Torsdag 16. november 2017
Skattebetalere: Reza Rezaee fra Iran og Rama Jama fra Somalia mener tett samarbeid mellom myndigheter og innvandrergrupper er nøkkelen til å sikre flere i arbeid og god integrering.
Ola nordmann betaler 75 prosent mer skatt enn den jevne innvandrer, viser ferske tall fra SSB:
Mindre skatt fra innvandrere
REGNSKAP: Det er forskjeller i hvor mye ulike innvandrergrupper står for av skatteinntekter. Mens iranere i snitt betaler 94.300 kroner, står polakker for 70.800 skattekroner per hode.

innvandring

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at Ola nordmann i 2015 betalte 112.800 kroner i skatt. Personer som ikke er født i Norge, betalte bare halvparten: 65.200 kroner.

Det er store forskjeller mellom innvandrergruppene. I median betalte personer født i Iran 62.800 kroner i skatt. Tilsvarende for somaliere er 19.900 kroner. Det kommer fram i tall Finansdepartementet har innhentet fra SSB etter at Senterpartiets Sigrid Simensen Ilsøy spurte finansminister Siv Jensen i Stortinget hvor mye innvandrerne betaler i skatt.

Fakta

Innvandring og skatt:

• I 2015 hadde innvandrerbefolkningen 65.200 i utliknet skatt i median, mens innfødte nordmenn betalte 112.800 kroner. I gjennomsnitt er tallene 86.300 og 152.300. Forskjellene skyldes i hovedsak lavere sysselsetting i innvandrerbefolkningen. Tallene gjelder personer fra 25 til 66 år.

• Forskjellene har økt fra år 2000. Mens innbetalt skatt for nordmenn har økt med 95 prosent i gjennomsnitt i 15-årsperioden, har utliknet skatt for innvandrerbefolkningen økt med 60 prosent.

Jobb er årsaken

Rådgiver i SSB, Frøydis Strøm, har hentet ut skattetallene og er blant forfatterne av en lengre analyse av innvandreres økonomiske situasjon.

Hun forklarer at skillet mellom å ha fulltidsarbeid og ikke er det viktigste for å forklare forskjellene i innbetalt skatt. Flere innvandrergrupper er også overrepresentert i lavlønnsyrker.

Innvandrergruppene med høyeste innbetalt skatt, kommer fra landene i Nord-Europa. Personer fra Sverige betalte i median 111.000 kroner i skatt, og personer fra Tyskland 104.500 kroner.

– Det er store forskjeller mellom innvandrere fra land som Polen og Litauen som stort sett kommer hit for å jobbe og innvandrere fra Somalia som stort sett er flyktninger. Førstnevnte er mer avhengig av arbeidsmarkedet og vil ikke ha rett på de samme overføringene som dem som er flyktninger, sier Strøm.

Innvandrerbefolkningen er en god del fattigere enn befolkningen som helhet, og det er store forskjeller mellom ulike grupper. Etter inntekt etter skatt per forbruksenhet har husholdningene med personer fra Somalia kun halve inntekten som befolkningen som helhet.

Strøm mener jobb er nøkkelen til integrering og fattigdomsbekjempelse.

– Yrkesinntekt er et godt mål på hvor godt integrert og hvor god økonomi man har. Overføringer er kun ment til at man skal klare seg og gir ikke de store inntektene.

I disse innvandringsregnskapstider innrømmer Strøm at enkelte innvandrergrupper er mindre lønnsomme fra et reint statsfinansielt perspektiv.

– Det er klare nivåforskjeller i hvor mye grupper betaler i gjennomsnittlig skatt, og gruppene som betaler minst, får også mest overføringer.

Sp-politiker Ilsøy sier hun ikke hadde noen spesiell agenda ved å bestille tallene.

– Det er viktig å få fram fakta i en debatt som preges av mye følelser og antakelser. Dette er en del av grunnlaget som gjør at vi kan vurdere hvordan velferdsordninger og tiltak slår ut for ulike grupper og hvordan vi kan sikre en høy sysselsettingsandel.

Vil ha Nav ut av kontorene

Reza Rezaee er ikke blant dem som regner på innvandringens gevinster og kostnader, men som sosialarbeider i Sagene i Oslo, en bydel med store fattigdomsproblemer, har han erfaring med integrering fra fronten.

– I Nav Sagene er vi ut blant folk, og skal ikke sitte på kontoret å tre vedtak ned over hodene til på innbyggerne. Det er en grunn til at jeg har sekk på meg, fordi jeg er ute hele dagen og snakker med folk, og her kan flere deler av Nav-systemet lære av oss. Integreringen må skje i samarbeid med dem det gjelder, og man må høre på hvilke hindringer de møter for å for eksempel få seg jobb, sier han.

Rezaee har selv vært flyktning og kom til landet fra Iran i 1989. Han sier det er stor forskjell på de ulike innvandrergruppene og at mange iranere som kom var studenter og at de på tidlig 1990-tallet utgjorde den største gruppen utenlandske studenter på universitetet etter amerikanere.

Rezaee viser og forklarer hvordan bydelen arbeider med sosiale tiltak og integrering. Selv sier han at han ikke føler seg hundre prosent integrert i Norge som land, men at han gjør det i den mangfoldige bydelen der han bor og jobber. Rezaee må hyppig stoppe for å ta en prat med forbipasserende, og blant dem er Rama Jama fra Somalia.

– Rama er godt eksempel på hvordan vi jobber her. Hun tok kontakt med meg og sa at hun trengte hjelp med barnas lekser, men jeg sa at vi ikke kunne gjøre det for bare én person. Så da ba jeg henne samle sammen en gruppe med samme behov, og så fikk vi startet en leksehjelpsgruppe. Det er vår samvirkemodell, og skal bymiljøet forbedres, må det skje i samarbeid med innbyggerne, sier Rezaee som også er bydelspolitiker for Rødt på Sagene.

Fra analfabet til yrkesaktiv

Jama sier hun har omsorg for fem barn alene og at hun var analfabet helt fram til 2011. Nå har hun fullført videregående skole, fått jobb som ungdomsarbeider i bydelen og planlegger å studere til å bli barnevernspedagog.

Hun tror manglende utdanning fra hjemlandet er årsaken til at flere med bakgrunn fra Somalia sliter på arbeidsmarkedet.

– Det er ubeskrivelig tøft å ikke kunne lese og skrive i Norge. Innvandrere fra Asia har mye bedre utdanningsbakgrunn, om det så bare er grunnskole, sier Jama.

Hun tror også konservativ religiøs praksis, som å ikke ønske å håndhilse eller ville selge øl, kan hindre enkelte fra å få jobb.

Rezaee er full av pågangsmot i hans arbeid med å hjelpe flere av beboerne i de kommunale boligene han har ansvar for til å få jobb og i større grad ta del i lokalsamfunnet.

– Man bekjemper ikke fattigdom bare ved å gi overføringer. Det gjelder å se folk som en ressurs og legger merke til hva de kan bidra med, sier han før han må haste videre til et møte på den lokale skolen.

stiann@klassekampen.no

Onsdag 18. juli 2018
VERRE: Meieri­giganten Tine fryktar mjølkemangel dersom mykje storfe blir slakta på grunn av fôrmangel. Tine vil ha krisemøte med bøndene og regjeringa.
Tirsdag 17. juli 2018
INKASSOKRAV: Hvor mye penger har Erna Solberg lovet Nato å bruke på forsvar de neste årene? Det er spørsmålet Bjørnar Moxnes nå krever et klart svar på.
Mandag 16. juli 2018
TØRT: Tørken som nå rammer Østlandet kan bli en del av et normalt ustabilt klima. Det vil ramme jordbruket hardt. – Det er så dårlig at en blir deprimert av å gå i åkeren, sier bonde Anders Klaseie.
Lørdag 14. juli 2018
SKADEN SKJEDD: Tørken raserer kornavlingene på Østlandet og Norge får sitt dårligste kornår siden 1974. Det er allerede for seint å berge kornhøsten.
Fredag 13. juli 2018
SLITER: Mange personer som går på sosialhjelp eller lever på stønader, har ikke råd til å gå til tannlegen, reise på ferie eller delta i fritidsaktiviteter.
Torsdag 12. juli 2018
FULLT: Bergen, Flåm og Geiranger kneler under vekta av masseturismen. Lokalbefolkninga reagerer og vil ha færre turistar.
Onsdag 11. juli 2018
BØNDA IFRA NORD: Finnmark kan ramle heilt ut av Stortinget. Finnmarks fylkesordførar er likevel open for at areal skal telje mindre enn i dag når ein fordeler stortingsmandat.
Tirsdag 10. juli 2018
TRYGD: Regjeringen vil hindre at trygde­ytelser eksporteres ut av landet. Men internasjonale avtaler gjør at forslagene får få konsekvenser. – Prinsipielt viktig, sier Erlend Wiborg (Frp).
Mandag 9. juli 2018
GASS: I Kirkenes er det på nytt håp om gassvirksomhet etter framstøt fra det russiske selskapet Novatek. Ordfører Rune Rafaelsen tror Russland vil bestemme om prosjektet får lov til å starte.
Lørdag 7. juli 2018
HARDHENDT: KrF-leder Knut Arild Hareide får en opptur på tampen av sin mektigste stortingsperiode, men får mest skryt av velgerne for å ha presset ut Sylvi Listhaug (Frp).

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk