Mandag 13. november 2017
Markering: Demonstranter veiver med polske flagg på Polens uavhengighetsmarkering i Warszawa i helga. FOTO: Czarek Sokolowski, AP/NTB scanpix
Polen markerer 99 år som uavhengig stat med store politiske gateprotester:
Tyder på et splittet Polen
SPLID: Mens høyrenasjonalister og anti-fascister tok til gatene på Polens nitti­niende uavhengighetsdag, manet president Andrzej Duda og Donald Tusk til samhold. Men de er uenige om hvordan samholdet skal se ut.

POLEN

Lørdag markerte Polens samfunnstopper og politikere 99 år med uavhengighet med kransenedlegging ved Den ukjente soldats grav på Pilsudski-plassen i Warszawa. Samtidig gikk bilder av om lag 60.000 marsjerende høyrenasjonalister verden over. De hadde samlet seg i hovedstadens gater bak mottoet «Vi vil ha gud», som er en referanse til en kjent religiøs sang.

Nyhetsbyrået AP melder at hovedandelen av de 60.000 demonstrerte til forsvar for liberale og kristne verdier. Et mindretall gikk i bresjen for mer rasistiske og fremmedfiendtlige holdninger, med slagord som «Rent Polen, hvitt Polen» og «Flyktninger, kom dere ut».

Høyrenasjonalistene ble møtt av tusener av anti-fascistiske demonstranter, men det er hittil ikke meldt om voldelige sammenstøt.

Fakta

Uavhengighets­markering i Polen:

• Polen markerte lørdag sin nittiniende uavhengighetsdag etter å ha vært delt mellom Preussen, Østerrike-Ungarn og Russland i over hundre år.

• Ifølge polsk politi deltok om lag 60.000 personer i høyre­nasjonalistiske demonstrasjoner som ble møtt av anti-fascistiske motdemonstrasjoner.

• Demonstrasjonene vitner om økte politiske splittelser i landet.

I mindretall

Ifølge forsker ved Nupi Jakub M. Godzimirski er det imidlertid ikke første gang at det oppstår demonstrasjoner i forbindelse med uavhengighetsmarkeringen. De mest ekstreme holdningene er dessuten avgrenset til et mindretall av befolkningen, forteller han.

– De mest ekstreme høyrenasjonalistene representerer et høylytt mindretall som får mye oppmerksomhet i internasjonale medier. Men for den store andelen polakker som bærer med seg en historie preget av krig og konflikt er dette en dag det er viktig å markere på fredelig vis, sier Godzimirski.

Et splittet Polen

Den store deltakelsen i gateprotestene Polen over, og antydningene til mer ekstreme holdninger, vitner likevel om økende polarisering og politisk misnøye, mener Godzimirski.

De underliggende politiske spenningene kom også til uttrykk i talene på Pilsudski-plassen som ble holdt parallelt med gatedemonstrasjonene.

– Mange taler gikk i retning av at man må bygge en slags enhet i nasjonen. President Andrzej Duda var opptatt av å skape enighet og unngå konflikter, sier han.

Med seg hadde Duda tidligere statsminister av Polen og nåværende president for Det europeiske råd, Donald Tusk. Han støttet seg til Dudas budskap.

– Ingen polsk politiker har eller vil noen gang ha monopol på patriotisme, sa den tidligere polske statsministeren Donald Tusk i sin tale, og mante til moderasjon og samhold.

Uenige om «samhold»

Men hvordan dette samholdet skal ta form, og hvilke verdier som skal få dominere i det polske samfunnet, er Duda og Tusk svært uenige i. Mens Duda er tidligere medlem i det regjerende, nasjonalkonservative partiet Lov- og rettferdighetspartiet (PiS), var Tusk leder for det liberale partiet Platforma Obywatelska («Borgerplattformen»).

– PiS er en motreaksjon til Donald Tusks politiske program som står for demokrati og markedsøkonomi innenfor rammeverket av dagens EU, sier Godzimirski

På tross av at arbeidsledigheten gikk ned under Tusk og det liberale prosjektet, tok PiS over regjeringsmakten i 2015.

– Politiske skandaler, maktslitasje, fremmedfrykt og proteststemning mot eliter var viktige faktorer som bidro til valgresultatene i 2015.

PiS går i dag i bresjen for en ny form for europeisk integrasjon som bygger på kristne verdier og som ønsker sterke innvandringskontroller. De forteller en historie om et Europa som har feilet og som trenger ny medisin. Dette appellerer til det polske folket, ifølge Godzimirski.

– Det er viktig å huske på at det polske samfunnet er mer religiøst enn det norske. Samtidig har det bredt seg en fremmedfrykt i landet og de kristne verdiene fungerer som en trygghet, sier han.

Høyrebølge

I likhet med andre europeiske land har venstresida tapt terreng i Polen. Den politiske kampen ligger i dag mellom to ulike varianter av høyrepolitikk, mellom de representert ved Tusk og Duda.

– På starten av 2000-tallet hadde venstrepartier bred støtte i befolkningen. I 2015 forsvant de helt fra parlamentet, sier Godzimirski.

Han mener at det høyrekonservative PiS har vunnet terreng på bekostning av venstresida gjennom sitt sosialpolitiske program.

– PiS har gått inn for å redusere pensjonsalderen og gjennomføre velferdsreformen som gir solid økonomisk støtte til barnefamilier med mer enn to barn, og vanskeligstilte familier med ett barn.

I dagens Polen er høyresida sterkere enn det som ligger til venstre for sentrum, også blant de unge, mener Godzimirski.

– Venstresida har fortsatt støtte blant mange i befolkningen. I de anti-fascistiske demonstrasjonene i helga har vi sett grupper som representerer både venstreradikale og anarkistiske verdier. Likevel ser vi at høyresida står sterkest, også blant mange unge, sier han.

utenriks@klassekampen.no

Mandag 23. april 2018
SÅRET: Etter fire uker med protester i Gaza frykter Leger uten grenser at mange unge vil bli uføre etter å ha blitt skutt av israelske soldater.
Lørdag 21. april 2018
NORSK TRØBBEL: Flere jusseksperter mener Norge kan ha brutt folkeretten da regjeringen støttet syriske opprørere som sier de kjemper mot Bashar al-Assad.
Fredag 20. april 2018
UENIG: Erna Solberg hevder norskstøttede opprørere i Syria først begynte å kjempe mot regimet etter at Norge trakk seg ut. Militskilder bestrider hennes versjon.
Torsdag 19. april 2018
SAMTALER: Saudi-Arabia tilbyr USA sunni-arabiske styrker til Syria for å fylle tomrommet dersom USA trekker seg ut.
Onsdag 18. april 2018
HAMSKIFTE: Norge skulle bistå USAs militsprosjekt i Syria. Disiplinære problemer gjorde at militsen kastet ut krigere og endret navn.
Tirsdag 17. april 2018
SNUR VÅPNENE: Norge skulle trene syriske opprørere til kamp mot Den islamske staten (IS). Nå kriger opprørerne mot regimet. Assad er hovedmålet, sier militsleder Muhannad al-Talla.
Lørdag 14. april 2018
TØFT: – Vi var presset på ressurser fra før. Nå sliter vi tungt med å hjelpe de skadde, sier Abdel Latif al-Haj, sjef for Gazasykehusene.
Fredag 13. april 2018
NY KRIG: FNs tidligere våpeninspektør i Irak advarer mot å angripe Syria uten bevis for bruk av kjemisk våpen. – Jeg har mye erfaring med påståtte bevis som viser seg å ikke eksistere, sier Hans Blix.
Torsdag 12. april 2018
VARSEL: Donald Trump ber Russland gjøre seg klare for amerikanske missiler mot Syria etter gassangrepet i Øst-Ghouta.
Onsdag 11. april 2018
MØTER: Statspartiet i Pyongyang har lagt føringene for toppmøtene med USA og Sør-Korea.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk