Tirsdag 14. november 2017
BILLEDKUNSTEN TAPER: Bortsett fra dataspill er det ingen sjanger som blir så sjelden anmeldt i riksavisenes papirutgaver som billedkunsten.Grafikk: Henrik Haanes
Tradisjonelle sjangre som musikk, film og billedkunst blir stadig sjeldnere anmeldt i riksavisene:
Kunstkritikk i fritt fall
Undersak

– Musikkritikk er ingen klikkvinner

Antallet musikkanmeldelser har også falt markant på ti år. Tellingen som Klassekampen har gjort, viser en nedgang på hele 57 prosent.

Geir Rakvaag har gjennom en årrekke skrevet om musikk i Dagsavisen. Han forklarer den negative utviklingen med de tøffe kuttene mediebransjen har vært gjennom de siste årene.

– Plateanmeldelser er som oftest ingen klikkvinnere, og dermed setter heller ikke kulturredaksjonene inn ekstra ressurser på å prioritere det. Men jeg synes likevel at vi holder trykket på dette området i Dagsavisen, sier Rakvaag.

Klassekampens tall viser at Dagsavisen i 2007 hadde 55 musikkanmeldelser på trykk, mot 38 i 2017. Til sammenlikning hadde VG 45 musikkanmeldelser på trykk i 2007. Ti år etterpå hadde dette antallet falt til 11.

Rakvaag mener at strømme­tjenestenes inntog i musikkbransjen også har preget anmelderiet. Statusen til det klassiske musikkalbumet, som gjerne er anmelderens hovedobjekt, er blitt svekket, mener han.

– Enkeltlåter og spillelister har jo fått en dominerende rolle på musikktjenester som Tidal og Spotify. Det betyr også at nyhetspoenget som tidligere var en sentral del av musikkjournalistikken, for eksempel at en artist slipper nytt album, er blitt mindre.

– Hvordan kan musikkritikken bli mer relevant igjen?

– Vi må holde fast ved at musikkjournalistikkens fremste mål er å fortelle folk noe om en artist eller et album de ikke visste fra før, sier Rakvaag.

Ruben Steinum
Hilde Tørdal
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.

kritikk i krise

– Kunst-Norge blomstrer om dagen, og da er det et paradoks at norske aviser ikke vier kunsten mer plass, sier Ruben Steinum i Unge Kunstneres Samfund (UKS).

Lørdag skrev Klassekampen om at antallet anmeldelser i norske aviser er blitt mer enn halvert på ti år. Vi har foretatt en opptelling av antall anmeldelser som sto på trykk i fem riksdekkende aviser i september 2007. Så har vi sammenliknet tallet med samme måned i 2017.

I 2007 hadde avisene Aftenposten, VG, Dagbladet, Dagsavisen og Klassekampen til sammen 820 anmeldelser på trykk på kultursidene i sine papirutgaver. Ti år seinere var tallet redusert til 406 – en nedgang på over 50 prosent.

Fakta

Kritikk i norske aviser:

• I en serie artikler ser vi nærmere på kulturkritikkens kår i norske aviser.

• Klassekampen har talt opp antall kulturanmeldelser i dagsavisene VG, Dagbladet, Aftenposten, Dagsavisen og Klassekampen i september 2007 og i september 2017.

• Vi har tatt med alle anmeldelser av musikk, film, scenekunst, litteratur, billedkunst, dataspill og tv.

• Oversikten viser at antallet anmeldelser er halvert på ti år.

Ingen spillanmeldelser

Nå har vi også sett nærmere på utviklingen innenfor de ulike sjangrene, som kunst, musikk, litteratur og film, for å nevne noen.

Ett av de mer overraskende funnene er at antallet tv-anmeldelser har falt med 30 prosent de siste ti årene. Også en «ny» sjanger som data­spill opplever brutal nedgang. I september 2007 hadde avisene til sammen 31 spillanmeldelser på trykk. I 2017 er dette tallet null.

Men også mer tradisjonelle kunstarter, framfor alt billedkunsten, får vesentlig mindre spalteplass enn for ti år siden. Fra 2007 til 2017 falt antallet kunstanmeldelser med 52 prosent.

Kunstfritt i tabloidene

Ruben Steinum i UKS synes det er merkelig at avisene ikke vier kunsten mer oppmerksomhet i sine spalter.

– Aktiviteten i norsk kunstliv blir stadig større. Det dukker ikke bare opp flere kunstnerdrevne visningssteder, men vi ser også at store nasjonale prosjekter som et nytt Munchmuseum og et nytt Nasjonalmuseum for kunst er under bygging. Da er det synd at kunsten blir marginalisert i norske medier, sier han.

Tallene Klassekampen har sammenstilt viser også at store aviser som VG og Dagbladet ikke har hatt en eneste kunstanmeldelse på trykk i perioden vi har undersøkt. Det skal riktignok nevnes at Dagbladet har en fast kunstspalte annenhver mandag. Men i 2007 hadde avisa i alt 14 kunstanmeldelser på trykk i september.

Sigrid Hvidsten, avisas kulturredaktør, sa til Klassekampen på lørdag at det ikke er tvil om at det er kunstanmelderiet som har de største utfordringene i dagens medievirkelighet.

– Mediene svikter

Ruben Steinum mener på sin side at norske medier ikke oppfyller sitt samfunnsoppdrag.

– Jeg synes mediene svikter når de nedprioriterer anmeldelser. Slike personlige vurderinger er et viktig bidrag til den brede offentlige samtalen om kunst, sier han.

Han får støtte fra Hilde Tørdal i organisasjonen Norske Billedkunstnere. Hun mener det store fallet i antall anmeldelser fører til en negativ utvikling i kunstfeltet.

– Det svekker refleksjonen rundt kunst og kunnskapen leserne har om utstillingene og andre visuelle uttrykks­former, sier hun.

Etterlyser samarbeid

Tørdal mener som Steinum at kritikk og anmeldelser er en sentral del av den kollektive samtalen omkring kunsten.

– Her er det spesielt viktig at ikke bare «sensasjons»- eller «kjendiskunsten» blir synlig, men at kritikkene og anmeldelsene favner det store mangfoldet som finnes i dagens samtidskunst.

– Hva må etter ditt syn gjøres for å snu utviklingen?

– Det er positivt at vi nå har fått egne stipend til kunstkritikere, sier Tørdal.

Også i høst utlyser Kulturrådet prosjektmidler til kunst- og kulturkritikk.

Hilde Tørdal tar også til orde for mer samarbeid om kunstdekningen i norsk mediebransje.

– Jeg tenker at dagsavisene kan samarbeide mer, slik som for eksempel nettstedet Kunstkritikk og Morgenbladet har gjort, sier hun.

dageivindl@klassekampen.no

Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.
Tirsdag 11. september 2018
Ideen om at vi må slippe til ekstreme holdninger for å hindre at de sprer seg, har lite belegg i forskningen.
Mandag 10. september 2018
Vänsterparti-politiker Ali Esbati avviser ideen om at Sverigedemokraterna har vokst fordi partiet har blitt boikottet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk