Mandag 13. november 2017
Tett samarbeid: Garbarek og Strømgren er naboer i den samme bygården på Frogner. 24. og 25. mai spilles deres forestilling på Den National Scene – uten han lille på sofaen, får vi tro.
Sammensmelting: Anja Garbareks «comeback» er inspirert av en fotoserie om lastebilsjåfører og filmer om schizofreni.
Velkommen inn igjen
Når Anja Garbarek nå er tilbake, er det med et musikkdramatisk bestillingsverk til Festspillene 2018, i samarbeid med koreograf/regissør Jo Strømgren.

Intervju

I 1992 ga den 21 år gamle Anja Garbarek ut albumet «Velkommen inn», som alle spådde ville gjøre henne til popstjerne her hjemme. Fire år senere fulgte hun opp med «Balloon Mood», som stadig står som en milepæl innen norsk platehistorie, og må regnes som en av hjørnestenene innen den eksperimentelle norske popmusikken. Fem år senere fulgte «Smiling & Waving». Her var anerkjente musikere som Steve Jansen, Mark Hollis, Robert Wyatt og Richard Barbieri, mens Anja Garbarek selv produserte sammen med Steven Wilson fra Porcupine Tree. Resultatet var nok en strålende og kreativ plate. Etter nye fire år var det klart for hennes fjerde og foreløpig siste album, «Briefly Shaking». Deretter lagde hun musikken til «Angel-A», en film av den franske regissøren Luc Besson. Og så ble det stille. Helt til det nå blir kjent at Festspillene i Bergen har gitt henne frie tøyler til å lage et splitter nytt bestillingsverk.

Forestillingen har fått tittelen «The Road Is Just a Surface». Den skal spilles to ganger under Festspillene i mai neste år.

– Jeg ble egentlig kontaktet alt i 2016. Men så hadde jeg så mange tanker og ideer, og hadde lyst til å gjøre noe som var litt annerledes. Jeg fortalte om konseptet underveis, og fikk veldig god tilbakemelding fra de programansvarlige ved Festspillene.

Fakta

Anja garbarek

• Sanger/komponist (f. 1970) fra Romsås i Oslo, datter av Jan og Vigdis Garbarek. Hun har gitt ut fire album, og fikk Spellemannprisen for «Smiling & Waving» i 2001. Hun har også medvirket på plater med bl.a. Robert Wyatt, Steve Jansen og Satyricon.

• Sammen med Jo Strømgren står hun bak «The Road Is Just a Surface», som settes opp under neste års Festspillene i Bergen. Det er den første musikkdramatiske forestillingen til Jo Strømgren Kompani, som har spilt i nærmere 60 land over hele verden.

• Mange av de medvirkende i «The Road ...» spilte også sammen i «Maskuline mysterier», Jo Strømgren Kompanis første produksjon i 1997.

I flere år har Anja Garbarek vært opptatt og grepet av mennesker som er annerledes og faller utenom. Hun har sett hundrevis av timer med dokumentarer av mennesker i spesielle situasjoner. En dag falt blikket hennes på et fotografi i avisen, som var tatt av Line Ørnes Søndergaard.

– Det er fra en fotoserie hun har kalt «Hviletid». Det handler om lastebilsjåfører, og om hviletiden de er pålagt. Det er et ganske macho miljø, der hun fanget noe veldig sårbart. Øyeblikket før de må ut på veien igjen. Det kunne jeg kjenne meg igjen i.

«The Road ...» er en sammensmelting av flere elementer, der figuren Bob er en ekte person fra en amerikansk dokumentarfilm om schizofreni. Anja oppdaget filmen på Youtube, og ble fascinert av møtet med et menneske som slet med å henge med på the speed of life.

– Bob aner ikke hvor poetiske ting han selv sier. Han har en masse ekstra energi, og bruker dagene sine på å gå rundt. Men når han skal medisineres for å bli bedre, blir han passiv og orker ikke å bevege seg mer. Så hvordan skal han komme seg videre, og komme seg ut på veien igjen?

På hjemmesidene til Festspillene i Bergen beskrives bestillingsverket som et stykke som utforsker opplevelsen av å være fanget i en emosjonelt fastlåst livssituasjon og lengselen etter å komme ut av denne. Eller uttrykt på en annen måte: Har vi kjørt oss fast, må vi velge nye måter å reise på for å komme videre.

– Stykket handler om de øyeblikkene der du ikke lenger kan ty til vante mønstre og væremåter, sier Garbarek.

– De situasjonene der du sitter fast, og må innrømme at du trenger hjelp. Om det dreier seg om et destruktivt forhold, eller alt annet som er smertefullt og vanskelig. Det er kanskje særlig menn som sliter med å vise at de har behov for hjelp, fordi det er så sårbart. Samtidig er jo dette gjenkjennelig for de fleste av oss. Vi kjører rundt på veiene, dulter borti hverandre, og står iblant i fare for å skli utenfor. Og om vi først krasjer, må vi ha nok drivkraft til å komme oss videre. Da behøves skaperkraft og energi.

Det har altså gått tolv år siden hennes forrige plate, «Briefly Shaking». Der sto hun for tekst og musikk, vokal og produksjon, mens hennes far Jan Garbarek gjestet på baryton-saksofon. I livet er tolv år ganske lenge. Innen pop-musikken kan det være en evighet. Også Anja har kjent på at det kan være vanskelig å komme seg videre.

– For meg har det vært vrient å være mamma og kreativ samtidig. Når jeg skal skape, må jeg ha det helt stille rundt meg. Det finnes folk som kan ha kjempekaos rundt seg, og skape flotte ting midt inne i det. Jeg må billedlig sett gå ned til den lille hytta nederst i hagen, og ha den helt for meg selv.

– Jeg er som Anja, og må være diktator i mitt eget liv, sier Jo Strømgren, som har regi og koreografi på «The Road Is Just a Surface».

– Jeg skaper ut fra mitt eget hode, og har aldri vært noe flink på gruppearbeid. Samtidig er det fint å kunne videreutvikle et univers en annen har skapt, slik vi skal gjøre nå. Her blir jeg det ytre øyet, særlig siden Anja også skal stå på scenen. Vi jobber med musikkdramatikk, men jeg vil egentlig ikke at folk skal føle at de er på teater. Jeg hater musikaler.

De er enige i at det menneskelige ved historien skal stå i sentrum. Forestillingen må ikke bli for perfekt eller glatt.

– Det skal være litt grumsete, ja. Folk må få danne seg sine egne bilder i hodet.

Anja Garbarek bodde i London fra 1996, og stiftet etter hvert familie. I 2003 flyttet hun tilbake til Norge, nå med mann og barn. Årene i London var preget av kreativitet, men også en økende frustrasjon over mangel på støtte fra plateselskapene. Til bladet Café fortalte hun hvordan hun drømte om «å ta et maskingevær, og starte fra toppen og jobbe meg nedover i BMG-kontoret i London, med en fotograf som tar bildene.»

Under Festspillene i Bergen har hun i hvert fall et godt kreativt selskap rundt seg. Det er i første rekke danseren Line Tørmoen og bratsjisten Bergmund Waal Skaslien, der sistnevnte også spiller rollen som Bob. Stephen Rolfe står for lysdesign, og Kristin Torp tar seg av scenografi og kostymer. Nils Jakob Langvik hjelper til med lydbildet, mens Åsmund Bøe har ansvaret for videodesign. Musikkmagasinet har fått sett på et kort utdrag av videomaterialet, der Anja Garbarek selv opptrer som moren til Bob. Det ser genuint skremmende ut, som en outtake fra en ekstra skummel David Lynch-scene. Men har samtidig helt slående kvaliteter, der det nyskrevne materialet er dynamisk-dramatisk musikk av høy klasse.

Selv samler Anja på lyder. Rare lyder, spesielle lyder, hverdagslyder. Hun har lyttet mye til dokumentarene som har inspirert forestillingen. Og tenker også veldig visuelt når hun skaper musikk.

– For meg har lyder ofte lys og farger. Jeg vet hvor lydene kommer fra, og hvor de befinner seg i rommet. Og dette blir et stykke der vi kan leke oss mye med slike ting. Jeg har fått frie hender fra Festspillene, noe som har trigget kreativiteten min, og gitt meg lyst til å begi meg inn i denne verdenen igjen.

– Du opptrådte på Moldejazz og Øyafestivalen i 2007. Det betyr at det er ti år siden du sist sto på en scene. Gjør den tanken deg litt nervøs?

– Jeg har jo sceneskrekk, og kan bli lamslått av tanken på å stå klar bak sceneteppet igjen. Men samtidig vet jeg at det ikke blir som jeg tenker meg det. Det kommer til å bli annerledes, og det kommer til å gå bra, sier hun og legger til:

– Jeg kan jo fort gå inn i skogen, og aldri komme ut igjen. Jo hugger derimot ned hele skogen, og har alt bygd en hytte. De folkene jeg jobber med nå, er varme og trygge mennesker. Min største oppgave blir å levere så godt som jeg kan, i form av musikk og tekst, konsept og opptreden.

Og nettopp de musikalske kvalitetene er noe av det som ga Jo Strømgren så lyst til å jobbe med denne forestillingen.

– Jeg jobber gjerne med musikk, både i bakgrunnen under idéfasen og på scenen. Det kan være eldre saker som blues eller bluegrass, eller barokkmusikk for den saks skyld. Men det må være musikk med en definert stemme, og som har noe den ønsker å kommunisere. Og det har Anja skrevet nå.

musikk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 14. november 2017 kl. 12.44
Mandag 13. november 2017
Når Anja Garbarek nå er tilbake, er det med et musikkdramatisk bestillingsverk til Festspillene 2018, i samarbeid med koreograf/regissør Jo Strømgren.
Mandag 6. november 2017
Karin Dreijers andre plate som Fever Ray er en mektig triumf; en plate som ikke bare sier mye, men som også låter makeløst.
Mandag 30. oktober 2017
77-årige Calypso Rose er ambassadør for musikken fra Trinidad og Tobago. Tirsdag spiller hun på Oslo World.
Mandag 23. oktober 2017
Selv om det er noe lite forfinet ved klaverkomposisjonene til Friedrich Nietzsche, er der en dybde som nesten kan måle seg med de filosofiske verkene hans.
Mandag 16. oktober 2017
Historien om rockebandet X Japan er en fascinerende fortelling om sorg og skygger, kameratskap og kreativitet.
Mandag 9. oktober 2017
I samtaleboka «Tårer fra en stein» trer Pål Waaktaar Savoy omsider ordentlig fram i lyset.
Mandag 9. oktober 2017
Med gullpennen i handa og nytt album under arma, vil Cezinando utfordre dagens menn. Og rapsjangeren.
Mandag 9. oktober 2017
«Takin Ova» er forbilledlig opptatt av form og estetikk, unngår overdrevet gubbepreik og får fram det unikt mangfoldige uttrykket i norsk rap av i dag.
Mandag 2. oktober 2017
Lenge var de to av popmusikkens mest eksentriske karakterer, men nå vil både Miley Cyrus og Lady Gaga normalisere sine outrerte artistpersonligheter.
Mandag 25. september 2017
Sandra Kolstads «San Silva» kan gjerne leses som et kjærlighetsalbum, men også som et album om enkeltmennesker i møte med det moderne samfunnet. Eventuelt handler det bare om dansing.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk