Tirsdag 14. november 2017
BILLEDKUNSTEN TAPER: Bortsett fra dataspill er det ingen sjanger som blir så sjelden anmeldt i riksavisenes papirutgaver som billedkunsten.Grafikk: Henrik Haanes
Tradisjonelle sjangre som musikk, film og billedkunst blir stadig sjeldnere anmeldt i riksavisene:
Kunstkritikk i fritt fall
Undersak

– Musikkritikk er ingen klikkvinner

Antallet musikkanmeldelser har også falt markant på ti år. Tellingen som Klassekampen har gjort, viser en nedgang på hele 57 prosent.

Geir Rakvaag har gjennom en årrekke skrevet om musikk i Dagsavisen. Han forklarer den negative utviklingen med de tøffe kuttene mediebransjen har vært gjennom de siste årene.

– Plateanmeldelser er som oftest ingen klikkvinnere, og dermed setter heller ikke kulturredaksjonene inn ekstra ressurser på å prioritere det. Men jeg synes likevel at vi holder trykket på dette området i Dagsavisen, sier Rakvaag.

Klassekampens tall viser at Dagsavisen i 2007 hadde 55 musikkanmeldelser på trykk, mot 38 i 2017. Til sammenlikning hadde VG 45 musikkanmeldelser på trykk i 2007. Ti år etterpå hadde dette antallet falt til 11.

Rakvaag mener at strømme­tjenestenes inntog i musikkbransjen også har preget anmelderiet. Statusen til det klassiske musikkalbumet, som gjerne er anmelderens hovedobjekt, er blitt svekket, mener han.

– Enkeltlåter og spillelister har jo fått en dominerende rolle på musikktjenester som Tidal og Spotify. Det betyr også at nyhetspoenget som tidligere var en sentral del av musikkjournalistikken, for eksempel at en artist slipper nytt album, er blitt mindre.

– Hvordan kan musikkritikken bli mer relevant igjen?

– Vi må holde fast ved at musikkjournalistikkens fremste mål er å fortelle folk noe om en artist eller et album de ikke visste fra før, sier Rakvaag.

Ruben Steinum
Hilde Tørdal
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.

kritikk i krise

– Kunst-Norge blomstrer om dagen, og da er det et paradoks at norske aviser ikke vier kunsten mer plass, sier Ruben Steinum i Unge Kunstneres Samfund (UKS).

Lørdag skrev Klassekampen om at antallet anmeldelser i norske aviser er blitt mer enn halvert på ti år. Vi har foretatt en opptelling av antall anmeldelser som sto på trykk i fem riksdekkende aviser i september 2007. Så har vi sammenliknet tallet med samme måned i 2017.

I 2007 hadde avisene Aftenposten, VG, Dagbladet, Dagsavisen og Klassekampen til sammen 820 anmeldelser på trykk på kultursidene i sine papirutgaver. Ti år seinere var tallet redusert til 406 – en nedgang på over 50 prosent.

Fakta

Kritikk i norske aviser:

• I en serie artikler ser vi nærmere på kulturkritikkens kår i norske aviser.

• Klassekampen har talt opp antall kulturanmeldelser i dagsavisene VG, Dagbladet, Aftenposten, Dagsavisen og Klassekampen i september 2007 og i september 2017.

• Vi har tatt med alle anmeldelser av musikk, film, scenekunst, litteratur, billedkunst, dataspill og tv.

• Oversikten viser at antallet anmeldelser er halvert på ti år.

Ingen spillanmeldelser

Nå har vi også sett nærmere på utviklingen innenfor de ulike sjangrene, som kunst, musikk, litteratur og film, for å nevne noen.

Ett av de mer overraskende funnene er at antallet tv-anmeldelser har falt med 30 prosent de siste ti årene. Også en «ny» sjanger som data­spill opplever brutal nedgang. I september 2007 hadde avisene til sammen 31 spillanmeldelser på trykk. I 2017 er dette tallet null.

Men også mer tradisjonelle kunstarter, framfor alt billedkunsten, får vesentlig mindre spalteplass enn for ti år siden. Fra 2007 til 2017 falt antallet kunstanmeldelser med 52 prosent.

Kunstfritt i tabloidene

Ruben Steinum i UKS synes det er merkelig at avisene ikke vier kunsten mer oppmerksomhet i sine spalter.

– Aktiviteten i norsk kunstliv blir stadig større. Det dukker ikke bare opp flere kunstnerdrevne visningssteder, men vi ser også at store nasjonale prosjekter som et nytt Munchmuseum og et nytt Nasjonalmuseum for kunst er under bygging. Da er det synd at kunsten blir marginalisert i norske medier, sier han.

Tallene Klassekampen har sammenstilt viser også at store aviser som VG og Dagbladet ikke har hatt en eneste kunstanmeldelse på trykk i perioden vi har undersøkt. Det skal riktignok nevnes at Dagbladet har en fast kunstspalte annenhver mandag. Men i 2007 hadde avisa i alt 14 kunstanmeldelser på trykk i september.

Sigrid Hvidsten, avisas kulturredaktør, sa til Klassekampen på lørdag at det ikke er tvil om at det er kunstanmelderiet som har de største utfordringene i dagens medievirkelighet.

– Mediene svikter

Ruben Steinum mener på sin side at norske medier ikke oppfyller sitt samfunnsoppdrag.

– Jeg synes mediene svikter når de nedprioriterer anmeldelser. Slike personlige vurderinger er et viktig bidrag til den brede offentlige samtalen om kunst, sier han.

Han får støtte fra Hilde Tørdal i organisasjonen Norske Billedkunstnere. Hun mener det store fallet i antall anmeldelser fører til en negativ utvikling i kunstfeltet.

– Det svekker refleksjonen rundt kunst og kunnskapen leserne har om utstillingene og andre visuelle uttrykks­former, sier hun.

Etterlyser samarbeid

Tørdal mener som Steinum at kritikk og anmeldelser er en sentral del av den kollektive samtalen omkring kunsten.

– Her er det spesielt viktig at ikke bare «sensasjons»- eller «kjendiskunsten» blir synlig, men at kritikkene og anmeldelsene favner det store mangfoldet som finnes i dagens samtidskunst.

– Hva må etter ditt syn gjøres for å snu utviklingen?

– Det er positivt at vi nå har fått egne stipend til kunstkritikere, sier Tørdal.

Også i høst utlyser Kulturrådet prosjektmidler til kunst- og kulturkritikk.

Hilde Tørdal tar også til orde for mer samarbeid om kunstdekningen i norsk mediebransje.

– Jeg tenker at dagsavisene kan samarbeide mer, slik som for eksempel nettstedet Kunstkritikk og Morgenbladet har gjort, sier hun.

dageivindl@klassekampen.no

Tirsdag 16. januar 2018
Regjeringen vil bevare Nasjonal­galleriet som visningssted for kunst. Arkitekt Fredrik Torp mener bygget bør vies til eldre kunst.
Mandag 15. januar 2018
Kunsthøgskolen i Oslo er preget av fryktkultur og usunne maktforhold, sier tidligere student Inés Belli. Hun mener yrkesetikk må inn i alle kunstfagene.
Lørdag 13. januar 2018
I dag er det stiftelsesmøte for den nye forfatterforeningen Norske forfattere. Initiativtaker Jan Ove Ekeberg varsler at de vil kreve en del av vederlagsmidlene fra bibliotekutlån.
Fredag 12. januar 2018
Kjønnsperspektiver er nesten fraværende på jusstudiet i Oslo, viser en ny rapport. Vold mot kvinner er blant temaene som ikke står på pensum.
Torsdag 11. januar 2018
Flere aktører i kulturlivet håper Venstre-leder Trine Skei Grande blir ny kulturminister. Også opposisjonen tror at en Venstre-statsråd vil gi bedre kår for kulturlivet.
Onsdag 10. januar 2018
Språkrådet frykter at manglende norskkrav til nyansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil gjøre det vanskelig å sikre norsk fagspråk.
Tirsdag 9. januar 2018
Ledelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo har gjennom flere tiår fått høre at en ansatt skal ha drevet seksuell trakassering. Det første varselet skal ha kommet ­allerede i 1995.
Mandag 8. januar 2018
Det er smertefullt å få avslag fra For­fatterforeningen. Likevel må terskelen for medlemskap forbli høy, sier Hanne Ørstavik.
Lørdag 6. januar 2018
Politikerskandaler er en viktig del av demokratiet, men de stiller sterke krav til presseetikk, sier medievitere.
Fredag 5. januar 2018
Morgenbladet ruster opp på nett med hjelp fra sju nye ansatte. Det kan utløse rundt tolv millioner kroner i pressestøtte.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk