Fredag 17. november 2017
LØP: Ansatte på sykehus må løpe fortere for å møte politikernes krav om effektivisering. Nå rapporterer sykehus over hele landet at de må kutte viktige tilbud på grunn av underfinansiering.
• «Ostehøvelkutt» og underfinansiering fører til alvorlige kutt i sykehusenes tilbud • Legeforeningen reagerer
Ansatte må løpe stadig fortere
Undersak

Slår alarm om sykehuskutt

I hele landet kuttes det i stillinger og tjenester ved sykehusene, viser en gjennomgang SV har gjort av helseforetakenes budsjett­dokumenter.

– Vi er på vei inn i en veldig alvorlig situasjon for helse­vesenet i Norge, sier Nicholas Wilkinson, SVs helse­politiske talsperson.

Han er opprørt over at regjeringen hvert år kutter helse­budsjettene.

– De skyver ansvaret nedover. De krever at andre gjør den tunge jobben for dem, men når kassa er skrapt, blir resultatet dårligere helse­tjenester. Det er en ansvarsfraskrivelse fra regjeringen.

Han trekker fram vakt­kuttene ved St. Olavs Hospital og kuttet på 75 millioner kroner på overgrepsmottakene som de groveste eksemplene.

– I Danmark har vi sett at det å kutte i overleverings­tida kan få dødelig utfall, sier Wilkinson, som mener det er Stortingets ansvar å snu på sykehusenes bevilgninger.

Her er andre aktuelle kutt hentet fra SVs oversikt. Den ser kun på budsjettkutt som er vedtatt og er ikke en utfyllende liste over kutt som kommer i sykehussektoren. Sitatene i lista er fra helseforetakenes egne budsjettdokumenter:

Helse Vest

Helse Bergen: Kvinneklinikken på Haukeland hadde nylig store kutt. «For Haukeland universitetssjukehus er ramma for driftsbudsjettet i 2017 strammare enn ramma for 2016.»

Helse Midt-Norge

Helse Nord-Trøndelag: «Tilgjengelige økonomiske ressurser reduseres», men likevel må aktivitet i hovedsak «videreføres eller økes». Medisiner byttes med billigere alternativer. Terapibasseng legges ned. Observasjonsposten ved akuttmottak ryker. 40 stillinger kuttes grunnet dyre medisiner.

St. Olavs hospital: Her kuttes det i nødvendige investeringer i medisinsk-teknisk utstyr, forskning og vedlikehold av bygg. Den «gylne regel» oppnås ved at psykisk helse får lavere innsparingskrav enn annen aktivitet. Styrepapirene beskriver hvordan man må øke pasientbehandlingen år etter år, uten at det følger penger med. «I perioder med høyt belegg i sykehuset er antallet senger helt på grensen av det forsvarlige.» Sykepleiernes rapporteringstid kuttes fra 30 minutter til 15 minutter. Den oppsamlede tida brukes til noen flere vakter i året.

Helse Nord

Finnmarkssykehuset: I Hammerfest har sykehuset som mål å redusere bemanningen. Samtidig skal antall behandlinger opp, så færre ansatte skal rekke mer. På Klinikk psykisk helsevern og rus kuttes bemanningen sammenliknet med både 2015 og 2016, mens ventetida budsjetteres økt. Det er det samme på de prehospitale tjenestene: Hvis antall oppdrag øker, sprekker budsjettet.

Universitetssykehuset i Nord-Norge: «Ytterligere effektivisering er nå krevende å håndtere etter at foretaket har effektivisert for mer enn 10 % av budsjettet de siste seks årene.» Situasjonen rundt overføring av betalingsansvar for medikamenter er uklar. Klinikk etter klinikk får innsparingskrav, samtidig som det forlanges økt aktivitet.

Helse Sør-Øst

Oslo Universitetssykehus: «Økt aktivitet i 2017 må i hovedsak løses med et bemanningsnivå som er lik, eller lavere enn nivået fra 2016.» Det fulle kravet til effektivisering er på 4 prosent. På Kvinneklinikken beskrives tidligere hjemsendelse av nyfødte og mødre som «et tiltak med stor effekt» på økonomien.

Akershus universitetssykehus: Det spares millioner på å få nyfødte og familier sendt ut av sykehuset tidligere. Målet er å sende 500 «pasienter» tidlig hjem.

Sykehuset Innlandet: Psykisk helse kuttes. Medisinsk-teknisk utstyr øker i alder, mens investeringene synker.

HASTER: Landet rundt må det nå kuttes ved syke­husene. Årsaken er krav om stadig effektivisering. Strikken strekkes for langt, mener Legeforeningen.

sykehus

Gjennom flere år har effektiviseringskrav ført til at sykehusene har vært nødt til å gjøre samme jobb for stadig mindre penger.

Siste eksempel er fra Trondheim, hvor sykepleierne ved St. Olavs Hospital i forrige uke demonstrerte mot kutt i vaktene. De er bekymret for at en halvering av tida de har til overlevering av informasjon om pasientene, kan føre til at viktige beskjeder ikke når fram til neste vakt, og at pasientsikkerheten dermed er i fare.

Fakta

Sykehusinnsparing:

• Sykehusene har de siste årene hatt flere kryssende krav om effektivisering.

• Siden 2013 har regjeringen hvert år kuttet mellom 0,5 og 0,8 prosent i bevilgningene, samtidig som de forventer en aktivitetsvekst på mellom 1,5 og 2 prosent. Kun 80 prosent av veksten har vært finansiert.

• Sykehusene må dessuten finansiere nye investeringer med ytterligere effektivisering.

• SV har gått igjennom helseforetakenes budsjett­dokumenter laget en oversikt over hvilke kutt sykehusene nå gjør.

Ostehøvelkutt

Kuttet er et svar på de politiske rammene sykehuset er underlagt, og er ett av mange eksempel på kuttbeskjeder som nå kommer fra landets sykehus:

Stengte fødeavdelinger på Ahus i Oslo.

Psykiatrien strupes i Finnmark.

Overgrepsmottak kuttes i Østfold.

Siden 2013 har regjeringen gjennomført en såkalt avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Det innebærer ostehøvelkutt på alle statlige virksomheter.

Dette har ført til at syke­husenes midler har blitt kuttet med 0,5–0,8 prosent hvert år. Fra 2008 har de sittende regjeringene foreslått at aktiviteten ved sykehusene skal økes med 1,5 til 2 prosent­poeng i året, samtidig som sykehusene kun får finansiert 80 prosent av hva dette koster.

I årets statsbudsjett er dette justert til 90 prosent. Dette betyr omtrent 20 prosent­poeng økt aktivitet, hvor en femdel ikke er finansiert.

I tillegg må sykehusene effektivisere for å skaffe overskudd til nye investeringer, medisiner og bygg. For eksempel får Radiumhospitalet 2,7 milliarder kroner til å bygge nytt, men dette er et lån.

Penger til tilbakebetaling får de ved å skaffe seg overskudd via stykkprisede behandlinger. Det betyr at sykehuset må behandle flere pasienter innenfor de samme økonomiske rammene.

Settes i skvis

Når helseminister Bent Høie (H) i tillegg forventer kortere ventetid og færre korridor­pasienter, steiler mange.

– Dette til sammen setter oss som jobber i avdelingene i en forferdelig skvis, sier Arne Refsum, avdelingsoverlege ved Diakonhjemmet og tidligere medlem av Legeforeningens sentralstyre.

– Selv om de sier vi skal jobbe smartere, handler det mer om å løpe fortere. Det er et system for at staten skal presse oss litt og litt mer, sier han.

I en rapport konsulent­selskapet Menon har gjennomført på oppdrag fra Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund tidligere i år, kom det fram at veksten i helse­budsjettene har vært lavere enn befolkningsveksten de siste seks årene.

President i legeforeningen Marit Hermansen er kritisk til innsparingene:

– Politikerne stiller stadig høyere krav til det sykehusene skal levere, uten at ressursene følger med. Konsekvensen er at sykehusene konstant har sparekniven på strupen. Danmark har forstått dette – der går de nå bort fra effektiviseringsregimet, sier hun.

Rapporten påpeker at de ansatte jobber mer effektivt, men at manglende investeringer i bygg og utstyr har ført til at produktiviteten i syke­husene ikke har økt de siste ti årene.

Hermansen er ikke negativ til å jobbe smartere, men mener det fins en grense:

– Strikken strekkes nå for langt og det er ikke nok penger til vedlikehold, innkjøp og fornying, sier Hermansen, som mener politikerne må være villige til å investere mer.

– Bruker mer enn de får

Helseminister Høie svarer på kritikken slik: «Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen skal bidra til mer effektiv statlig drift. Sykehusene har også fått mer penger etter at effektiviseringskravet ble innført. Når noen sykehusavdelinger på tross av dette må redusere pengebruken i 2018 kan det skyldes flere forhold, blant annet at de har brukt mer enn budsjettet for 2017, og at de må spare for å møte framtidige investeringer i bygg og IKT.»

fridag@klassekampen.no

Lørdag 20. januar 2018
OPPVASK: Framtredende norske feminister støtter oppvasken i de politiske partiene, men advarer mot å glemme den seksuelle trakasseringen ellers i samfunnet.
Fredag 19. januar 2018
UENIG OM JUSSEN: Per Andreas Bjørgan mener det er uheldig å gjøre dyptgripende endringer av offentlig sektor på grunn av svært teoretisk forståelse av EU-retten.
Torsdag 18. januar 2018
KLATRAR: No skal Torbjørn Røe Isaksen lære seg inntektssida på statsbudsjettet. – Eg ser han gjerne som Høgre-leiar og statsminister i framtida, seier fylkesleiar.
Onsdag 17. januar 2018
GRUVESJOKK: Ola Elvestuen blir ny miljøminister, men Venstre får ikkje stoppa at omstridt gruveavfall går ut i Førde­fjorden. – Ikkje til å tru, seier Natur og Ungdom.
Tirsdag 16. januar 2018
FOTEN NED: Knut Arild Hareide meiner vi ikkje har råd til store skattelettar i åra som kjem. Regjeringserklæringa er ei av dei vagaste han har lese.
Mandag 15. januar 2018
TRYGD: Beza betalte 300.000 kroner til staten, men fikk ikke trygd da barna ble født, eller da han mistet jobben.
Lørdag 13. januar 2018
STANS: Unge Høgre innfører umiddelbar alkoholforbod på ubestemt tid etter Riise-saka. Ungdomspartia er delt om alkoholbruk på partisamlingar.
Fredag 12. januar 2018
SPLITTER: Samme uke som partisekretær Kjersti Stenseng gikk beinhardt ut mot Hans Kristian Amundsen, ble han i et lukket møte på Stortinget tatt varmt i forsvar av klubblederen for Aps stortingsansatte, Ingunn Yssen.
Torsdag 11. januar 2018
STASING: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) takka for maten under NHOs gallamiddag. I same slengen lova han ei heilt ny reform.
Onsdag 10. januar 2018
BREMS: Selv om norsk økonomi går bedre, bør ikke arbeidstakerne forvente et bedre lønnsoppgjør i år. Det mener flere topper i norsk næringsliv.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk