Torsdag 9. november 2017
Hva skal vi med terrorister, så lenge vi har terroreksperter?
Eksperten svarer

Magnus Ranstorp heter en mann. Fra sitt kontor ved Forsvarshögskolan i Stockholm svarer han villig vekk på spørsmål om moderne terrorisme. Ofte ringer journalistene fra nabolandet i vest. Denne høsten har han uttalt seg til norske medier om bombingen av politi­huset i Helsingborg, om massakren i Las Vegas, om fremmed­krigere i Raqqa, om «hatpredikanter» i Europa, om lastebilangrepet på La Rambla i Barcelona.

Hva svarer Magnus Ranstorp, når journalistene spør? Ikke sjelden serverer han sitater kort tid etter at et massedrap har funnet sted. Reportere som har nummeret hans i kildelista, kan spare tid ved å skrive ferdig denne setningen før de løfter av røret: «Terrorekspert Magnus Ranstorp mener mye tyder på at det som skjedde i (fyll-inn-navn-på-by-her), var et jihadistisk terrorangrep.» Noen vil huske Ranstorp som mannen som holdt det for «sannsynlig» at al-Qa’ida sto bak bombingen av regjeringskvartalet 22. juli 2011. Sitatet ble publisert på NRKs nettside 68 minutter etter eks­plosjonen. For et par uker siden uttalte han til Expressen at bombingen i Helsingborg «kan ha vært et mulig terrorangrep», en teori som raskt ble lagt død av den lokale politisjefen. Nå etterforskes hendelsen som «et svar på politiets innsats mot kriminelle miljøer».

Det er lov å ta feil, også for terrorforskere. Spørsmålet er hvorfor Ranstorps refleks nesten bestandig er peke på en jihadisme-kobling, selv når kruttrøyken fremdeles driver gjennom gatene og etterforskningen knapt er påbegynt. Det skal sies at han ofte legger inn et forbehold: «Det er for tidlig å uttale seg.» Men så uttaler han seg likevel, om forbindelser som nærmest er assosiative: Den nye hendelsen har «samme metode» som den forrige, eller den «passer […] inn i et overordnet mønster».

At bruk av bil mot folkemasser «står i IS’ terrormanualer», var for Ranstorp en indikasjon på at lastebilangrepet i Nice i fjor måtte være «utført av en jihadist» – som om handlingens form betinger et bestemt ideologisk innhold. Har det slått Ranstorp at formen bare kan være en form, og at det kan være formens suksess som avler «copy cats», mer enn den jihadistiske ideologien?

«Terrorekspertens» paradoks er at han har et symbiotisk forhold til sitt studieobjekt. Magnus Ranstorp er viktig så lenge jihadistene er viktige. Kanskje er det derfor han ofte omtaler IS på en måte som visker ut skillet mellom ekspert­analyse og terroristenes egen retorikk: «De vil bruke spektakulære terrorangrep i Vesten for å komme tilbake, og det vil vi se i overskuelig framtid», advarte Ranstorp etter at IS var drevet ut av Raqqa. «Det kommer til å bli en kombinasjon av ulike typer angrep, lastebiler, kniver, automatvåpen. Det kan også skje at de kidnapper individer og holder dem som gisler, og halshogger dem og filmer det.»

Ranstorp er ellers opptatt av at jihadistene har bestemte «metoder», «mønstre», men her åpner han for nye voldsscenarioer. Er de hentet fra IS’ «terrormanualer»? Har han forsket seg fram til dem? Eller er Rantorps poeng at IS er tilbøyelige til å finne på nesten hva som helst? I en artikkel fra 2015 sier han det rett ut: «Jeg tror ikke IS har noen sperrer … Det er rett og slett en grusom orgie av drap.» Men når det passer seg, kan Ranstorp også velge å betone jihadistenes rasjonalitet og grandiose planer, som da han forklarte drapene på La Rambla med at IS «vil gjen­erobre Al-Andalus».

Det underlige er at Ranstorp ikke er fremmed for tanken om at terrorisme primært fungerer som et «psykologisk våpen». Han understreker at IS søker å skape «enorm redsel og skrekk». Så hvorfor ser han ikke at hans egne uttalelser har samme funksjon?

bendik.wold@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 29. november 2017 kl. 09.38
Onsdag 19. september 2018
• Vladimir Putin og Recep Tayyip Erdogan ble mandag enige om å opprette en demilitarisert sone på 15 til 25 kilometer mellom syriske styrker og Idlib-provinsen i det nordvestlige Syria. Regjerings­styrkene har nå gjenerobret to tredeler av...
Tirsdag 18. september 2018
• Mer enn hvert fjerde barn i Norge, 27 prosent, er ikke med på organiserte fritidsaktiviteter. Det er en økning på 7 prosentpoeng på fem år, viser en undersøkelse Ipsos har gjennomført på vegne av DNB, gjengitt i blant annet Vårt Land i...
Mandag 17. september 2018
• Lørdag var det ti år siden den amerikanske banken Lehman Brothers gikk under i historiens største konkurs. Hendelsen har blitt selve symbolet på finanskrisa som rammet verden hardt i årene etter 2008. Krisa startet i de store...
Lørdag 15. september 2018
• «Dette betyr slutten for internettet slik vi kjenner det», tvitret Fredrick Federley, medlem av Europaparlamentet for det svenske Centerpartiet denne uka. Onsdag vedtok EU-parlamentet et direktiv om opphavsrett som skal sikre at...
Fredag 14. september 2018
• Tidligere SV-leder og nåværende direktør for FNs klimaprogram Erik Solheim opplever turbulens om dagen. FNs internrevisjon ber ham betale tilbake deler av pengene han har brukt på reiser de siste to årene. På 660 dager som FNs klimasjef...
Torsdag 13. september 2018
• Toppledere i Utdanningsetaten i Oslo har levert inn et varsel mot sittende byråd for oppvekst og kunnskap Inga Marte Thorkildsen gjennom Oslo kommunes sentrale varslerordning. Det framgår i en artikkel i Aftenposten i går, hvor varslerne...
Onsdag 12. september 2018
• I morgen legger regjeringens Libya-utvalg fram sin rapport. Den skal være en gjennomgang av den norske sivile og militære innsatsen under operasjonen i Libya, som strakte seg fra 24. mars til 1. august 2011. Utvalget skal se på de norske...
Tirsdag 11. september 2018
Leder for Socialdemokraterna, statsminister Stefan Löfven, framsto nærmest som en seierherre da han holdt takketalen på partiets valgvake i Färgfabriken sør i Stockholm natt til i går. Det til tross for at partiet...
Mandag 10. september 2018
STATS­BORGERSKAPJeg var et barn da jeg kom til Norge sammen med mine foreldre og to søsken i 1990. Vi kom til Norge da Kong Harald var kronprins og flyplassen het Fornebu. Vi kom før to...
Mandag 10. september 2018
• I går gikk svenskene til urnene. Å følge den svenske valgkampen har vært som å følge et togkrasj i sakte film. I flere måneder har det vært klart at Socialdemokraterna styrer mot et krisevalg. Partiet som en gang ble regnet som selve...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk