Klassekampen.no
Onsdag 8. november 2017
En liten korrigering om «militarisering»

japan

Klassekampens reportasje om USA, alliansepolitikk og Øst-Asia på tirsdag var veldig interessant, god og viktig. Det kan imidlertid være på sin plass å moderere utsagnene om Japan.

Statsminister Shinzo Abe ønsker nok ikke å reformere Grunnloven i en «langt mer militaristisk retning». Primært ønsker han å skrive inn i Grunnloven at Japan skal få lov til å forsvare seg og sine allierte. I dag står det nemlig at Japan ikke skal ha militære styrker, og eksistensen av selvforsvarsstyrker er konstitusjonelt akseptable kun under veldig sterke begrensninger.

Man må gjerne mene at det er flott at Japan opprettholder sterke begrensninger på besittelse og bruk av militærmakt, men sett i lys av hva sammenlignbare land tolererer, så er Abes forslag temmelig lite «militaristiske».

Videre kan man stille spørsmål ved om Japan har «enormt store militærbudsjett». Japan har i lang tid benyttet omkring 1 prosent av BNP. Målt som andel av BNP har Japan blant de minste militærbudsjettene i OECD. Nato-landene har mål om å bruke to prosent. Japan er imidlertid en stor økonomi, og har således store budsjett i absolutte tall. Men høyt BNP per innbygger betyr også høyt kostnadsnivå, slik at et budsjett i absolutte tall ikke er direkte sammenlignbart på tvers av land. Dette er en velkjent problemstilling her på berget også.

Til slutt: hvis man følger japanske og norske sikkerhetspolitiske debatter får man øye både på ting vi tar for gitt i Norge, og hvor sterke begrensninger japanerne legger på sine selvforsvarsstyrker. Japan begrenser sine offensive militære kapasiteter, selv om det er godt kjent at kapasiteten til å treffe motstanderen kan avskrekke motstanderen til fredelig oppførsel. Japanerne diskuterer hvorvidt, og i så fall under hvilke betingelser, Japan kan bruke militærmakt til å forsvare allierte som er truet. De er svært skeptiske til å bidra til internasjonale invasjoner. At det finnes politiske krefter i Japan som vil utvide handlingsrommet i sikkerhetspolitikken vitner ikke nødvendigvis om «militarisering», kun at de ønsker å være litt mer som land som Norge.

petter.y.lindgren@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 29. november 2017 kl. 09.31

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk