Onsdag 15. november 2017
KAN GÅ: Den britiske spaltisten, forfatteren og økonomen Roger Bootle mener Theresa May kan kutte flokene ved ganske enkelt å gå fra forhandlingsbordet i Brussel. Foto: Oli SCARFF, AFP/NTB scanpix
• Økonom: May bør avvise pengekrav • Mener britene ikke trenger EU-avtale
«Vi kan gå fra regninga
Roger Bootle
KEEP CALM: Det blir ingen katastrofe om Stor­britannia går ut av EU uten en handelsavtale. Det mener den britiske økonomen Roger Bootle.

Brexit

Theresa Mays regjering har dårlig tid og stadig flere floker som må løses. Dersom forhandlingene om en handelsavtale med EU skal begynne på nyåret, må den britiske regjeringen få klarsignal fra EUs statsledere på møtet i Det europeiske råd 14. og 15. desember. I britiske medier er stemningen oppjaget, og klokka tikker nå mot nyttårsfeiring uten handelsavtale i sikte.

Fristen er en rein julegave til EUs sjefforhandler Michel Barnier, som legger stadig mer press på britene. Franskmannens krav er at Storbritannia går med på å betale en enorm enkeltregning – hele 570 milliarder norske kroner – før diskusjonene om en handelsavtale kan begynne.

Fakta

EUs krav til britene:

• EU krever 570 milliarder kroner fra Storbritannia i brexit-oppgjør. Britene går med på en tredel av kravet.

• Kravet baserer seg på statslån, pensjonsforpliktelser til EU-ansatte, EUs kostnader knyttet til brexit og EU-budsjettet fram til 2020, som britene har vært med på å vedta.

• EU skylder 217 milliarder euro, eller 2080 milliarder norske kroner. Britenes andel er omtrent 280 milliarder norske kroner, halvparten av EUs krav.

• Britene vil ha avslag basert på sin framtidige andel av EU-budsjettet og sin andel av kapital som er investert i EU, som for eksempel bygninger.

Penga først

Barnier insisterer på å gjennomføre forhandlingene i denne rekkefølgen, med pengekravet først, vel vitende om at flesteparten av britiske politikere er livredde for å gå ut av EU uten handelsavtalen i orden.

Det er en frykt den britiske økonomen Roger Bootle mener er fullstendig overdreven. Bootle har markert seg som en motstemme i debatten om de økonomiske konsekvensene av brexit, og han deler ikke oppfatningen av at en krise truer Storbritannia.

– De snakker om å falle ut av unionen uten en avtale, kjøre utenfor stupet, hoppe ut i det ukjente. Det er bare vås. Hvis vi går ut av EU uten en handelsavtale, er det som å hoppe rett inn i det kjente.

Økonomen Bootle er styreleder i det London-baserte konsulentselskapet Capital Economics, har gitt ut en rekke bøker om økonomi og politikk og er fast spaltist i den konservative brexit-vennlige avisa The Telegraph.

– Tåler toll

Bootles argument er at både EU og Storbritannia er med i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Reglene i WTO har i løpet av de siste tiårene gjort verdenshandelen svært åpen og forutsigbar, og tollsatsene mellom medlemslandene er nå ikke mer enn fire prosent i gjennomsnitt.

– Britisk eksport­industri tåler helt fint fire prosent toll i EU, sier han, og viser til at Storbritannias handel med USA er regulert av WTO-reglene – ikke en egen handelsavtale.

I høst ga han ut boka «Making a Success of Brexit and Reforming the EU». Der argumenterer han for at Storbritannia egentlig bare kan gi blaffen i kravene som EUs sjefforhandler Michel Barnier kommer med.

– Vi kan bare reise oss fra forhandlingsbordet og gå fra regninga, sier Bootle til Klasse­kampen.

– Det er klart, det er noen ulemper med det, men vi er ikke avhengig av en handelsavtale. Fordelen er at vi slipper å betale en enorm pengesum til EU, legger han til.

– Det er mye misnøye i britisk næringsliv, spesielt blant kollegene dine i finans­bransjen. Det kan ikke bare være røyk uten ild?

– Det er klart at noen taper på brexit. Men taperne lager mye mer lyd enn vinnerne. Britiske forbrukere og britiske arbeidstakere vil vinne på brexit, sier han.

Lønningene øker

Mandag meldte Reuters at den britiske arbeidsgiverforeningen frykter høyere lønninger i Storbritannia etter brexit. Årsaken er at mange EU-borgere som har jobbet i landet, vil vende tilbake til kontinentet, og arbeidsstyrken vil bli mindre. Britiske arbeidsgivere må derfor forvente å betale mer for arbeidskraften etter brexit, skriver Reuters.

Bootle mener denne utviklinga er helt utmerket.

– Vi får håpe at det fortsetter sånn. Folk tjener mer penger, det er godt nytt for britene. Så sier noen at brutto nasjonalprodukt blir lavere, fordi det blir færre folk her, og det stemmer jo. Men det betyr ikke så mye, for britiske statsborgere blir rikere, sier han.

– Det er dette som egentlig er spørsmålet, om du tror på nasjonalstaten eller ikke. Hvis du ikke tror på nasjonalstaten, da gir det mye mening å samle suverenitet og beslutninger i en struktur som EU. Men hvis du som meg, tror på nasjonalstatlig politikk, så går det helt fint å stå utenfor, sier Bootle.

Mays innrømmelser

Den konservative regjeringen går nå inn i nok en tøff runde med forhandlinger i parlamentet om den såkalte brexit-loven. Det er uklart om regjeringen har flertall i parlamentet, og brexit-minister David Davis ga på mandag en stor seier til opposisjonen, da han gikk med på en avstemning i parlamentet om det endelige resultatet av forhandlingene.

Dette er ett av flere forsøk på å slå bru over uenighetene internt i det konservative partiet, der en stor majoritet ønsker å gi etter for mange av EUs krav.

Bootle sier likevel at han forstår statsminister Theresa Mays strategi.

– Hun må forsøke å balansere det som egentlig er helt motstridende hensyn.

Brexit-loven skal behandles i Underhuset i dag, og i enda en uke, på datoer som ennå ikke er satt. Etter det skal loven, hvis den blir vedtatt, tilbake til Underhuset en tredje gang, før Overhuset til slutt skal vurdere den.

I mellomtida er det ventet at ulike fraksjoner i parlamentet vil benytte seg av anledningen til å få igjennom sine særkrav.

Forkjempere av skotsk uavhengighet vil for eksempel forsøke å få EUs myndigheter overdratt til det skotske parlamentet, mens Labour vil at EU-domstolen fortsatt skal ha jurisdiksjon over Storbritannia.

magnusl@klassekampen.no

Onsdag 20. juni 2018
URO: Uenighet om flyktningpolitikken truer Angela Merkels regjeringssamarbeid, mens Italia stadig strammer inn.
Tirsdag 19. juni 2018
BARNEROV: Barack Obama var USAs «deporter in chief». Men Donald Trump tar USAs behandling av asyl­søkere til et nytt nivå.
Mandag 18. juni 2018
HÅP: Trass i at selvmordsbombere drepte 46 mennesker, var årets id-feiring den fredeligste for afghanerne på 17 år. Men ved midnatt avsluttet Taliban sin våpenhvile.
Lørdag 16. juni 2018
TAUST: Av hensyn til allierte og militskrigerne selv vil regjeringen ikke si hvem Norge har trent i Syria. USA slår fast at koalisjonen støtter gruppa MaT, som bekrefter å ha fått norsk trening.
Fredag 15. juni 2018
KRIG: Med stormløpet mot havnebyen Hodeida forsøker Saudi-koalisjonen, med støtte fra USA og Vesten, å avgjøre krigen i Jemen militært.
Torsdag 14. juni 2018
SPRIK: Theresa May avverget brexit-mytteri i parlamentet, men er ennå under hardt press fra fløyene i eget parti.
Onsdag 13. juni 2018
MØTE: Møtet mellom Kim Jong-un og Donald Trump i Singapore framstår som viktigere enn dokumentet.
Tirsdag 12. juni 2018
DØMT: Syriske militssoldater trent av Norge skøyt og drepte en mann og hans 17 år gamle sønn etter en feide i en flyktningleir. Det bekrefter en rekke kilder – inkludert en soldat som ble dømt for drapene.
Mandag 11. juni 2018
VALGPLAN: Donald Trump innfrir løfter om kamp mot frihandel. Men også frihandelskritikere mener planen er en «katastrofe».
Lørdag 9. juni 2018
VALG: Målinger viser at Sverigedemokraterna kan bli Sveriges nest største eller største parti. Høyrepopulistene dominerer debatten fullstendig, sier eksperter.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk