Tirsdag 14. november 2017
KLØFT: Gapet mellom fattige og rike øker, konstaterer Ellen Bachmann som jobber med fattige på Kirkens Bymisjons senter Batteriet i Oslo.
• Andelen fattige øker • Innvandrere sliter på arbeidsmarkedet
Nav advarer om fattigdom
Undersak

Urolig for barna

Ellen Bachmann er leder for Kirkens Bymisjons senter Batteriet i Oslo. De jobber med å bistå fattige ved å støtte egenorganisering og nettverksbygging. Hun kjenner seg igjen i bildet Nav tegner.

– Vi har jobbet med å bekjempe fattigdom siden 2004, men det går dessverre i feil retning. Det er en økning som er reell, men i tillegg øker også gapet mellom de som har lite og de som har mye, sier hun.

– Vi ser med gru på økningen av barn som vokser opp i fattige familier. 60 prosent av barn på Grønland i Oslo vokser opp i levekårsutsatte familier.

Bachmann ønsker seg blant annet en økning av barnetrygden for å bedre familienes og barnas situasjon. Hun er enig i at det er viktig å jobbe med å få folk ut i jobb, men samtidig er hun bekymret over at vilkårene for de fattige har blitt trangere.

– Jeg tror det er uheldig å kutte i mange av ytelsene fra NAV hvis insentivet er å få folk i arbeid. Man skal stille krav, men hvorfor tror man at de som har lite skal bli motivert av å få mindre? Man kan ikke sulte folk i jobb. Man må begynne å lytte til de som har skoa på, se deres virkelighet og forstå den, sier hun.

– Tror du situasjonen vil være bedre om fem år?

– Jeg bærer håp i meg. Spesielt på bolig er det spennende tanker i gang. Jeg tror det sosiale feltet vil nyte godt av mer sosial innovasjon rundt boligtenking. For vår del blir det viktig å jobbe med å skape nettverk og møtesteder der folk kan komme sammen.

Yngvar Åsholt
URO: I en fersk rapport varsler Nav om økende kløfter mellom fattig og rik. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige opp fra 7,7 til 9,3 prosent.

Velferd

– Det går ikke rette veien. Andelen med lavinntekt øker over tid, samtidig som vi ser at inntektsforskjellene øker, og de rike blir rikere, sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i Nav.

I dag legger Nav fram rapporten «Fattigdom og levekår i Norge», der de går gjennom situasjonen. Det er en rekke bekymringsverdige forhold som kommer fram:

Andelen fattige, definert ut fra EUs fattigdomsgrense (de som tjener mindre enn 60 prosent av medianinntekten), har gått fra 7,7 prosent i 2011 til 9,3 prosent i 2015.

I Oslo bor 17,5 prosent av alle barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt.

Personer med innvandrerbakgrunn utgjør en stadig økende andel av de fattige. I 2015 utgjorde de 43 prosent av alle fattige.

Fakta

Fattigdom:

• Det finnes ingen offentlig definert fattigdomsgrense i Norge. I offentlige dokumenter bruker man ofte benevnelsen «vedvarende lavinntekt».

• «Absolutt fattigdom» tar utgangspunkt i om man har nok til å tilfredsstille basiskrav, av FN definert til 1,9 dollar per dag. Relativ fattigdom tar utgangspunkt i inntektsnivå i befolkningen.

• EU har to fattigdomsgrenser (relativ fattigdom), og tar utgangspunkt i enten 50 eller 60 prosent av medianinntekt i et land. Ut fra EU 60-grensa var det 9,3 prosent fattige i Norge i 2015.

Økende forskjeller

I rapporten kobler Nav den økende fattigdommen med en generell tendens til økende økonomiske forskjeller i Norge. Det at de som tjener best tar en større del av kaka gjør sitt til at avstanden til de som har lavest inntekt øker. Men det forklarer ikke hele situasjonen. En annen viktig grunn til økningen i antallet og andelen fattige er at realinntekten for de fattigste i praksis har stått omtrent stille i perioden 2012 til 2015. Dermed øker gapet både til de rikeste og til resten av befolkningen.

Andelen fattige har økt jevnt over lang tid, men trenden fikk en knekk i 2008. Det skyldtes at finanskrisen reduserte medianinntekten i Norge. Siden fattigdommen måles i forhold til medianinntekten, gikk andelen fattige ned. Siden da har den igjen begynt å stige.

Det får konsekvenser for de det gjelder, påpeker Åsholt.

– Mangel på arbeid, og lav inntekt, gir betydelige helseutfordringer. Om man blir ekskludert fra arbeidsmarkedet vil flere bli avhengige av offentlig forsørgelse. Nasjonaløkonomisk er ikke det heldig. Det påvirker livene til de det gjelder, og det preger barndommen til mange.

Færre eldre

Historisk var en relativt stor andel av de fattige i Norge eldre. De siste årene har det endret seg. Mens om lag 17 prosent av de eldre over 67 år var fattige i 2004, gjelder det rundt 9 prosent i 2015.

Det er særlig aldersgruppa 18–34 år som har sett en kraftig økning i andelen fattige, fra litt under 10 prosent til over 14 prosent.

Nav forklarer økningen blant unge fattige med tre faktorer: økt frafall blant yngre fra arbeidsmarkedet på grunn av psykiske helseproblemer, høyt frafall fra videregående opplæring, og økt innvandring, siden innvandrerbefolkningen i snitt er yngre enn andre.

Arbeid avgjør

Innvandrere utgjør en økende andel av de fattige. Særlig gjelder dette innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania eller Øst-Europa. 32,3 prosent av innvandrerne fra disse områdene er fattige.

Åsholt er klar på hva det er som gjør at personer med innvandrerbakgrunn er overrepresenterte.

– Det er tilgangen til arbeidsmarkedet som er avgjørende. Langvarig fattigdom med mottak av sosialhjelp henger tett sammen med mangel på arbeid. Vi vet at i disse innvandrergruppene er det færre forsørgere som er i arbeid. Vi ser at om én forsørger kommer i arbeid reduseres risikoen for lavinntekt betydelig. Om begge kommer i jobb er risikoen forsvinnende liten, sier han.

Kunnskapsdirektøren peker på at det i stor grad dreier seg om flyktninger, som ofte har manglende språkferdigheter, og manglende formalkompetanse.

– Kjernevirksomheten vår er å bistå folk til å komme i jobb. Vi trenger effektive metoder, og vi tror vi kan få det til bedre over tid. Men det henger også sammen med hva andre instanser gjør, som skolevesen, helsevesen og arbeidslivet selv. Vi må samarbeide på tvers av sektorer, sier Åsholt.

paalh@klassekampen.no

Lørdag 18. november 2017
UKVALIFISERT: Bent Arne Aasli har jobbet med vann og avløp siden han var 16 år. Nå mener regjeringen han ikke er kvalifisert til å gjøre jobben sin fordi han ikke har nok studiepoeng.
Fredag 17. november 2017
HASTER: Landet rundt må det nå kuttes ved syke­husene. Årsaken er krav om stadig effektivisering. Strikken strekkes for langt, mener Legeforeningen.
Torsdag 16. november 2017
REGNSKAP: Det er forskjeller i hvor mye ulike innvandrergrupper står for av skatteinntekter. Mens iranere i snitt betaler 94.300 kroner, står polakker for 70.800 skattekroner per hode.
Onsdag 15. november 2017
SJAU: Fjellstrand verft vil ikkje nytte permitterte arbeidarar til nye oppdrag. LO fryktar at verksemda vil kvitte seg med alle fast tilsette.
Tirsdag 14. november 2017
URO: I en fersk rapport varsler Nav om økende kløfter mellom fattig og rik. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige opp fra 7,7 til 9,3 prosent.
Mandag 13. november 2017
GÅR AV: Allerede i mars var Finans­departementet bekymret for omorganiseringen i SSB. Men Christine Meyer mener hun hadde mandat til å avskilte forskere. Nå fratrer hun stillingen.
Lørdag 11. november 2017
AU: Aldri før har KrF vore målt så lågt på Klassekampens barometer. Hareide håpar ny politikk skal ta KrF ut av skugganes dal.
Fredag 10. november 2017
VIL SNU: Sp-nestleder Anne Beathe Tvinnereim vil trosse asylforliket, myke opp asylpolitikken og finne en «praktisk løsning» for å hjelpe oktoberbarna.
Torsdag 9. november 2017
FISJONSKRAFT: To av tre finnmarkingar seier nei til tvangssamanslåinga med Troms fylke, men reforma stoppar ikkje. – Sp må få kink i nakken av å sjå seg så mykje bakover, seier Sanner.
Onsdag 8. november 2017
TAR FEIL: Sylvi Listhaug og Utlendingsdirektoratet tar feil om at det er trygt å returnere «oktoberbarna» til Afghanistan, fastslår Afghanistan-ekspert Arne Strand. Listhaug skal orientere om sikkerheten i Stortinget i dag.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk