Torsdag 9. november 2017
Hva skal vi med terrorister, så lenge vi har terroreksperter?
Eksperten svarer

Magnus Ranstorp heter en mann. Fra sitt kontor ved Forsvarshögskolan i Stockholm svarer han villig vekk på spørsmål om moderne terrorisme. Ofte ringer journalistene fra nabolandet i vest. Denne høsten har han uttalt seg til norske medier om bombingen av politi­huset i Helsingborg, om massakren i Las Vegas, om fremmed­krigere i Raqqa, om «hatpredikanter» i Europa, om lastebilangrepet på La Rambla i Barcelona.

Hva svarer Magnus Ranstorp, når journalistene spør? Ikke sjelden serverer han sitater kort tid etter at et massedrap har funnet sted. Reportere som har nummeret hans i kildelista, kan spare tid ved å skrive ferdig denne setningen før de løfter av røret: «Terrorekspert Magnus Ranstorp mener mye tyder på at det som skjedde i (fyll-inn-navn-på-by-her), var et jihadistisk terrorangrep.» Noen vil huske Ranstorp som mannen som holdt det for «sannsynlig» at al-Qa’ida sto bak bombingen av regjeringskvartalet 22. juli 2011. Sitatet ble publisert på NRKs nettside 68 minutter etter eks­plosjonen. For et par uker siden uttalte han til Expressen at bombingen i Helsingborg «kan ha vært et mulig terrorangrep», en teori som raskt ble lagt død av den lokale politisjefen. Nå etterforskes hendelsen som «et svar på politiets innsats mot kriminelle miljøer».

Det er lov å ta feil, også for terrorforskere. Spørsmålet er hvorfor Ranstorps refleks nesten bestandig er peke på en jihadisme-kobling, selv når kruttrøyken fremdeles driver gjennom gatene og etterforskningen knapt er påbegynt. Det skal sies at han ofte legger inn et forbehold: «Det er for tidlig å uttale seg.» Men så uttaler han seg likevel, om forbindelser som nærmest er assosiative: Den nye hendelsen har «samme metode» som den forrige, eller den «passer […] inn i et overordnet mønster».

At bruk av bil mot folkemasser «står i IS’ terrormanualer», var for Ranstorp en indikasjon på at lastebilangrepet i Nice i fjor måtte være «utført av en jihadist» – som om handlingens form betinger et bestemt ideologisk innhold. Har det slått Ranstorp at formen bare kan være en form, og at det kan være formens suksess som avler «copy cats», mer enn den jihadistiske ideologien?

«Terrorekspertens» paradoks er at han har et symbiotisk forhold til sitt studieobjekt. Magnus Ranstorp er viktig så lenge jihadistene er viktige. Kanskje er det derfor han ofte omtaler IS på en måte som visker ut skillet mellom ekspert­analyse og terroristenes egen retorikk: «De vil bruke spektakulære terrorangrep i Vesten for å komme tilbake, og det vil vi se i overskuelig framtid», advarte Ranstorp etter at IS var drevet ut av Raqqa. «Det kommer til å bli en kombinasjon av ulike typer angrep, lastebiler, kniver, automatvåpen. Det kan også skje at de kidnapper individer og holder dem som gisler, og halshogger dem og filmer det.»

Ranstorp er ellers opptatt av at jihadistene har bestemte «metoder», «mønstre», men her åpner han for nye voldsscenarioer. Er de hentet fra IS’ «terrormanualer»? Har han forsket seg fram til dem? Eller er Rantorps poeng at IS er tilbøyelige til å finne på nesten hva som helst? I en artikkel fra 2015 sier han det rett ut: «Jeg tror ikke IS har noen sperrer … Det er rett og slett en grusom orgie av drap.» Men når det passer seg, kan Ranstorp også velge å betone jihadistenes rasjonalitet og grandiose planer, som da han forklarte drapene på La Rambla med at IS «vil gjen­erobre Al-Andalus».

Det underlige er at Ranstorp ikke er fremmed for tanken om at terrorisme primært fungerer som et «psykologisk våpen». Han understreker at IS søker å skape «enorm redsel og skrekk». Så hvorfor ser han ikke at hans egne uttalelser har samme funksjon?

bendik.wold@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 29. november 2017 kl. 09.38
Torsdag 18. januar 2018
• The Guardian hadde tirsdag en sak der det hevdes at Norge uoffisielt sender signaler til Brussel om at Storbritannia ikke bør få en avtale med EU som er bedre enn EØS-avtalen, der Norge som kjent er pålagt å ta inn alle EU-lover på...
Onsdag 17. januar 2018
• I Jeløya-plattformen åpner Høyre, Frp og Venstre for storstilt overføring av offentlig tjenesteproduksjon til private. Flere steder i erklæringen står det at det er viktig å hindre at offentlige bedrifter gis særfordeler som fører til...
Tirsdag 16. januar 2018
«Jeg har vært flyktning, gjest, emigrant og immigrant,» fortalte Helga Hernes i «Fremmed i Norge» (1982). Mot slutten av andre verdenskrig ble hun og hennes familie fordrevet fra sine hjem i Vest-Preussen (den gang...
Tirsdag 16. januar 2018
Sps Trygve Slagsvold Vedum har sagt at de tre samarbeidspartiene, Venstre, Høyre og Frp, får fram det verste hos hverandre. Det er kanskje ikke helt presist, men når det kommer til sentralisering, kommersialisering av...
Mandag 15. januar 2018
• Mange medlemmer i politiske ungdomspartier er svært unge, og flere ungdomspartier har ingen nedre aldersgrense. Er du under 15 år, må foreldrene akseptere medlemskapet, men etter fylte 15 bestemmer ungdommene selv. Det er derfor på sin...
Lørdag 13. januar 2018
• Nå raser det inn med nye saker om uakseptabel oppførsel i kjølvannet av #metoo-kampanjen. I går trakk en fylkesordfører i Hedmark fra Senterpartiet seg, Frps parlamentariske nestleder har gjort det samme, og en framtredende politiker i...
Fredag 12. januar 2018
• Stortingets høring om Christine Meyers avgang som SSB-direktør ble avholdt onsdag, og med det bør saken være avsluttet. Finansdepartementet bør likevel trekke noen lærdommer av hvordan styringsdialogen har fungert. Finansminister Siv...
Torsdag 11. januar 2018
• VG hadde i går en gjennomgang av hvilke sykehus i Norge som gir hjerneinnfarktrammede raskest hjelp, basert på 2016-rapporten fra Norsk hjerneslagregister. Ved slag er det som kjent av svært stor betydning at pasientene kommer raskest...
Onsdag 10. januar 2018
• I dag er det duket for høring om Statistisk sentralbyrå (SSB) på Stortinget. Aftenpostens Trine Eilertsen skriver i den forbindelse at dette handler om uavhengigheten til den nasjonale statistikkprodusenten. Espen Søbye, som selv er ansatt...
Tirsdag 9. januar 2018
Trond Giske trakk seg søndag kveld som nestleder og finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet; en beslutning som også satte tonen for gårsdagens sentralstyremøte i partiet. I det sentrale miljøet på Youngstorget...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk