Tirsdag 14. november 2017
KLØFT: Gapet mellom fattige og rike øker, konstaterer Ellen Bachmann som jobber med fattige på Kirkens Bymisjons senter Batteriet i Oslo.
• Andelen fattige øker • Innvandrere sliter på arbeidsmarkedet
Nav advarer om fattigdom
Undersak

Urolig for barna

Ellen Bachmann er leder for Kirkens Bymisjons senter Batteriet i Oslo. De jobber med å bistå fattige ved å støtte egenorganisering og nettverksbygging. Hun kjenner seg igjen i bildet Nav tegner.

– Vi har jobbet med å bekjempe fattigdom siden 2004, men det går dessverre i feil retning. Det er en økning som er reell, men i tillegg øker også gapet mellom de som har lite og de som har mye, sier hun.

– Vi ser med gru på økningen av barn som vokser opp i fattige familier. 60 prosent av barn på Grønland i Oslo vokser opp i levekårsutsatte familier.

Bachmann ønsker seg blant annet en økning av barnetrygden for å bedre familienes og barnas situasjon. Hun er enig i at det er viktig å jobbe med å få folk ut i jobb, men samtidig er hun bekymret over at vilkårene for de fattige har blitt trangere.

– Jeg tror det er uheldig å kutte i mange av ytelsene fra NAV hvis insentivet er å få folk i arbeid. Man skal stille krav, men hvorfor tror man at de som har lite skal bli motivert av å få mindre? Man kan ikke sulte folk i jobb. Man må begynne å lytte til de som har skoa på, se deres virkelighet og forstå den, sier hun.

– Tror du situasjonen vil være bedre om fem år?

– Jeg bærer håp i meg. Spesielt på bolig er det spennende tanker i gang. Jeg tror det sosiale feltet vil nyte godt av mer sosial innovasjon rundt boligtenking. For vår del blir det viktig å jobbe med å skape nettverk og møtesteder der folk kan komme sammen.

Yngvar Åsholt
URO: I en fersk rapport varsler Nav om økende kløfter mellom fattig og rik. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige opp fra 7,7 til 9,3 prosent.

Velferd

– Det går ikke rette veien. Andelen med lavinntekt øker over tid, samtidig som vi ser at inntektsforskjellene øker, og de rike blir rikere, sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i Nav.

I dag legger Nav fram rapporten «Fattigdom og levekår i Norge», der de går gjennom situasjonen. Det er en rekke bekymringsverdige forhold som kommer fram:

Andelen fattige, definert ut fra EUs fattigdomsgrense (de som tjener mindre enn 60 prosent av medianinntekten), har gått fra 7,7 prosent i 2011 til 9,3 prosent i 2015.

I Oslo bor 17,5 prosent av alle barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt.

Personer med innvandrerbakgrunn utgjør en stadig økende andel av de fattige. I 2015 utgjorde de 43 prosent av alle fattige.

Fakta

Fattigdom:

• Det finnes ingen offentlig definert fattigdomsgrense i Norge. I offentlige dokumenter bruker man ofte benevnelsen «vedvarende lavinntekt».

• «Absolutt fattigdom» tar utgangspunkt i om man har nok til å tilfredsstille basiskrav, av FN definert til 1,9 dollar per dag. Relativ fattigdom tar utgangspunkt i inntektsnivå i befolkningen.

• EU har to fattigdomsgrenser (relativ fattigdom), og tar utgangspunkt i enten 50 eller 60 prosent av medianinntekt i et land. Ut fra EU 60-grensa var det 9,3 prosent fattige i Norge i 2015.

Økende forskjeller

I rapporten kobler Nav den økende fattigdommen med en generell tendens til økende økonomiske forskjeller i Norge. Det at de som tjener best tar en større del av kaka gjør sitt til at avstanden til de som har lavest inntekt øker. Men det forklarer ikke hele situasjonen. En annen viktig grunn til økningen i antallet og andelen fattige er at realinntekten for de fattigste i praksis har stått omtrent stille i perioden 2012 til 2015. Dermed øker gapet både til de rikeste og til resten av befolkningen.

Andelen fattige har økt jevnt over lang tid, men trenden fikk en knekk i 2008. Det skyldtes at finanskrisen reduserte medianinntekten i Norge. Siden fattigdommen måles i forhold til medianinntekten, gikk andelen fattige ned. Siden da har den igjen begynt å stige.

Det får konsekvenser for de det gjelder, påpeker Åsholt.

– Mangel på arbeid, og lav inntekt, gir betydelige helseutfordringer. Om man blir ekskludert fra arbeidsmarkedet vil flere bli avhengige av offentlig forsørgelse. Nasjonaløkonomisk er ikke det heldig. Det påvirker livene til de det gjelder, og det preger barndommen til mange.

Færre eldre

Historisk var en relativt stor andel av de fattige i Norge eldre. De siste årene har det endret seg. Mens om lag 17 prosent av de eldre over 67 år var fattige i 2004, gjelder det rundt 9 prosent i 2015.

Det er særlig aldersgruppa 18–34 år som har sett en kraftig økning i andelen fattige, fra litt under 10 prosent til over 14 prosent.

Nav forklarer økningen blant unge fattige med tre faktorer: økt frafall blant yngre fra arbeidsmarkedet på grunn av psykiske helseproblemer, høyt frafall fra videregående opplæring, og økt innvandring, siden innvandrerbefolkningen i snitt er yngre enn andre.

Arbeid avgjør

Innvandrere utgjør en økende andel av de fattige. Særlig gjelder dette innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania eller Øst-Europa. 32,3 prosent av innvandrerne fra disse områdene er fattige.

Åsholt er klar på hva det er som gjør at personer med innvandrerbakgrunn er overrepresenterte.

– Det er tilgangen til arbeidsmarkedet som er avgjørende. Langvarig fattigdom med mottak av sosialhjelp henger tett sammen med mangel på arbeid. Vi vet at i disse innvandrergruppene er det færre forsørgere som er i arbeid. Vi ser at om én forsørger kommer i arbeid reduseres risikoen for lavinntekt betydelig. Om begge kommer i jobb er risikoen forsvinnende liten, sier han.

Kunnskapsdirektøren peker på at det i stor grad dreier seg om flyktninger, som ofte har manglende språkferdigheter, og manglende formalkompetanse.

– Kjernevirksomheten vår er å bistå folk til å komme i jobb. Vi trenger effektive metoder, og vi tror vi kan få det til bedre over tid. Men det henger også sammen med hva andre instanser gjør, som skolevesen, helsevesen og arbeidslivet selv. Vi må samarbeide på tvers av sektorer, sier Åsholt.

paalh@klassekampen.no

Lørdag 23. juni 2018
ÅPNER OPP: Denne helga vedtar etter all sannsynlighet både Sosialistisk Ungdom og Unge Høyre å åpne for statlig salg av hasj. Det sikrer flertall for ­legalisering blant ungdomspartiene.
Fredag 22. juni 2018
VIL PRØVE: Varaordføreren i Oslo mener Arbeiderpartiet bør støtte regulert salg av cannabis for å hindre at organiserte kriminelle håver inn millioner.
Torsdag 21. juni 2018
NARKO: Dei kriminelle gjengane i Oslo distribuerer narkotika ut i landet. – Me er uroa for utviklinga i Oslo, seier politiinspektør Are Sangolt i Vest politidistrikt.
Onsdag 20. juni 2018
TREND: Fleire røyker hasj. Fleire med psykiske plager. Og mindre tid på leksearbeid. Det er blant resultata etter at 25.000 har svart på ei ungdomsundersøking.
Tirsdag 19. juni 2018
NEKTER: Kommunalministeren vil la Troms overkjøre Finnmark. Tromspolitikere fra Rødt, SV og MDG sier blankt nei, og nekter å overstyre finnmarkingene.
Mandag 18. juni 2018
HØRING: Faresignalene har vært mange det siste året. I dag må byrådsleder R­aymond Johansen (Ap) svare på hva han har tenkt å gjøre for å bekjempe ungdomskriminaliteten i Oslo.
Lørdag 16. juni 2018
PÅ DØRA: Reklameguru Ingebrigt Steen Jensen og samboeren Trude Solheim er lei av at Arbeiderpartiet ikke skaper entusiasme, og fremmer ti saker som de håper kan gjenreise partiet.
Fredag 15. juni 2018
BØYER IKKE AV: Finnmark vil møte trusler fra regjeringen med sivil ulydighet. Regjeringen lover represalier.
Torsdag 14. juni 2018
RAUD ELLER DAUD: Støre meiner tida etter valnederlaget har gjort han meir oppteken av å finne løysingar på venstresida. Om 15 månader kjem folkets dom.
Onsdag 13. juni 2018
INNTOG: Amerikanske marinesoldater skal til Indre Troms – og blir der i fem år. Opposisjonen reagerer på regjeringens forsvarspolitikk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk