Mandag 13. november 2017
Markering: Demonstranter veiver med polske flagg på Polens uavhengighetsmarkering i Warszawa i helga. FOTO: Czarek Sokolowski, AP/NTB scanpix
Polen markerer 99 år som uavhengig stat med store politiske gateprotester:
Tyder på et splittet Polen
SPLID: Mens høyrenasjonalister og anti-fascister tok til gatene på Polens nitti­niende uavhengighetsdag, manet president Andrzej Duda og Donald Tusk til samhold. Men de er uenige om hvordan samholdet skal se ut.

POLEN

Lørdag markerte Polens samfunnstopper og politikere 99 år med uavhengighet med kransenedlegging ved Den ukjente soldats grav på Pilsudski-plassen i Warszawa. Samtidig gikk bilder av om lag 60.000 marsjerende høyrenasjonalister verden over. De hadde samlet seg i hovedstadens gater bak mottoet «Vi vil ha gud», som er en referanse til en kjent religiøs sang.

Nyhetsbyrået AP melder at hovedandelen av de 60.000 demonstrerte til forsvar for liberale og kristne verdier. Et mindretall gikk i bresjen for mer rasistiske og fremmedfiendtlige holdninger, med slagord som «Rent Polen, hvitt Polen» og «Flyktninger, kom dere ut».

Høyrenasjonalistene ble møtt av tusener av anti-fascistiske demonstranter, men det er hittil ikke meldt om voldelige sammenstøt.

Fakta

Uavhengighets­markering i Polen:

• Polen markerte lørdag sin nittiniende uavhengighetsdag etter å ha vært delt mellom Preussen, Østerrike-Ungarn og Russland i over hundre år.

• Ifølge polsk politi deltok om lag 60.000 personer i høyre­nasjonalistiske demonstrasjoner som ble møtt av anti-fascistiske motdemonstrasjoner.

• Demonstrasjonene vitner om økte politiske splittelser i landet.

I mindretall

Ifølge forsker ved Nupi Jakub M. Godzimirski er det imidlertid ikke første gang at det oppstår demonstrasjoner i forbindelse med uavhengighetsmarkeringen. De mest ekstreme holdningene er dessuten avgrenset til et mindretall av befolkningen, forteller han.

– De mest ekstreme høyrenasjonalistene representerer et høylytt mindretall som får mye oppmerksomhet i internasjonale medier. Men for den store andelen polakker som bærer med seg en historie preget av krig og konflikt er dette en dag det er viktig å markere på fredelig vis, sier Godzimirski.

Et splittet Polen

Den store deltakelsen i gateprotestene Polen over, og antydningene til mer ekstreme holdninger, vitner likevel om økende polarisering og politisk misnøye, mener Godzimirski.

De underliggende politiske spenningene kom også til uttrykk i talene på Pilsudski-plassen som ble holdt parallelt med gatedemonstrasjonene.

– Mange taler gikk i retning av at man må bygge en slags enhet i nasjonen. President Andrzej Duda var opptatt av å skape enighet og unngå konflikter, sier han.

Med seg hadde Duda tidligere statsminister av Polen og nåværende president for Det europeiske råd, Donald Tusk. Han støttet seg til Dudas budskap.

– Ingen polsk politiker har eller vil noen gang ha monopol på patriotisme, sa den tidligere polske statsministeren Donald Tusk i sin tale, og mante til moderasjon og samhold.

Uenige om «samhold»

Men hvordan dette samholdet skal ta form, og hvilke verdier som skal få dominere i det polske samfunnet, er Duda og Tusk svært uenige i. Mens Duda er tidligere medlem i det regjerende, nasjonalkonservative partiet Lov- og rettferdighetspartiet (PiS), var Tusk leder for det liberale partiet Platforma Obywatelska («Borgerplattformen»).

– PiS er en motreaksjon til Donald Tusks politiske program som står for demokrati og markedsøkonomi innenfor rammeverket av dagens EU, sier Godzimirski

På tross av at arbeidsledigheten gikk ned under Tusk og det liberale prosjektet, tok PiS over regjeringsmakten i 2015.

– Politiske skandaler, maktslitasje, fremmedfrykt og proteststemning mot eliter var viktige faktorer som bidro til valgresultatene i 2015.

PiS går i dag i bresjen for en ny form for europeisk integrasjon som bygger på kristne verdier og som ønsker sterke innvandringskontroller. De forteller en historie om et Europa som har feilet og som trenger ny medisin. Dette appellerer til det polske folket, ifølge Godzimirski.

– Det er viktig å huske på at det polske samfunnet er mer religiøst enn det norske. Samtidig har det bredt seg en fremmedfrykt i landet og de kristne verdiene fungerer som en trygghet, sier han.

Høyrebølge

I likhet med andre europeiske land har venstresida tapt terreng i Polen. Den politiske kampen ligger i dag mellom to ulike varianter av høyrepolitikk, mellom de representert ved Tusk og Duda.

– På starten av 2000-tallet hadde venstrepartier bred støtte i befolkningen. I 2015 forsvant de helt fra parlamentet, sier Godzimirski.

Han mener at det høyrekonservative PiS har vunnet terreng på bekostning av venstresida gjennom sitt sosialpolitiske program.

– PiS har gått inn for å redusere pensjonsalderen og gjennomføre velferdsreformen som gir solid økonomisk støtte til barnefamilier med mer enn to barn, og vanskeligstilte familier med ett barn.

I dagens Polen er høyresida sterkere enn det som ligger til venstre for sentrum, også blant de unge, mener Godzimirski.

– Venstresida har fortsatt støtte blant mange i befolkningen. I de anti-fascistiske demonstrasjonene i helga har vi sett grupper som representerer både venstreradikale og anarkistiske verdier. Likevel ser vi at høyresida står sterkest, også blant mange unge, sier han.

utenriks@klassekampen.no

Tirsdag 17. juli 2018
HELSINKI: Putin møtte Trump i går med krav om å stoppe vestens kalde krig-retorikk. Møtet kan indikere en form for normalisering, sier Russland-forsker Flemming S. Hansen.
Mandag 16. juli 2018
JUSS: Den britiske regjeringen legger seg nært eksisterende EU-avtaler i utkastet til ny brexit-avtale. – De kvitter seg med overherredømmet til EU-domstolen, mener ekspert på europarett.
Lørdag 14. juli 2018
NULLTOLERANSE: Trump-administrasjonen bruker separasjonen av barn fra foreldre som et avskrekkingsmiddel. – Dette er politisk barnemishandling, sier professor i barnepsykologi.
Fredag 13. juli 2018
PREKÆRT: Mens Nato-toppmøtet diskuterte Afghanistan-strategi, advarte Flyktninghjelpen om at millioner av afghanske barn står uten tilgang til skole.
Torsdag 12. juli 2018
SNUR: Etter tolv års brudd med IMF, har Argentina akseptert å motta det største lånet i pengefondets historie. Tusener av argentinere vil miste jobbene sine i 2019.
Onsdag 11. juli 2018
LABOUR: Mens det brenner i Det konservative partiet, roper flere på den britiske venstresida på nyvalg.
Tirsdag 10. juli 2018
SPLITTET: Det konservative partiet er i fullt opprør etter at regjeringens plan for brexit ble bestemt. Britiske velgere er delt i synet på planen.
Mandag 9. juli 2018
INDRE STRID: Tory-parlamentarikere kaller brexit-ministere «forrædere» etter en plan kritikere ser som «total kapitulasjon» overfor EU.
Lørdag 7. juli 2018
OPPTRAPPING: Handelskrigen mellom stor­maktene USA og Kina trappes opp. – Norsk handel kan bli skadelidende, sier ekspert.
Fredag 6. juli 2018
VEIVALG: I dag møtes den britiske regjeringen for å forhandle om veien videre i brexit-forhandlingene med EU.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk