Torsdag 9. november 2017
Hva skal vi med terrorister, så lenge vi har terroreksperter?
Eksperten svarer

Magnus Ranstorp heter en mann. Fra sitt kontor ved Forsvarshögskolan i Stockholm svarer han villig vekk på spørsmål om moderne terrorisme. Ofte ringer journalistene fra nabolandet i vest. Denne høsten har han uttalt seg til norske medier om bombingen av politi­huset i Helsingborg, om massakren i Las Vegas, om fremmed­krigere i Raqqa, om «hatpredikanter» i Europa, om lastebilangrepet på La Rambla i Barcelona.

Hva svarer Magnus Ranstorp, når journalistene spør? Ikke sjelden serverer han sitater kort tid etter at et massedrap har funnet sted. Reportere som har nummeret hans i kildelista, kan spare tid ved å skrive ferdig denne setningen før de løfter av røret: «Terrorekspert Magnus Ranstorp mener mye tyder på at det som skjedde i (fyll-inn-navn-på-by-her), var et jihadistisk terrorangrep.» Noen vil huske Ranstorp som mannen som holdt det for «sannsynlig» at al-Qa’ida sto bak bombingen av regjeringskvartalet 22. juli 2011. Sitatet ble publisert på NRKs nettside 68 minutter etter eks­plosjonen. For et par uker siden uttalte han til Expressen at bombingen i Helsingborg «kan ha vært et mulig terrorangrep», en teori som raskt ble lagt død av den lokale politisjefen. Nå etterforskes hendelsen som «et svar på politiets innsats mot kriminelle miljøer».

Det er lov å ta feil, også for terrorforskere. Spørsmålet er hvorfor Ranstorps refleks nesten bestandig er peke på en jihadisme-kobling, selv når kruttrøyken fremdeles driver gjennom gatene og etterforskningen knapt er påbegynt. Det skal sies at han ofte legger inn et forbehold: «Det er for tidlig å uttale seg.» Men så uttaler han seg likevel, om forbindelser som nærmest er assosiative: Den nye hendelsen har «samme metode» som den forrige, eller den «passer […] inn i et overordnet mønster».

At bruk av bil mot folkemasser «står i IS’ terrormanualer», var for Ranstorp en indikasjon på at lastebilangrepet i Nice i fjor måtte være «utført av en jihadist» – som om handlingens form betinger et bestemt ideologisk innhold. Har det slått Ranstorp at formen bare kan være en form, og at det kan være formens suksess som avler «copy cats», mer enn den jihadistiske ideologien?

«Terrorekspertens» paradoks er at han har et symbiotisk forhold til sitt studieobjekt. Magnus Ranstorp er viktig så lenge jihadistene er viktige. Kanskje er det derfor han ofte omtaler IS på en måte som visker ut skillet mellom ekspert­analyse og terroristenes egen retorikk: «De vil bruke spektakulære terrorangrep i Vesten for å komme tilbake, og det vil vi se i overskuelig framtid», advarte Ranstorp etter at IS var drevet ut av Raqqa. «Det kommer til å bli en kombinasjon av ulike typer angrep, lastebiler, kniver, automatvåpen. Det kan også skje at de kidnapper individer og holder dem som gisler, og halshogger dem og filmer det.»

Ranstorp er ellers opptatt av at jihadistene har bestemte «metoder», «mønstre», men her åpner han for nye voldsscenarioer. Er de hentet fra IS’ «terrormanualer»? Har han forsket seg fram til dem? Eller er Rantorps poeng at IS er tilbøyelige til å finne på nesten hva som helst? I en artikkel fra 2015 sier han det rett ut: «Jeg tror ikke IS har noen sperrer … Det er rett og slett en grusom orgie av drap.» Men når det passer seg, kan Ranstorp også velge å betone jihadistenes rasjonalitet og grandiose planer, som da han forklarte drapene på La Rambla med at IS «vil gjen­erobre Al-Andalus».

Det underlige er at Ranstorp ikke er fremmed for tanken om at terrorisme primært fungerer som et «psykologisk våpen». Han understreker at IS søker å skape «enorm redsel og skrekk». Så hvorfor ser han ikke at hans egne uttalelser har samme funksjon?

bendik.wold@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 29. november 2017 kl. 09.38
Lørdag 23. juni 2018
• Torsdag ble det klart at regjeringen overkjører finnmarkingenes krav om stopp i sammenslåings­prosessen med Troms. I stedet setter kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) ned en fellesnemnd for Troms og Finnmark, der...
Torsdag 21. juni 2018
• «Når Mexico sender sine folk, sender de ikke de beste», sa Donald Trump da han for tre år siden lanserte seg som presidentkandidat i USA. «De tar med seg narkotika. De tar med seg kriminalitet. De er voldtektsmenn. Og noen, antar jeg, er...
Onsdag 20. juni 2018
• Danskene er nå blant de mest EU-positive i Europa, så lenge de får beholde de særskilte forbeholdene overfor unionen. Danmark har tatt forbehold mot å delta i EUs forsvarssamarbeid, euroen, overstatlig rettspolitikk og mot at...
Tirsdag 19. juni 2018
• VG hadde et oppslag lørdag der avisa gjør en stor sak ut av at Aps Anniken Huitfeldt i et møte med amerikanske forsvarsfolk gjorde en morsomhet ut av at Nato-sjef Jens Stoltenberg kunne gjøre comeback som Ap-leder. Aps tidligere...
Mandag 18. juni 2018
• I forrige uke ble det klart at regjeringen åpner for å doble antallet amerikanske soldater som skal være utstasjonert på norsk jord de neste fem årene. En annen side av den stadig tettere tilknytningen til USA, er forventningene til at...
Lørdag 16. juni 2018
• Andelen innbyggere med høyere utdanning har aldri vært høyere i Norge, skriver Kommunal Rapport basert på tall fra Statistisk sentralbyrå. 33,4 prosent av befolkningen over 16 år har nå minst treårig høyere utdanning fra universitet eller...
Fredag 15. juni 2018
• Mímir Kristjánsson skriver i boka «Hva ville Gerhardsen gjort?» at Arbeiderpartiet tidligere så seg selv som en representant for «det store arbeidende folk». Ja, partiet kompromisset med storkapitalen, men kontrakten med velgerne var at...
Torsdag 14. juni 2018
• Topplederne i åtte store statlige selskap fikk til sammen nesten 100 millioner kroner i lønn i fjor. Seks ledere i statlig eide selskaper tjente over ti millioner kroner. Det kom fram i statens eierskapsmelding som ble presentert denne...
Onsdag 13. juni 2018
• Regjeringen går inn for mer enn en dobling av antallet US Marines i Norge, fra 330 til 700 soldater. De skal ikke bare være stasjonert på Værnes i Trøndelag, men også på Setermoen i Indre Troms. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og...
Tirsdag 12. juni 2018
• Det politiske landskapet endrer seg sterkt i flere land. I Sverige, som har riksdagsvalg til høsten, tegnes det nå et bilde av tre nærmest jevnstore partier, Socialdemokraterna, Moderaterna og Sverigedemokraterna. På forrige ukes...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk