Fredag 10. november 2017
En skog å dø i: Kunstneren Bjarne Melgaard er trolig et skritt nærmere drømmen om boligen «A House to Die In», bare noen steinkast fra Edvard Munchs atelier og tidligere bolig på Ekely.Illustrasjon: Snøhetta
Kunstneren Bjarne Melgaard har ikke gitt opp håpet om å få tillatelse til «A House to Die In»:
Krymper dødshuset
Janne Wilberg
KLYNGE: I sin nye søknad lover utbyggerne å flytte en liten klynge av denne truede plantearten «til et egnet sted» mens anleggsarbeidet pågår. Gulltvetann finnes på Kikkutkollen. Foto: Biofokus
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.

Kunst

Seks år etter at den norske bildekunstneren Bjarne Melgaard sammen med Snøhetta lanserte sitt forslag om en mausoleumsliknende bolig ved Edvard Munchs bosted Ekely, er prosjektet kommet ett skritt nærmere myndighetenes velsignelse.

Prosjektet har utløst en storm av protester, ikke minst fra de nærmeste naboene i kunstnerboligene på Ekely. Men også naturvernere og kunsthistorikere har reagert på at den New York-bosatte kunstneren Bjarne Melgaard vil bosette seg i et vernet skogholt som Edvard Munch har udødeliggjort i flere av sine malerier.

I fjor ga Byantikvaren utbyggerne dispensasjon fra kulturminneloven, noe som resulterte i til sammen 19 klagesaker fra organisasjoner og privatpersoner. Klagene ble i sin tur behandlet av Riksantikvaren, som endte med å sende hele saken tilbake til byantikvaren på grunn av mangelfull saksbehandling.

Ett år etter byantikvarens første godkjennelse, har utbyggerne sendt inn et nytt forslag til utforming av dødsboligen. Søknaden er sendt av Spor Arkitekter, som har ansvaret for prosjektets planarbeid.

• Denne gangen har utbyggerne, etter å ha rådført seg med byantikvaren, gått med på å flytte et vannspeil ut av området som er vernet av Riksantikvaren.

Fakta

Melgaards mausoleum:

• Snøhetta, Selvaagbygg og kunstner Bjarne Melgaard har samarbeidet om prosjektet «A House to Die In» siden 2011.

• Boligen skal oppføres på Kikkutkollen i Oslo, som ble delvis fredet av Riksantikvaren i 1997 på grunn av Edvard Munchs historiske tilknytning til stedet.

I de nye tegningene er det underjordiske atelieret, som var planlagt under vannspeilet, også blitt flyttet inn på den delen av tomta som er regulert til friluftsområde.

Samtidig dropper Melgaard planene om å bygge en underjordisk adkomstvei med garasje til kunstnerboligen, som ville krevd sprengningsarbeid innenfor fredningsområdet.

Oslos byantikvar Janne Wilberg bekrefter at hun har mottatt den nye søknaden og at den nå er under behandling.

– Vi har vært i en prosess med tiltakshaver siden forrige gang vi vurderte denne saken. Fortsatt er det et par tiltak som vil kreve dispensasjon etter kulturminnelovens vernebestemmelser, sier Janne Wilberg.

Hun viser til at utbyggerne under anleggsarbeidet vil benytte en gammel atkomstvei som går over fredningsområdet og inn til boligtomta, hvor det tidligere sto en sveitservilla.

– Tomta er fortsatt regulert til bolig. Men vi må forsikre oss om at oppføringen av dette huset ikke går på bekostning av kulturminneverdiene og naturmangfoldet i området, sier Wilberg.

Nye rapporter

Hva som kan bli konsekvensene for naturmangfoldet, var også et av spørsmålene som riksantikvar Jørn Holme krevde at måtte utredes grundigere. I den nye søknaden har utbyggerne lagt ved to nye rapporter:

Den ene er utarbeidet av stiftelsen Biofokus og vurderer risikoen for det biologiske mangfoldet på Kikkut, som er navnet på den skogkledde kollen som troner over Ekely.

Den andre rapporten vurderer risikoen for at edelløvtrærne og andre sjeldne plantearter kan tørke ut på grunn av anleggsarbeidet.

Ingen av de to rapportene konkluderer med at prosjektet bør stoppes for å unngå uopprettelige skader på naturmangfoldet i området. Mest kritisk er rapporten fra Biofokus, som mener hele planområdet har høyeste verdi (A-verdi) på skalaen for biologisk mangfold.

I rapporten trekker botanikerne fram den rike forekomsten av blant alm, ask og hule eiker, samt flere planter og sopper som befinner seg på rødlista for truede arter i Norge. Under befaring i området har Biofokus også funnet tre klynger med den kritisk truede planten skoggulltvetann, som ikke finnes andre steder i Norge enn på Kikkut.

Konklusjonen fra Biofokus er at de planlagte inngrepene vil være av et «lite negativt omfang», samtidig som rapporten understreker at det er stor usikkerhet om hvilke konsekvenser prosjektet kan få for naturmangfoldet.

Prosjektets leder, Jenny B. Osuldsen i Snøhetta, føler seg trygg på at alle problemstillingene som Riksantikvarene reiste er behørig besvart i den nye søknaden.

– Vi håper prosjektet nå blir realisert, etter det som har vært en veldig lang prosess, sier Osuldsen, som er professor i landskapsarkitektur og partner i Snøhetta.

– Har dere strukket dere langt for å komme et skritt nærmere målet?

– Nei, dette har vært en prosessuell tilnærming, hvor vi har vurdert alle innspillene og vært i tett dialog med alle parter. Men det samme konseptet ligger til grunn fortsatt, sier Osuldsen.

– Når vil «A House To Die In» stå ferdig?

– Hadde jeg bare kunnet svare på det. Vi har sett gang på gang at dette tar lengre tid enn planlagt, og da må vi bare forholde oss til det.

Vil klage igjen

Hvis det var opp til kunstneren og Ekely-beboeren Kirsti Grotmol, blir Bjarne Melgaards «dødshus» forsinket til all evighet. Som initiativtaker til folkeaksjonen for bevaring av Kikkut og arven etter Munch, har Grotmol allerede bestemt seg for hva hun vil gjøre dersom Byantikvaren setter sitt godkjentstempel på prosjektet nok gang.

– Da vil vi sende inn en ny klage og sette vår lit til at Riksantikvaren setter foten ned, sier Kirsti Grotmol.

Hun mener Melgaard-prosjektet fortsatt er i strid med både kulturminneloven, naturmangfoldsloven og vernet om offentlig friareal, selv om det er gjort noen justeringer.

– Å ta vare på arven etter Munch er likevel vårt hovedanliggende, sier Grotmo, som er skeptisk til byantikvarens behandling.

– Byantikvaren har sittet i møter med utbyggerne hele veien for å skreddersy en ny søknad. Dette blir som bukken som passer havresekken, sier hun.

jonas.braekke@klassekampen.no

Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.
Tirsdag 11. september 2018
Ideen om at vi må slippe til ekstreme holdninger for å hindre at de sprer seg, har lite belegg i forskningen.
Mandag 10. september 2018
Vänsterparti-politiker Ali Esbati avviser ideen om at Sverigedemokraterna har vokst fordi partiet har blitt boikottet.
Lørdag 8. september 2018
Tre nye bøker om kjønn og makt – ett intervju. Helene Uri, Anne Bitsch og Hedda Lingaas Fossum ser både håp og tusen år gamle strukturer.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk