Klassekampen.no
Fredag 10. november 2017
Tar seg en hvil: Manetene skilte lag med oss for mer enn 600 millioner år siden. Nå har forskere funnet ut at også de sover. Her en av Ernst Haeckels illustrasjoner, hvor Cassiopea, opp-ned-maneten, vises nederst til høyre.
Søvn
Også glass-maneten sover
EGEN METODE: Delfinen kan slukke ned halve hjernen av gangen, i likhet med albatrossen.
Livet

Vi tar for oss moderne fenomener, historie og vitenskap.

Nye søvnstudier viser at søvn er en helt elementær ingrediens i livet til alle dyr. Ja, til og med glass­maneten trenger en blund.

I et lite akvarium ved det private California Institute of Technology i Pasadena ligger noen maneter på en provisorisk sandbunn. De beveger seg knapt. Manetene i Pasadena har nylig gitt forskere nye spor i jakten på søvnmysteriet.

– Vi kan virke ekstremt forskjellige fra manetene, men vi sover begge på liknende måter, sier Claire Bedbrook i en pressemelding fra instituttet.

Hun er en av tre doktorgrads­studenter som står bak forskningen, som er publisert i magasinet Current Biology og som forklares grundig i rapporten «The Jellyfish Cassiopea Exhibits a Sleep-like State».

Fakta:

• Tilstanden som mennesker og dyr periodisk inntar for å hvile – en tilstand med sterkt nedsatt bevissthet.

• Under søvn skjer det flere fysiologiske forandringer i kroppen: Puls, stoffskifte og kroppstemperatur reduseres, skjelettmusklene slapper av, blodårene utvides og øynene lukkes hos mange dyr.

• Under søvnen renses kroppens nervesystem. Alle dyr som har nervesystem, sover.

Gamle maneter

Maneter er noen av de eldste livs­formene vi har på jorda. De er uten både hjerne og ryggsøyle, men karakteriseres likevel som dyr. I evolusjonen skilte maneter lag med oss andre dyr for minst 600 millioner år siden. Arten vi her snakker om, er Cassiopea, men blir også kalt «opp-ned-manet» på grunn av sitt helt særegne svømmesett med «hodet» ned og tentaklene opp.

Selv om denne manetarten trives best i ro på havbunnen, er det nettopp den statiske livsførselen som har gjort den til en stjerne i et nytt gjennombrudd i internasjonal søvnforskning. Under nitid over­våking av de få bevegelsene, ble det fort klart at manetene var 30 prosent mindre aktive om natta. De karakteristiske manetbevegelsene ble færre, og noen ganger var frekvensen mellom hver pulsering nede i 20 sekunder, da pulseringen stoppet fullstendig.

– Noen ganger når vi slapp manetene ned i vannet om natta, ville de ikke pulsere. De bare fløt ned til bunnen av tanken. Det er virkelig forskjellig fra hvordan de reagerer på den samme stimuli om dagen, sier Bedrook i et intervju i The Atlantic.

Rensende søvn

Det at disse manetene sover, viser at søvn er et urgammelt fenomen.

Men la oss først tenke litt på søvnen. Den deilige søvnen. Den dype søvnen. Den nødvendige søvnen. Hva er egentlig søvn? Det er svaret på nettopp dette spørsmålet som gjør manetforskningen i California ekstra interessant. Det forteller zoolog Petter Bøckman ved Naturhistorisk Museum i Oslo.

– Søvn er en helt essensiell biologisk funksjon hvor hjerne og nervesystem renses. Alle dyr som har et nervesystem trenger derfor søvn, sier Bøckman.

Nervesignalene er et slags elektrisk system som sender signaler som hopper fra nerve til nerve. I denne prosessen fungerer signal­stoffet acetylkolin som en nerve­impulsoverfører, men noe av stoffet blir igjen i nervebanen.

– Signalstoffet blir liggende igjen som forurensing som må skylles ut. Hjerne og nervebaner må renses opp, hvis ikke går det deg dårlig, forklarer Bøckman.

En urfunksjon

Det er de siste fem årene man har fått innsikt i hva søvnen egentlig handler om, forteller Bøckman.

– Man visste ikke tidligere hvorfor man sov. Man trodde det hadde noe med hukommelse å gjøre, eller at man trente på sosiale situasjoner, men dette er i beste fall tilleggsfunksjoner eller mest sannsynlig bare en tilfeldig konsekvens av at vi faktisk trenger søvnen for å overleve.

– Langsomt har man funnet ut at flere og flere dyr sover. Det har vært et av de store nevrologiske mysteriene, men nå er det endelig en enkel og grei forklaring. Ja, nå er det bare svamper som ikke sover, sier zoologen.

Svamper regnes som dyrerikets mest primitive skapning. De lever i havet og har verken organer eller ekte vev.

– Hva sier det deg at også maneter sover?

– Maneter har jo ikke et veldig spennende nervesystem, men at også deres nervenettverk ser ut til å trenge å renses, sier oss at søvn er en essensiell funksjon – og at det er en urfunksjon i evolusjonen.

Søvnlignende tilstand

For forskerne og manetene i California var det viktig å først definere hva som kan regnes som søvn. De brukte tre kriterier: Man skal kunne registrere en periode med redusert aktivitet, i denne perioden skal man også se et svakere reaksjonsmønster hos organismen, og dersom man frarøver organismen fra søvn, skal man kunne se at dyret søker søvn.

Alle som har prøvd å holde seg våken etter en nattevakt eller fest, eller har søvnproblemer, vet hva mangel på søvn kan føre til. Også manetene ble tydelig inaktive etter netter hvor forskerne utsatte dem for konstante forstyrrelser med vannstråler.

– Klarer du ikke å sove, ja så dør du til slutt, sier Bøckman.

– Det har vært gjort noen fryktelige eksperimenter hvor det gis støt til dyr for å holde dem våkne. De dør etter to uker. Mennesker som ikke får sove, blir faktisk demente om de blir trøtte nok – går det lang nok tid uten søvn, kan også mennesker dø.

Det er derfor viktig å la søvnen rense hjernen i tide.

– Uten denne rensingen begynner du å tenke langsommere. Det er ikke fysikken som blir dårligere, men hjernen din klarer ikke å gi beskjed om hva den vil at kroppen din skal gjøre.

Søvn på ulik vis

At dyr fra manet til mennesker nå sover, betyr likevel ikke at det ikke finnes en stor bredde i måten å sove på. Mens et voksent menneske ifølge tallene fra The National Sleep Foundation trenger mellom sju og ni timers søvn, finner vi helt andre tall andre steder i dyreriket. Elefant­forskere ved University of Witwatersrand i Johannesburg har, ifølge The New Scientist, ved hjelp av bevegelses­sensorer på elefantens snabel funnet ut at elefanter i det fri sover bare to timer i døgnet, fordelt på fire–fem kortere søvnperioder.

Noen dyr, som albatross og delfin, har funnet mer intrikate måter å sove på.

– Dyr som har mer enn gjennomsnittlige utfordringer, trenger andre søvnstrategier. En kråkebolle kan helt trygt bare senke aktivitets­nivået, men er du ute og flyr eller svømmer, er det verre.

Derfor har både albatrossen, som tilbringere flere døgn på vingene, og delfinen utviklet søvn som slukker ned halve hjernen av gangen.

– Du kan helt fint både fly og svømme med halvparten av hjernen. Fugler sover jo noen ganger med ett øye åpent. Vi har også sett at mennesker i ekstremsituasjoner, i fengsel eller i Vietnam med Vietcong-soldater luskende rundt i buskene, utvikler lignende egenskaper.

Lenge har dyr og søvn vært et omstridt tema. Mange har hevdet at man ikke kan sammenligne de ulike søvnlignende tilstandene. At det blir for lett å si at også dyr som maneter sover.

Bøckman tror denne skepsisen til et felles søvnmønster nettopp handler om hvor forskjellig de ulike artene sover.

– Fordi der finnes helt andre måter å leve på enn oss mennesker, har det vært vanskelig å gjenkjenne søvn andre steder i dyreriket. Fisk har for eksempel ikke øyelokk, så det er dermed vanskelig å registrere at de sover.

Hva med plantene?

Tilbake i California: Manetforskerne mener at søvngjennombruddet åpner for en rekke nye spørsmål.

– Det kan virke som om det ikke er overraskende at maneter sover, for tross alt sover pattedyr og andre virvelløse dyr som mark og fruktfluer, forklarer Ravi Nath, en av forskerne, i instituttets presse­melding.

Maneter er nå det eldste dyret i evolusjonen som vi vet sover, påpeker han.

– Dette funnet åpner opp for mange flere spørsmål: Er søvn en grunnleggende egenskap ved alle nevroner? Og kanskje et enda mer usannsynlig spørsmål: Sover planter?

modernetider@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 29. november 2017 kl. 10.11

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk