Mandag 13. november 2017
Varsko: Petter Slaatrem Titland, daglig leder i Attac Norge, er glad for den nye personvernforordningen som innføres over hele Europa i mai, men frykter at Tisa-avtalen vil veie tyngre. Foto: Tom Henning Bratlie
Handelsavtaler kan trumfe gode intensjoner i EUs nye personvernlov, advarer Attac:
Kan ofre personvern
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.

kamp om Personvernet

I det digitale markedet er du ikke lenger bare en kunde, du er også en vare.

Med smart­telefonene våre bruker vi karttjenester, sender meldinger, tar bilder, bestiller bøker – og med det etterlater vi oss en strøm av personlige opplysninger hver eneste dag.

Informasjonen vi legger igjen, er ettertraktet. Selskaper som Google, Facebook og Amazon kappes om å få de beste dataene. De bruker dem som råmateriale til å skreddersy sine algoritmer og tilpasse markedsføringen og til å utvikle kunstig intelligens.

Fakta

EUs personvernlov:

• I en serie ser Klassekampen på konsekvensene av EUs nye personvernforordning.

• General Data Protection Regulation (GDPR) er en EU-lov som skal styrke og harmonisere personvernet i hele EU.

• At GDPR er en forordning, betyr at den er en inngripende lov som er ferdig behandlet i EU-systemet.

• Den trer i kraft 25. mai 2018 over hele Europa.

Internasjonale avtaler

Men med EUs personvernforordning, General Data Protection Regulation (GDPR), helles kaldt vann i blodet på de internasjonale selskapene som lever av dataene din. Når den trer i kraft om fem måneder, vil enkeltindividet i Europa få større rettigheter til å styre den personlige informasjonen selskapene samler inn.

Hver borger i Europa vil både kunne kreve innsyn hos selskapene som har informasjon om den enkelte, og få dataen korrigert eller slettet. Selskapene som misligholder det nye regelverket, vil straffes med klekkelige bøter.

Det er mange grunner til å være svært glad for denne loven, sier Attacs leder Petter S. Titland. Men to små setninger i forordningens 88 sider lange lovtekst bekymrer ham.

«Strømmen av personopplysninger til og fra stater utenfor Unionen og internasjonale organisasjoner er nødvendig for å kunne utvide internasjonal handel og internasjonalt samarbeid», står det i ett av punktene i avtalen.

I neste punkt gjøres det klart at forordningen ikke berører internasjonale avtaler mellom EU og andre stater.

Det kan bety at Tisa-avtalen, som er under forhandling mellom 50 medlemmer av Verdens handelsorganisasjon (WTO), deriblant Norge, kan rykke teppet under beina EU-avtalen står på.

– Forordningen sier på den ene sida at all registrering av data må skje i samsvar med GDPR, men på den andre sida åpner den for at det er lov, sier Titland.

Forhandlingene i Tisa-avtalen er unntatt offentligheten, men de lekkasjene som så langt er kommet, tyder på at det særlig er spørsmålet om personvern som det står strid om, forteller Titland. Avtalen vil trolig ha et eget kapittel om e-handel, og det er stor avstand i spørsmålene om personvern for den store dataflyten det legges opp til.

– I disse forhandlingene jobber særlig USA hardt for større frislipp av data. Og også i Europa er det krefter som ønsker seg større frislipp. Det er ikke lenge siden Business Europe, NHOs moderorganisasjon i Europa, sendte et brev til Tisa-partene, hvor de oppfordret til å bli enige.

I desember skal WTO-landene samles til et toppmøte, og det er ventet at personvern og global dataflyt vil komme høyt oppe på dagsorden, sier Titland.

Europakommisjonen styrer

Attac-lederen peker også på at håndteringen av handels­avtaler ligger høyt oppe i EU-systemet.

– I EU er det Europa­kommisjonen som forhandler fram handelsavtaler og som er det utøvende organet innen unionen. Dét bekymrer oss også – én del av EU som er opptatt av personvern har jobbet fram GDPR, mens det er Europakommisjonen som har siste ord i saken. De er mest opptatt av handelsavtalene, sier Titland.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Tirsdag 16. januar 2018
Regjeringen vil bevare Nasjonal­galleriet som visningssted for kunst. Arkitekt Fredrik Torp mener bygget bør vies til eldre kunst.
Mandag 15. januar 2018
Kunsthøgskolen i Oslo er preget av fryktkultur og usunne maktforhold, sier tidligere student Inés Belli. Hun mener yrkesetikk må inn i alle kunstfagene.
Lørdag 13. januar 2018
I dag er det stiftelsesmøte for den nye forfatterforeningen Norske forfattere. Initiativtaker Jan Ove Ekeberg varsler at de vil kreve en del av vederlagsmidlene fra bibliotekutlån.
Fredag 12. januar 2018
Kjønnsperspektiver er nesten fraværende på jusstudiet i Oslo, viser en ny rapport. Vold mot kvinner er blant temaene som ikke står på pensum.
Torsdag 11. januar 2018
Flere aktører i kulturlivet håper Venstre-leder Trine Skei Grande blir ny kulturminister. Også opposisjonen tror at en Venstre-statsråd vil gi bedre kår for kulturlivet.
Onsdag 10. januar 2018
Språkrådet frykter at manglende norskkrav til nyansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil gjøre det vanskelig å sikre norsk fagspråk.
Tirsdag 9. januar 2018
Ledelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo har gjennom flere tiår fått høre at en ansatt skal ha drevet seksuell trakassering. Det første varselet skal ha kommet ­allerede i 1995.
Mandag 8. januar 2018
Det er smertefullt å få avslag fra For­fatterforeningen. Likevel må terskelen for medlemskap forbli høy, sier Hanne Ørstavik.
Lørdag 6. januar 2018
Politikerskandaler er en viktig del av demokratiet, men de stiller sterke krav til presseetikk, sier medievitere.
Fredag 5. januar 2018
Morgenbladet ruster opp på nett med hjelp fra sju nye ansatte. Det kan utløse rundt tolv millioner kroner i pressestøtte.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk