattboken» som moren overlot til ham mange år tidligere, og som han heller ikke har orket å åpne.

Mors «nattbok» er en svart bok, en rapport om hennes utenforskap, depresjonene, migreneanfallene. Den er delvis skrevet som en aldri avlevert rapport til legen hun gikk til, på sekstitallet, men som hun ikke torde å åpne seg for. Den gir sønnen, og leseren, noen hint om årsakene til hennes dysterhet.

Fakta

ROMAN

Niels Fredrik Dahl

Mor om natten

Forlaget Oktober 2017, 226 sider

Mor er fra Molde, og den brutale bombingen av byen i 1940, da hun var 14, i tillegg til en far som sviktet familien moralsk og økonomisk, ga henne en kaotisk og forvrengt inntreden i puberteten. I et kort, skarpt glimt lar Dahl henne og en venninne skape sadistiske seksualfantasier rundt unge, tyske soldater på en måte norsk litteratur ikke har sett siden skandalen rundt Karo Espeseths «Sår som ennu blør» i 1931.

En hel generasjon av unge mennesker fikk ungdommen sin ødelagt eller sterkt preget av krigsårene. Mor i denne romanen lever videre med varige sår. Hun føler seg ødelagt, at hun for alltid har tapt den hun en gang var: «en liten pike med en god kropp».

Sønnens barndom formørkes alvorlig av morens migrene- og depresjonsperioder, og av tausheten i familien.

Han ser vanskene hennes, men ikke før han er godt voksen, og hun svært gammel, klarer han å nærme seg henne. Denne sene tilnærmingen, og erkjennelsen av at de har noe felles, utgjør bokas dypest liggende motiv.

For etter hvert er det sønnens kamp mot egne demoner som dominerer romanen: ungdommelig uro, skoleepisoder, store lengsler, alkohol, mangelen på tilknytningspunkter. Han flyter gjennom tilværelsen, skriver, drikker, vil bli forfatter, får barn, blir alene igjen. Den hudløse skildringen av det økende alkoholkonsumet og av alkoholikerens bedrag i forhold til seg selv, og andre, har jeg ikke sett så rått portrettert siden Per Olov Enquists «Et annet liv» (2008).

Som den, er Niels Fredrik Dahls «Mor om natten» en sterk, og til tider ubehagelig rapport fra en virkelighet befridd for all romantikk.

På semi-kronologisk vis flytter romanen seg mellom brokker fra sønnens liv og mors. Mor og sønns sammenfallende valg av overlevelsesmekanismer – å klore seg fast og gjette seg fram, men først og fremst å ikke bli avslørt – skaper både assonanser og kontraster.

Mors siste tid og sønnens stadig dypere grubling rundt den manglende kontakten, uviljen mot å ha henne inne i livet sitt, forstå henne, snakke med henne, være der for henne, er gripende lesning. Og den naturlige, skjøre avslutningen blir, nydelig sett, «stille på en annen måte». Ikke minst her setter poeten Niels Fredrik Dahl sitt bumerke på teksten.

«Den (plutselig) foreldreløse voksne» er et ofte anvendt litterært tema. Her gjøres det opp en voksen, men bitter-vemodig status for det som var, og for det som nødvendigvis må komme: Selv om vi går oss vill i livet, er vi alle et ledd i en kjede.

Som i en slags forfinet, mental framstilling av Michelin-mannen beskrives her den akk, så alminnelige, men vanskelige voksne posisjonen slik: «…jeg står i midten og strekker armene ut til begge sider og forsøker å berøre foreldrene mine og barna mine samtidig.»

Kanskje er det først her denne livredde gutten – han som sto med øret mot døren til morens bekmørke migrenesoverom – kan finne sitt «slitte gulv av tilhørighet», det som han så lenge har vært på leting etter?

Niels Fredrik Dahl bekrefter sin unike litterære posisjon med denne romanen, i spennet mellom det poetisk vare og det barskt samtidsrapporterende.

bokmagasinet@klassekampen.no

Lørdag 19. mai 2018
Ujålete: Oda Malmin skriv om korleis sams tap kan binde saman.
Lørdag 12. mai 2018
Utforskar: Bøkene til Ingrid Z. Aanestad og Terje Holtet Larsen om lesing og skriving understrekar forlaget sin litterære profil.
Lørdag 5. mai 2018
Rød: Lerstangs brak av en bok framhever fellesskap og samhold.
Lørdag 28. april 2018
Skulpturelt: Roy Jacobsens essay om moren og Vigelandsanlegget er høydepunktet i en sterk antologi om offentlig kunst.
Lørdag 21. april 2018
Tospråkleg: Vigdis Hjorth sjanglar stødig mellom det personlege og det allmenne i fire essay om store mannlege forfattarar.
Lørdag 14. april 2018
Stillfaren: Cathrine Knudsen skriv eigenarta undersøkingar om vilkåra for liv i det tekno-kapitalistiske komplekset.
Lørdag 7. april 2018
Boligdrøm: Marit Eikemos romaner skildrer behovet for til­hørighet, et sted å bo med sine nærmeste, hvis man har noen.
Lørdag 24. mars 2018
Kraft: Hvordan former vold og frykt mennesker og samfunn?
Lørdag 17. mars 2018
Skurrar: Kaj Skagen skriv rikt og ofte råkande om norsk tru og tanke, men i samtidsdiagnosen brusar han med lånte fjør.
Lørdag 10. mars 2018
Poengtert: Mary Beard manar til medvit om makt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk