Lørdag 11. november 2017
MINDRE KRITISK LESNING: Antallet anmeldelser av kulturverk er mer enn halvert de siste ti årene. Grafikk: Henrik Angelsen Haanes
Anmeldelser av bøker, musikk, kunst, teater og film er ikke lenger en del av den daglige stoffmiksen i norske aviser:
Kutter i kulturkritikken
Kritisk: Anne Gjelsvik, medieprofessor.
BEKYMRET: – Mens folk flest får et stadig større tilbud av kunst og kulturuttrykk, blir det stadig mindre diskusjon rundt kvaliteten, sier Ida Habbestad, leder i Kritikerlaget.Foto: Linda Bournane Engelberth
Trond Haugen
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.

Kritikk i krise

Høye terningkast og blodig slakt. Når det dukker opp nye filmer, bøker, teateroppsetninger, konserter og kunstutstillinger, har norske aviser hatt tradisjon for å følge opp med en vurdering av de kunstneriske uttrykkene. Kritikerdommen kan variere fra panegyrisk hyllest til nådeløs radbrekking.

Spørsmålet er om nervøse forfattere, kunstnere, skuespillere og andre som har pleid å legge hodet på kritikernes hoggestabbe, nå kan sove bedre om natta.

Klassekampen har gjort en opptelling av antall anmeldelser som sto på trykk i fem riksdekkende dagsaviser i september 2007. Deretter har vi sammenliknet tallet med samme måned i 2017.

Resultatet er nedslående for dem liker å lese kunst- og kulturkritikk.

I september 2007 hadde avisene Aftenposten, VG, Dagbladet, Dagsavisen og Klassekampen til sammen 820 anmeldelser på trykk på sine kultursider i papirutgavene. Ti år seinere har dette tallet falt til 406. Totalt er anmelderiet i norske aviser redusert med over 50 prosent på ti år.

– Norske avisredaktører må ta ansvar for mer enn bare inntekter og lesertall. De svikter samfunnsoppdraget når de neglisjerer kritikken, sier medieprofessor Anne Gjelsvik.

– Et blomstrende kulturliv trenger et mangfold av uavhengige kvalitetsvurderinger, sier Ida Habbestad i Kritikerlaget.

Fakta

Kritikk i norske aviser:

• Klassekampen har talt opp antall kultur­anmeldelser i dagsavisene VG, Dagbladet, Aftenposten, Dagsavisen og Klassekampen i september 2007 og september 2017.

• Vi har tatt med alle anmeldelser av musikk, film, scenekunst, litteratur, bildekunst, dataspill og tv.

• Vår oversikt viser at antallet anmeldelser er blitt halvert på ti år. I VG har nedgangen vært på over 70 prosent. Også Aftenposten og Dagbladet har kuttet mer enn 50 prosent av anmelderiet.

Skylder på økonomi

Kulturredaktør i Dagbladet, Sigrid Hvidsten, er ikke overrasket over tallene.

– Det er et reint utslag av den vanskelige økonomiske situasjonen som norske medier har stått overfor det siste tiåret. Alle avdelinger har måttet ta sine deler av kuttene. Personlig synes jeg det er trist at vi må kutte i anmelderiet, sier hun.

– På noen stoffområder har vi en utfordring med at anmeldelser ikke er det våre lesere er aller mest interessert i.

Hvidsten understreker at anmelderiet alltid har vært viktig for Dagbladet.

– Det er også slik at vi legger ut en del anmeldelser, særlig av tv-programmer, direkte på nett.

Det er heller ikke slik at Dagbladet svikter samfunnsoppdraget, mener Hvidsten.

– Vi tar anmelderiet seriøst, for eksempel er vi en litteraturavis, og det skal vi fortsette å være. I tillegg skal vi selvfølgelig fortsette vår satsing på å anmelde tv-programmer, siden det er et medium folk bruker mye tid på.

Borte fra stoffmiksen

Den mest dramatiske nedgangen i antall anmeldelser finner vi i VG. I september 2007 hadde avisa på trykk i alt 195 anmeldelser. Ti år seinere har tallet dalt til 53. Det er en nedgang på over 70 prosent.

– Det er den generelle medie­situasjonen som er forklaringen på dette. Her på huset er vi blitt færre folk, og det betyr at ressursene nå i større grad blir brukt i nyhetsredaksjonen, sier Stein Østbø i VGs kulturavdeling Rampelys.

Tidligere var det slik at VG hadde anmeldere som var fast ansatt for å skrive kulturkritikk. Slik er det ikke lenger, forteller Østbø.

– Nå bruker vi bare eksterne anmeldere, sier han.

Tellingen Klassekampen har gjort, viser at avisene Dagbladet, VG, Aftenposten og Dagsavisen hadde en anmeldelse på trykk hver eneste septemberdag i 2007. Leserne kunne altså regne med å få servert en anmeldelse innenfor kulturfeltet til morgenkaffen hver dag.

I 2017 er ikke kritikken en del av den daglige stoffmiksen i avisene. Mange dager står det ikke en anmeldelse på trykk i det hele tatt.

– Det er tydelig at det har skjedd en drening de siste årene om hva det er viktig å ha i en avisseksjon, noe vi også ser i VG. Jeg synes det er synd, men dette er en utvikling som også rammer andre aviser, sier Østbø.

– Er ikke anmelderiet også en del av VGs samfunnsoppdrag?

– Det mener jeg at vi fortsatt ivaretar. Selv om vi har snevret inn dekningsområdene, har vi fortsatt anmeldelser, sier han.

– Demokratisk problem

Nedgangen i antall anmeldelser bekymrer derimot Ida Habbestad, leder i Norsk Kritikerlag.

– Antallet anmeldelser har sunket i en periode hvor norske kulturbudsjetter har økt. Folk flest får et stadig større tilbud av kunst og kulturuttrykk, og kulturinstitusjonene har blitt mer profesjonelle innen informasjon og markedsføring. Parallelt får frie ytringer mindre plass, sier Habbestad.

– Det er et demokratisk problem.

For mange er avisenes anmeldelser, for eksempel terningkastene som blir tildelt filmene som settes opp på norske kinoer, nyttig veiledning før de legger turen til nærmeste kinosal. Men Habbestad understreker at kunst- og kulturkritikk handler om noe langt mer grunnleggende.

– Kritikken har den funksjonen at den formidler, fortolker og diskuterer kunst. I kulturmeldingen som kom for noen år siden, ser man på kunst som offentlige ytringer. Dersom kunst og kultur skal berike våre liv og utfordre måten vi tenker på, er det også viktig at vi diskuterer den, sier hun.

Habbestad mener avisene også har et samfunnsansvar i denne sammenhengen.

– Store deler av kulturfeltet er støttet av offentlige midler, og da er det også en grunnleggende oppgave for norske avisredaksjoner å løfte fram analyser og diskusjoner av kunstuttrykkene som blir skapt for disse pengene.

– Hvordan kan kritikerne selv gjøre anmeldelsene mer populære blant leserne?

– Det finnes ikke et enkelt svar på dette, men drømmesituasjonen er at kritikerne fikk tid og rammer til å tenke sammen med det redaksjonelle miljøet de virker i. Realiteten i dag er at de fleste kritikere er frilansere og leverer enkelttekster til lave honorarer. I en slik situasjon kan man ikke legge ansvaret på kritikeren alene.

Skitt og kanel

Den danske avisa Information har gjort en liknende undersøkelse i Danmark. Her kom det fram at det i danske aviser var 34 prosent færre anmeldelser i 2017 enn i 2007. Nedgangen har altså vært større i Norge enn i Danmark.

Så er da heller ingen av kulturredaktørene Klassekampen har snakket med, spesielt overrasket over resultatet.

Heller ikke Mode Steinkjer, kulturredaktør i Dagsavisen. Han mener det i tida framover blir viktigere å prioritere hva man skal anmelde.

– Det vil ikke være slik at Dagsavisen i framtida kan være heldekkende og anmelde alt som kommer av kulturuttrykk.

– Hva vil dere prioritere framover?

– Litteratur, film, teater og musikk, og vi må forsøke å finne en balanse mellom det smale og det breie, sier Steinkjer.

Men hvilken rolle har kunst- og kulturkritikken tradisjonelt spilt i avisspaltene?

Trond Haugen er til daglig forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket i Oslo. Han har blant annet forsket på litteraturkritikkens historie i Norge.

Haugen forteller at kunst- og kulturkritikken, da den dukket opp i ulike tidsskrifter på 1700-tallet, ble regnet som en forutsetning for menneskets frihet.

– Aviskritikken og anmelderiet skulle avsløre falskhet og skille mellom skitt og kanel. I Norges grunnlov er det nedfelt at borgerne har krav på informasjon, og det har vært en viktig oppgave for kritikken å få fakta på bordet og hindre at folk blir ført bak lyset, sier Haugen.

– Fallitterklæring

Anne Gjelsvik er professor i filmvitenskap ved NTNU. Hun mener at filmfeltet vil bli langt mer endimensjonalt om anmelderiet skulle forsvinne helt ut av avisene.

– For mange fungerer anmeldelsene som forbrukerveileding. Dersom det blir færre anmeldelser, får også markedsføringen av filmene større betydning. Det vil også bety at de kommersielle filmene vil blir mer dominerende og de kunstneriske filmene vil få mindre plass, sier hun.

– Vi må heller ikke glemme at anmeldelsene også gir innsikt i tendenser og utviklingstrekk på filmfeltet.

– Er det mulig å snu trenden?

– Jeg tror kulturstoffet er mer populært enn det som fanges opp når avisene teller sine lesere ut fra klikk. Derfor må publikum lese mer kulturstoff på nett. Dessuten må avisredaktørene ta ansvar for mer enn bare inntekter og lesertall. De svikter samfunnsoppdraget sitt når de neglisjerer kritikken, sier Gjelsvik.

Kunstanmelder Lars Elton har 30 års fartstid som anmelder i norske aviser og regnes som en nestor i bransjen. I 16 år skrev han om kunst i VG; nå er han fast anmelder i Dagsavisen.

Elton mener vi nå kan konstatere at kunst- og kulturkritikken er kommet i en krise, og han trekker spesielt fram avisa Dagbladet som eksempel på en slik tendens.

– I mange år var Dagbladet ledende innenfor et felt som kunstkritikk, med anmelder Harald Flor i spissen. I dag ser vi at Dagbladet ikke lenger forstår betydningen av kunstkritikk, noe som er en fallitterklæring fra en publikasjon som kaller seg kulturavis, sier Elton.

Mentalitetsendring

Elton peker også på at det har foregått en mentalitetsendring i norske avisredaksjoner. Ikke minst har nettjournalistikken dreid oppmerksomheten mot mer klikkvennlige saker, og da er det vanskelig for kulturstoffet å vinne fram, mener han.

– Det betyr at vi kritikere også må jobbe mer for å nå publikum.

– Har du endret skrivemåte med årene?

– Absolutt. Jeg har forsøkt å spisse tekstene mine for å gjøre dem skarpere, noe jeg også har fått god tilbakemelding på, sier han.

For det nytter ikke bare å rette en pekefinger mot redaktørene i norsk presse, konkluderer Elton.

– Det er klart vi kritikere også må endre stil. Hvis mediene ikke utvikler seg i takt med resten av verden, taper vi. Derfor er vi hele tida nødt til å tenke gjennom hvordan vi presenterer kulturstoff.

Avviser kritikken

Sigrid Hvidsten avviser kritikken fra Elton om at Dagbladet ikke lenger kan kalle seg kulturavis.

– Jeg foreslår at han begynner å lese avisa, sier hun og viser til at kulturseksjonen har en fast kunstspalte annenhver mandag.

– Samtidig er det ingen tvil om at det er kunstanmelderiet som har de største utfordringene i dagens medievirkelighet, sier Hvidsten.

Det er heller ikke slik at et høyt antall anmeldelser i seg selv er et gode, mener Dagbladets kulturredaktør, som i mange år også anmeldte musikk for avisa.

– Det er helt riktig at vi har redusert antallet, men samtidig har vi fått plass til lengre anmeldelser, for eksempel i en sjanger som musikk. Hva er best, spør hun retorisk.

– Hva synes du?

– Jeg foretrekker både å lese og skrive lengre anmeldelser, sier Hvidsten.

Mot strømmen

Det finnes også eksempler på aviser hvor utviklingen går motsatt vei. Ukeavisa Morgenbladet hadde i september 2007 i alt 24 anmeldelser, mot 45 i 2017. I september 2007 hadde Klassekampen 71 anmeldelser på trykk; i 2017 har tallet økt til 93.

Kritikkforsker Trond Haugen mener også det er for tidlig å slå fast at tellingen Klassekampen har foretatt, entydig forteller en forfallshistorie.

– Slike empiriske studier har jo alltid noen feilmarginer, sier han.

– Men det er interessante funn, og jeg skulle gjerne sett at en slik undersøkelse var blitt utført i stor skala.

I forbindelse med utgivelsen av boka «Norsk litteraturkritikks historie 1870–2010», som kom i fjor, var Haugen med på å kartlegge norsk anmelderi gjennom 140 år.

– Man tenker jo gjerne at alt var bedre før, og at den solide og grundige litteraturkritikken hadde sin storhetstid på slutten av 1800-tallet.

Men da Haugen og hans forskerkolleger så nærmere på dette, fikk de seg en overraskelse.

– Det viste seg at blant de lengste anmeldelsene vi kunne finne, ble flere skrevet på 1990-tallet. Da hadde for eksempel avisa Dag og Tid en bokanmeldelse som gikk over flere avisutgaver, sier Haugen.

Derfor er det også for tidlig å si om nedgangen i kunst- og litteraturkritikk er tilfeldig eller handler om mer dyptgripende endringer, mener han.

– Det er altfor tidlig å annonsere kritikkens død, sier Haugen.

dageivindl@klassekampen.no

Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.
Onsdag 8. november 2017
Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk