Lørdag 11. november 2017
HAR PEIL: EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker var statsminister og finansminister i Luxembourg da landet aktivt hjalp multinasjonale selskaper å unndra skatt i hjemlandene. FOTO: Ilmars ZNOTINS, AFP/NTB scanpix
• EU varsler oppgjør med skatteparadiser • Huser selv mesteparten av bortgjemte penger
Svartelister ikke sine egne
Undersak

– Stater må ta grep

Ifølge den italienske EU-eksperten og forfatteren Thomas Fazi domineres skattedebatten i Europa av en feilslått tro på at skatteparadiser bare kan utfordres på internasjonalt nivå.

– Nasjonalstater framstilles som maktesløse. Men Italia kan enkelt bestemme at selskaper som Apple og Facebook ikke får operere der. Hva skal de gjøre? Gi slipp på et marked med millioner av brukere?

Fazi står bak boka «Reclaiming the State» og mener EUs «iboende favorisering av næringsliv og eliter» betyr at stater må ta egne grep, som kapitalkontroller og lover som forbyr selskaper å etablere seg i skatteparadis. Italieneren mener EUs skatteparadisproblem har blitt så stort og tydelig at det er nødvendig å gi inntrykk av at noe gjøres med det.

– Det er vanskelig å rettferdiggjøre kutt for de fattigste når stadig flere ser at hundrevis av milliarder euro årlig forsvinner i skatteparadiser, sier Fazi.

I 2016 jobbet laget EU et direktiv mot skatteunndragelse. De fleste tiltakene har ennå ikke blitt innført.

Annette Alstadsæter
EGET HUS: Norsk skatteekspert mener EU må svarteliste egne medlemsland om unionen mener alvor med sin kamp mot skatteparadiser. – Det skjer ikke, sier Eva Joly til Klassekampen.

SKATT

Paradise Papers-avsløringene skaper nok en gang press på EU om å ta grep mot skatteparadiser. På det månedlige møtet til EUs finansministere sa møteleder og Estlands finansminister Toomas Toniste at det nå finnes «sterk støtte» til å raskt få på plass en svarteliste over skatteparadiser.

Men ifølge professor og skatteparadisekspert ved Handelshøyskolen NMBU, Annette Alstadsæter, er det svært usikkert om et slikt tiltak vil ha noen effekt.

– Mye av den overskuddsflyttingen som skjer, skjer via EU. Så hvis EU-landene ikke er på lista, har den liten hensikt, sier Alstadsæter.

Ifølge Eva Joly, EU-parlamentsmedlem for Frankrikes De Grønne, kommer ikke det til å skje:

– Dette er en historisk liste og et viktig skritt i riktig retning. Men problemet vi har, er at EU ikke tar med sine egne medlemmer på lista, sier hun til Klassekampen.

Fakta

Paradise Papers:

• 13,4 millioner dokumenter er lekket fra advokatfirmaet Appleby på Bermuda, et rådgivningsfirma i Singapore og 19 virksomhetsregistre flere steder i verden.

• I alt er flere enn 380 journalister fra 67 land involvert i avsløringene.

• Dokumentene avslører økonomiske hemmeligheter fra skatte­paradiser og omfatter både kongelige og en rekke internasjonale selskaper som er godt kjent.Kilde: DR/Aftenposten/NTB

Over halvparten i EU

Den amerikanske skatteeksperten Gabriel Zucman anslår at multinasjonale selskaper årlig putter 600 milliarder euro i verdens skatteparadiser. Av dette står 350 milliarder euro i EUs egne skatteparadiser, som Luxembourg, Nederland, Irland, Belgia, Malta og Kypros.

– Så om ikke EU-land står på en svarteliste, er den bare symbolsk, Alstadsæter?

– Ja. Om den vil ha noen effekt, vil avhenge av hvilke land som ender på lista og hvilke konsekvenser som følger av å stå på den, sier hun.

– Men om EU-land settes på svartelista, vil den ikke gå gjennom, sier Joly, som i en årrekke har stått i front i EUs kamp mot skatteparadiser.

Hun mener mye av EU-kommisjonens arbeid mot skatteparadiser de siste årene har blitt stanset av motstand i EU-rådet, samlingen av EUs medlemsstater.

Skuffet over EU

Olivier Hoedeman ved Brussel-tenketanken Corporate Europe Observatory kaller EUs innsats mot skatteparadis «dypt skuffende».

– Etter hver skatteskandale sier EU at vi må ha sterke tiltak, men det blir raskt klart at den politiske viljen mangler, sier han.

Tidligere i sommer fikk EU ros for sin milliardbot til Google. I fjor krevde unionen at Apple betalte tilbake 13 milliarder euro til Irland etter skattetriksing. Også i Belgia, Luxembourg og Nederland har EU krevd at store selskaper betaler tilbake penger etter skattetriks.

Den italienske EU-eksperten Thomas Fazi ser EUs oppgjør med amerikanske giganter som en del av økt spenning mellom USA og Europa.

Også Hoedeman mener Apple- og Google-sakene «ikke reflekterer en mer generell og sammenhengende innsats for å stagge selskapenes makt eller å effektivt stanse multinasjonale selskapers skatteunndragelse».

Hoedeman sier sterke næringslivsinteresser i Tyskland-dominerte EU motsetter seg reguleringer.

– Isteden prioriterer kommisjonen selskapenes konkurranseevne, sier han.

Etterlyser nasjonalstaten

I 2014 ble det gjennom lekkasjen Lux Leaks avslørt at Luxembourg aktivt hjalp en rekke multinasjonale selskaper å unndra seg skatt i sine hjemland.

Det skjedde mens dagens president i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, var Luxembourgs statsminister og finansminister.

Corporate Europe Observatory har samtidig i flere rapporter kartlagt hvordan EU-komiteer som skal utvikle skattereguleringer, domineres av noen av de største skatteunndragerne og konsulentselskaper som hjelper selskaper med slik praksis.

Hoedeman mener motviljen mot regulering i EU betyr at land må satse mer på hjemmesnekrede løsninger.

– Nasjonalstater bør forfølge reguleringer langt mer aggressivt på egen hånd. Og EU bør absolutt la landene gjøre dette framfor å holde dem tilbake. Også fordi dette kan skape momentum for forbedrede reguleringer og framveksten av «koalisjoner av villige» som vil gjøre mer enn et minste felles multiplum, sier Hoedeman.

Krever reform

Organisasjonen Democracy in Europe Movement 2025 (Diem 25) mener EU opprettholder status quo når det gjelder skattepardiser.

«Alle muligheter må ligge på bordet: Beslaglegging av eiendeler, reiseforbud og kapitalkontroller», skriver organisasjonen.

eirikgs@klassekampen.no

Tirsdag 24. april 2018
HJEM: Opprørere som Norge bisto i Syria kjemper for det som hele tida har vært deres «ultimate mål»: Kontroll over deres oljerike hjemprovins, Deir ez-Zor.
Mandag 23. april 2018
SÅRET: Etter fire uker med protester i Gaza frykter Leger uten grenser at mange unge vil bli uføre etter å ha blitt skutt av israelske soldater.
Lørdag 21. april 2018
NORSK TRØBBEL: Flere jusseksperter mener Norge kan ha brutt folkeretten da regjeringen støttet syriske opprørere som sier de kjemper mot Bashar al-Assad.
Fredag 20. april 2018
UENIG: Erna Solberg hevder norskstøttede opprørere i Syria først begynte å kjempe mot regimet etter at Norge trakk seg ut. Militskilder bestrider hennes versjon.
Torsdag 19. april 2018
SAMTALER: Saudi-Arabia tilbyr USA sunni-arabiske styrker til Syria for å fylle tomrommet dersom USA trekker seg ut.
Onsdag 18. april 2018
HAMSKIFTE: Norge skulle bistå USAs militsprosjekt i Syria. Disiplinære problemer gjorde at militsen kastet ut krigere og endret navn.
Tirsdag 17. april 2018
SNUR VÅPNENE: Norge skulle trene syriske opprørere til kamp mot Den islamske staten (IS). Nå kriger opprørerne mot regimet. Assad er hovedmålet, sier militsleder Muhannad al-Talla.
Lørdag 14. april 2018
TØFT: – Vi var presset på ressurser fra før. Nå sliter vi tungt med å hjelpe de skadde, sier Abdel Latif al-Haj, sjef for Gazasykehusene.
Fredag 13. april 2018
NY KRIG: FNs tidligere våpeninspektør i Irak advarer mot å angripe Syria uten bevis for bruk av kjemisk våpen. – Jeg har mye erfaring med påståtte bevis som viser seg å ikke eksistere, sier Hans Blix.
Torsdag 12. april 2018
VARSEL: Donald Trump ber Russland gjøre seg klare for amerikanske missiler mot Syria etter gassangrepet i Øst-Ghouta.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk