Torsdag 9. november 2017
Krever unntak: Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund mener kildevernet ikke er godt nok ivaretatt i EUs nye personvernlov. Foto: Monica Larsen Vegstein
Pressen frykter for kildevernet i ny lov:
Alarm om kildevern
Vant i høyesterett: Ulrik Imtiaz Rolfsen vant mot Kripos i Høyesterett. De siste årenes rettspraksis har styrket kildevernet. Foto: Christopher Olssøn
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.

Kampen om Personvernet

Fra mai neste år går startskuddet for det som er blitt omtalt som den store personvern­revolusjonen for vår tid – da trer EUs personvernforordning General Data Protection Regulation (GDPR) i kraft over hele Europa. Med den nye loven vil hver og en av oss ha rett til å vite hvilken informasjon om oss selskaper og offentlige organer sitter på, og dessuten ha rett til å få informasjonen korrigert og slettet.

For pressen gjøres det likevel viktige unntak. Journalister skal fremdeles ha mulighet til å lagre og hente ut personlig informasjon for å oppfylle samfunnsoppdraget. Men etter å ha nærlest det 88 sider lange dokumentet med lovteksten som bygger på forordningen, sitter presseorganisasjonene likevel igjen med en bekymring:

I loven gjøres det klart at Datatilsynet og Personvernombudet i praksis vil få myndighet til å gå inn i norske redaksjoner og få tilgang til intern informasjon, mener Norsk Presseforbund, NRK og TV 2.

– Vi frykter rett og slett at kilder vil kunne blåses hvis det åpnes for at Datatilsynet og Personvernombudet får tilgang til redaksjonene, sier Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Fakta

EUs personvernlov:

• General Data Protection Regulation (GDPR) er en EU-lovgivning som skal styrke og harmonisere personvernet i hele EU.

• At GDPR er en forordning, betyr at den er en inngripende lov som er ferdig behandlet i EU-systemet.

• Den trer i kraft 25. mai 2018 over hele Europa.

Frykter «chilling effect»

Kildevernet skal sikre at kilder som har viktige opplysninger og historier som bør løftes fram i det offentlige rom, har en sikkerhet for at deres identitet ikke vil bli avslørt, og skal beskytte dem fra sanksjoner de kan bli utsatt for som følge av informasjonen de har viderebrakt.

Juridisk står kildevernet sterkt. Ser man på de siste årenes rettspraksis i Norge, seinest da Ulrik Imtiaz Rolfsen vant i Høyesterett mot Kripos, og til saker som er behandlet i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, er kildevernet tilnærmet absolutt, påpeker Floberghagen.

Selv ikke i forbindelse med etterforskning og forebygging av terror har domstolene tillatt inngrep i kildevernet.

– Det enkle svaret er derfor at det også i artikkelen om tilsyn må gjøres et unntak for journalister.

Unntaket bør formuleres med en eksplisitt henvisning til kildevernet, mener Floberghagen.

– Datatilsynet har jo nettopp personvern som tilsynsområde. Må ikke de kunne føre tilsyn med pressen?

– Hensikten med tilsyn for å beskytte personvernet kan være god, men om kilder står i fare for å bli blåst, må kildevernet gå foran. Det er helt avgjørende for at pressen skal ha fortsatt tilgang til kilder. Hvis kilden ikke kan være sikker på at han eller hun blir beskyttet, frykter vi at de ikke lenger vil tørre å gå ut med viktig informasjon – at det oppstår en såkalt chilling effect, sier Floberghagen.

Chilling effect er et etablert begrep i pressesammenheng og i juridiske saker som omhandler kildevernet. Begrepet viser til en langsiktig, nedkjølende effekt som oppstår etter inngrep i kildevernet, for eksempel en ransakelse i et redaksjonslokale. Effektene er at medienes informasjonskanaler tørker inn og at kilder trekker seg av frykt for å bli avslørt.

Høringssvar strømmet inn

I sommer ble forslaget til ny personopplysningslov, basert på den nye forordningen, sendt ut på høring. Da høringsfristen gikk ut i midten av oktober, var det kommet inn 139 høringssvar.

Ett av høringssvarene er altså fra Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening. Der slår presseorganisasjonene alarm om at kildevernet kan bli betydelig svekket om teksten i forordningen blir stående.

– Vi har også trukket fram andre ting vi stiller spørsmål ved, men vår største bekymring er åpenbart knyttet til kildevernet. Det kan rett og slett ikke stå som det gjør i dag, sier Floberghagen.

Også NRK og TV 2 har sendt egne høringssvar der de peker på det samme.

– Når journalister arbeider med hemmelige kilder, må dette arbeidet være unntatt innsyn, ikke minst fra offentlige myndigheter. Kildene som tar kontakt med journalister, må kunne føle seg 100 prosent sikre på at deres identitet ikke blir avslørt for andre, sier Olav A. Nyhus, juridisk direktør i NRK.

Også TV 2s advokat Theo Jordahl mener kildevernet ikke er godt nok ivaretatt i lovteksten fra departementet. Siden det andre steder i loven vises til unntak for journalistiske formål, mener Jordahl at loven kan tolkes som at det gis unntak for redaksjonene. Men slik det er formulert i dag, gis det rom for tvil.

– Kildevernet finnes her, men det er altfor vanskelig tilgjengelig. Og for små redaksjoner blir ressursene for å håndtere denne type problemstillinger stadig mindre, sier Jordahl.

Samtidig påpeker han at også redaksjonene med innføringen av GDPR får et tydeligere ansvar for å sikre at personopplysningene de håndterer, er trygg hos journalistene. Det bør medieorganisasjonene gå sammen om å gjøre noe med, mener han.

– Redaksjonene må gjøre seg fortjent til unntakene de gis. Mediene har stor tilgang til opplysninger, og har større tilgang til å lagre opplysninger enn andre. Det betyr at man må ha stor omtanke for hvordan disse opplysningene lagres.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Torsdag 21. juni 2018
Pedagogikkforsker Kirsten Sivesind mener de nye læreplanene i norsk skole er altfor ­opptatt av å teste elevene.
Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.
Tirsdag 12. juni 2018
Ark bruker nettbokhandelen sin til å profilere feelgood-satsingen Lesetid fra eierforlaget Gyldendal. Nok et tegn på at bokhandlene flytter grensene for skikk og bruk, mener bransjefolk.
Mandag 11. juni 2018
Tv-seriene får lengre og lengre episoder. Det risikerer å spenne bein for serienes suksess.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk